Tegner, grafiker, maler og forfatter. Foreldre: Tannlege Halvor Georg Theodor Moe (1826–77) og Hansine Constance Halling (1823–1913). Gift 22.6.1897 med Inger Møller (31.10.1868–12.9.1954), datter av pianofabrikant Frederik Albert August Møller (1839–1917) og Ida Alvine Schmidt (1841–1921). Søstersønn av Honoratus Halling (1819–86).

Louis Moe var opprinnelig norsk, men virket i Danmark hele sitt voksne liv. Han var først og fremst tegner og grafiker og best kjent for sine mange bokillustrasjoner, især til barnebøker. På dette området har han omtrent samme status i Danmark som Theodor Kittelsen i Norge og Elsa Beskow i Sverige. En annen og mindre kjent side av hans kunst hører imidlertid hjemme i den europeiske symbolisme, ofte med erotisk-dekadente motiver.

Louis Moe vokste opp i Arendal i en kunstnerisk begavet familie, og han tegnet under hele oppveksten. Faren ønsket at gutten skulle studere, men han selv ønsket å bli billedkunstner. Moe var elev av Julius Middelthun ved Den kgl. Tegneskole i Christiania, antakelig 1874–75. 1875 drog han til København, hvor han først fikk tegneundervisning av billedhuggeren Carl Peters. 1876–82 studerte han ved kunstakademiet, bl.a. under malerne Frederik Vermehren og Jørgen Roed. Han fikk undervisning ved Laurits Tuxens malerskole 1882–83.

Etter utdannelsen bestemte Moe seg for å bli i Danmark, hvor han hadde familieforbindelser. Senere giftet han seg der og fikk dansk statsborgerskap 1919. Han opprettholdt kontakten med hjemlandet og tilbragte somrene på sin gård Juveland i Vrådal i Telemark.

Moes malerier var konservative og akademiske. Frisen Havet bringer Arendal sine rikdommer (1882), allegorisk fremstilt med skuter, Neptun og havfruer, var tiltenkt rådhuset i Arendal. Et par andre malerier hentet motiv fra norrøn mytologi.

Imidlertid var det ikke maleri, men tegnekunst, og etter hvert også grafikk, som Moe konsentrerte seg om. De første illustrasjoner han tegnet var til Oldemoders Fortælling om Nordens Guder (1890). I årene som fulgte hadde han stor suksess med en rekke illustrasjoner til barne- og eventyrbøker, deriblant hans egen serie Moes billedbøger. De fleste av disse barneboktegningene er preget av art nouveau-stilens klare linjeføring. De er tidstypiske, og minner om Walter Crane i Storbritannia og Elsa Beskow i Sverige. Andre illustrasjoner er mer realistiske, utført som pennetegninger. Moe illustrerte også norske forfattere, som Knut Hamsun og Vilhelm Krag, og en svensk utgave av Asbjørnsen og Moes folkeeventyr.

Rundt 1900 begynte Moe å arbeide med grafikk, og han lærte å radere av Carl Bloch og senere litografisk teknikk av Alfred Jacobsen. Hans tegninger og grafiske blad fra de første tiårene av 1900-tallet av troll, havfruer, djevler og andre fantasiskapninger fikk et burlesk og til tider humoristisk preg. Her må hans kjennskap til Theodor Kittelsen og de andre norske eventyrtegnerne ha spilt en rolle, men en viktig innflytelse var også senromantikeren Arnold Böcklin. Fra 1910- og 1920-årene finnes en rekke arbeider påvirket av symbolismens kunstnere, især Max Klinger. Vi ser dette i raderingen Eve, la Mort et les races passées (1920). Moes bilder av nakne kvinner i selskap med dyr, dødninger eller monstre har en undertone av betent erotikk, som man også finner i den europeiske symbolisme.

Rundt 1930 tok Moe opp sin interesse for norrøn mytologi i bøker som han både skrev og illustrerte: Ragnarok (1929) og Valkyrjen (1931). Stemningen er melankolsk, og krig og kamp fremstilles som destruktivt; bøkene er tydelig preget av samtidens politiske situasjon.

Som tegner og grafiker var Louis Moe en meget raffinert kunstner. Hans verk er svært variert og følger de skiftende stiler og retninger i kunsthistorien. Motivene er ofte fantasifulle skikkelser fra eventyr og mytologi. Han var i samtiden meget populær blant publikum, og selv om han i ettertid delvis har vært oversett av kunsthistorikere og -kritikere, har han alltid hatt en plass i det danske folks hjerte.

  • Moes verk finnes hovedsakelig i Danmark: Papir: Statens Museum for Kunst, København; Kunstindustrimuseet, København; Vejle Kunstmuseum, Vejle; flere andre danske museer. I Norge: Papir: Louis Moe Galleriet, Vrådal (Kviteseid kommune); Blaafarveværket, Modum; Drammens Museum; NG

    Maleri

  • Havet bringer Arendal sine rikdommer, 1882, Aust-Agder-museet, Arendal

    Raderinger (et utvalg)

  • Bjørnen og Døden, 1900
  • Valpurgis-Morgen, 1908
  • Eve, la Mort et les races passées (Eva, døden og de forgangne slekter), 1920
  • Kæmpende Satyrer, 1922

    Litografier (et utvalg)

  • Skønhedet afvæbner Kritikken, 1911
  • Bakkantinde, Bjørn og Havuhyre, 1916

    Egne illustrerte bøker

  • Billedbøger, 10 bd., København 1898–1905 (og senere utg.)
  • Langt, langt bort i Skoge! Stemninger og Vilddyrhistorier, Kristiania 1904 (faksimileutg. 1999)
  • Min egen billedbog, København 1919
  • Ragnarok, en billeddigtning, København 1929
  • Valkyrien. Romantisk billeddigtning, København 1931

    Bokillustrasjoner (et utvalg)

  • S. Tvermose-Thyregod: Oldemoders Fortælling om Nordens Guder, København 1890
  • J. Krohn: Eventyret om Hans og Grethe, København 1892
  • N. Rolfsen: Lesebog for folkeskolen, Kristiania 1892–95
  • Saxo Grammaticus: Danmarks Krønike, København 1896–98 (faksimileutg. 1975)
  • J. H. Wessel: Udvalgte Skrifter, København 1898
  • E. Schøyen: Harald Hardraade, Kristiania 1899
  • K. Janson: Middelalderlige Billeder; København 1901
  • K. Hamsun: Sværmere, København 1904
  • L. Holberg: Peder Paars, København 1912
  • H. C. Andersen: Eventyr, København 1926
  • S. Lagerlöf: Nils Holgerssons forunderlige reise, Oslo 1927
  • A. Oehlsenschläger: Ørvarodds Saga, København 1930
  • P. Chr. Asbjørnsen og J. Moe: Norske Folke-Eventyr, Stockholm 1936
  • dertil illustrasjoner i en rekke magasiner
  • L. Moe: Min egen billedbog, København 1919
  • Fortegnelse over Louis Moe's grafiske arbejder, København 1924
  • B. Moe og K. Flor: Louis Moe og hans kunst, København 1949
  • S. Schultz.: biografi i Weilbachs kunstnerleksikon, bd. 2, København 1949
  • d.s.: biografi i DBL3, bd. 9, 1981
  • S. Hagemann: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • J. O. Hansen: “Hvad mænd drømmer om!”, utstillingskatalog Vejle Kunstmuseum, Vejle 1985
  • H. E. Nørregård-Nielsen: biografi i Weilbach. Dansk kunstnerleksikon, bd. 5, København 1995
  • A. Høvik: “Kunstneren Louis Moe 1857–1945. Hans tilhørighet til 'gamle Arendal'. Hans kunst”, i Sånn var det. Arendal historielag årbok 3, 1997
  • G. Mandt: “Eventyrteiknaren Louis Moe (1857–1945), gløymd, men hugsa i Vrådal”, i Årbok for Telemark 1997, s. 33–42
  • Relieff (brent leire) av Jakob Fjelde, ca. 1880
  • Selvportrett (blyanttegning), 1885; gjengitt i Louis Moe og hans kunst (se ovenfor, avsnittet Kilder), 1949, s. 13
  • Portrett av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt sst., s. 5