Litograf og portrettmaler. Foreldre: Ukjente. Gift; hustruens navn, fødsels-/dødsår og foreldre er ikke kjent.

Louis Fehr hadde en omflakkende tilværelse bak seg, med opphold i både Danmark og Sverige, før han høsten 1822 kom til Christiania og etablerte Norges første litografiske trykkeri. Han var virksom her i landet i bare to år, men la likevel grunnlaget for det som i løpet av 1800-tallet skulle bli en blomstrende bransje.

Fehr var opprinnelig utdannet tegner og portrettmaler, men hadde tidlig lært seg å beherske den litografiske trykkemetoden. Metoden, som også ble betegnet som steintrykk, var oppfunnet av Alois Senefelder 1798. Denne pionertiden for den litografiske virksomheten var preget av økonomisk usikkerhet og stadige forsøk på å forbedre både trykkmetode og utstyr.

1816 ble Fehr kalt til København for å arbeide i et litografisk verksted som var blitt startet av Carl Lose og Heinrich Wenzler noen år tidligere. Men allerede året etter forlot han København og drog til Stockholm. Sammen med sønnen Gottlieb Louis Fehr (1800–55) og boktrykker Johan C. Müller søkte han om tillatelse til å bo og arbeide i Sverige. Søknaden ble innvilget, og våren 1818 ble trykkeriet Fehr & Müller etablert. Firmaet hadde imidlertid vanskeligheter med driften og 1819 trakk Fehr seg ut av virksomheten. I de følgende årene hadde han København som hovedbase, avbrutt av enkelte opphold i Tyskland og Sverige.

Bakgrunnen for at Louis Fehr og sønnen Gottlieb i oktober 1822 reiste til Christiania, var bl.a. den voksende næringsvirksomheten i byen. Byens bedrifter hadde behov for forretningstrykksaker av ulike typer, f.eks. brevark, fakturaer, veksler og konossementer. I tillegg ser vi av firmaets annonser at de kunne tilby etiketter, billetter og “Liigkort til Par ved Begravelser”.

En medvirkende årsak var også universitetets behov for å utgi vitenskapelige publikasjoner med gode illustrasjoner. Mye tyder på at Fehr ble “animert til å nedsette sig” i hovedstaden av professorene Gregers Fougner Lundh og Christopher Hansteen. Disse gav bl.a. ut tidsskriftet Nyt Magazin for Naturvidenskaberne, hvor plansjene var litografert av Fehr.

L. Fehr & Søn etablerte raskt sin virksomhet i Christiania. Allerede november 1822 annonserte de sitt første trykk, Professor Hansteens Portrait i Steentryck. Portretter av samtidens kjente menn ble også i fortsettelsen en del av deres produkttilbud. Dette gav samtidig Fehr anledning til å bruke sine ferdigheter som portrettør. Firmaet kunne også tilby litograferte landskapsbilder og blomsterbilder. Noen av disse ble produsert som fortrykk til bruk av Fehrs tegne- og malerelever.

Et av fortrinnene til den litografiske trykkmetoden var at trykkeren ikke benyttet seg av ferdiglagde typer og klisjeer. Trykkbildet ble tegnet direkte på den litografiske steinen, dermed ble det både enkelt og billig å produsere f.eks. noteark og kart med denne metoden. Firmaet startet umiddelbart med å produsere notetrykk, og var en viktig bidragsyter til å gjøre nye og klassiske musikkstykker lett tilgjengelige.

Oppdragsmengden det første året var så stor at firmaet søkte om lån for å utvide virksomheten. Dette ble innfridd, og høsten 1823 kunne L. Fehr & Søn annonsere at de hadde fått en større steinpresse, og at de i tillegg også kunne tilby kobbertrykk.

Louis Fehr var imidlertid en rastløs vandrer, som ikke slo seg til ro i Christiania. Allerede høsten 1824 forlot han byen og drog tilbake til Tyskland. Resten av hans liv mangler det opplysninger om. Gottlieb Fehr ble værende i Norge og drev virksomheten frem til sin død 1855. Han ble etterfulgt av sin sønn Carl Louis Fehr (f. 1828), som imidlertid gikk konkurs 1869. Firmaet ble senere overtatt av Peter Martin Eggen Bye, og ble drevet under navnet P. M. Bye & Co. frem til 1980-årene.

    Litografiske portretter (et utvalg)

  • Christopher Hansteen (etter Fehrs egen tegning), 1822
  • Anna Colbiørns Dtr. Arneberg (etter tegning av Johannes Flintoe basert på et maleri fra 1701), 1823
  • Jens Rathke, u.å
  • W. P. Sommerfeldt: “Norges første lithografiske anstalt”, i Boken om bøker, bd. 2, 1927
  • H. Grevenor: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
  • H. Holager: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • I. Magnusson: Litografien 200 år, Stockholm 1996, s. 35–37
  • J. G. Johnsen: Steinene taler, Stavanger 1998, s. 28–31

    Kunstneriske portretter

  • Selvportrett, u.å.; p.e.; gjengitt i Boken om bøker, 1927, s. 17