Skuespiller og instruktør. Foreldre: Typograf Ragnvald Andreas Lindtner (1879–1966) og Thea Johanne Olsen (1884–1973). Gift 2.10.1943 med resepsjonist Anna Elisabeth (Anne-Lisbeth) Øfstegaard (21.12.1915–), datter av bestyrer Aksel Øfstegaard (1884–1972) og Anna Elisabeth Gjertsen (1884–1918).

Lothar Lindtner var en av 1900-tallets bærende krefter ved Den Nationale Scene i Bergen. I perioden 1925–97 spilte han her over 250 roller og instruerte rundt 25 skuespill, deriblant flere barnekomedier.

Lindtner vokste opp i Bergen som nest yngst i en søskenflokk på 7. I hans hjem ble fellesskap og rettferdighet satt høyt, foreldrene var radikale og temperamentsfulle, begge deler egenskaper som sønnen har videreført. Det var den 12 år eldre søsteren Randi som fikk ham inn på de “skrå bredder”: 1925 spilte han i Reisen til julestjernen.

Han tok ingen formell skuespillerutdannelse, men leste Peer Gynt med Hans Jacob Nilsen og lærte seg å steppe på frk. Brynhildsens danseskole. Den egentlige debuten kom 1935, året etter at han tok middelskoleeksamen, i rollen som Anders i Flukten til Kina av Henny Skjønberg. Rollen som Henrik i Den politiske kandestøber 1941 regnes som Lindtners gjennombrudd og førte til at han endelig fikk fast ansettelse på Den Nationale Scene (DNS), som har vært hans arbeidsplass bare avbrutt av noen sesonger ved Trøndelag Teater (1946–48 og 1978–81), Edderkoppen Teater i Oslo (1959–61) og Sogn og Fjordane Teater (1987). Han har etter hvert spilt nærmere 20 Holberg-roller, bl.a. Erasmus, Jacob og Per Degn i Erasmus Montanus og Oldfux og Leonard i Den stundesløse.

Operaene reddet teateret under den annen verdenskrig, og etter intensiv sangundervisning var Lindtner klar for roller i bl.a. La Bohème, Trubaduren og Carmen. Sangstemmen fikk han også god bruk for i operetter og musikaler, som grev Boni Kanscianu i Czardasfyrstinnen, baron Zeta og Njegus i Den Glade Enke, Leopold i Sommer i Tyrol og konferansieren i Cabaret.

Lindtner var en av de få som har jobbet med Nordahl Grieg i hans samtid, og han hadde stor respekt for dikterens tanker og synspunkter. Han var for ung til å være med i oppsetningen av Vår ære og vår makt 1935, men 1937 og 1952 spilte han Maurice i Nederlaget, og senere har han spilt Gustave Courbet 1970 og Delescluze 1994. Han har derved spilt i alle DNS' oppsetninger av stykket. 1976 spilte han Vingrisen i Vår ære og vår makt.

I en viss forstand var Lindtner en atypisk bergenser – ingen munnrapp tjuagutt med sans for freidig og selvnytende skryt, og ikke hadde han gått i buekorps. Han gav likevel liv til flere erkebergensere, bl.a. i revyer med visen om “Bauekorpsgutten”, som Elias i Gamle Winckels testamente av Øivind Bolstad og Bøschen i Hans Wiers-Jenssens bergenskomedie Jan Herwitz. Han sang også inn to plater med bergensviser.

Stor fantasi, innsikt og forvandlingskunst viste han i shakespeareskikkelser som Puck, Fest og fyrsten av Aragon, og av komedieklassikerne spilte han bl.a. Meisel og Klinke i Den spanske flue (som han også regisserte), Willie Clark i Sunshine Boys og Nils og Lasse Østermann i Brødrene Østermanns huskors. Selv betegnet han rollen som Jerry i The Zoo Story av Edward Albee som noe av det beste han hadde gjort, og sine største kunstneriske suksesser opplevde han i karakterroller som Victor i Prisen og Loman i En handelsreisendes død, begge av Arthur Miller, og som Arbeider XX i Emigrantene av Sławomir Mrożek.

Lindtner feiret sitt 50-årsjubileum som skuespiller med rollen som James Tyrone i Lang dags ferd mot natt av Eugene O'Neill med sin sønn Lasse Lindtner i rollen som Edmund. Våren 1987 ble han pensjonist, men han fortsatte å glede publikum i flere roller. 75 år gammel spilte han Tippe Tue og Kjøpmann Munthe i Gunnar Staalesens 8 timers dramatisering av Amalie Skrams Hellemyrsfolket. Hans over 60 år lange skuespillerkarriere ble avsluttet med rollen som John i Løvet i Vallombrosa av Lars Norén.

Lindtner spilte i nærmere 80 radioteateroppsetninger og instruerte fem, og han medvirket i et titall norske filmer og et par oppsetninger for Fjernsynsteatret. Han var et teatermenneske på sin hals og mente at det først er på scenen skuespillerutdannelsen begynner.

Lothar Lindtner ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1982 og ble bl.a. hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull og Bergen Teaterforenings Pernillestatuett.

    Plateutgivelser

  • Kjenner dokker madam Felle?, bergensviser med Lothar Lindtner og Rolf Berntzen, 1977
  • Engler med paraply, bergensviser av Svend Svendsen med Lothar Lindtner, Wenche Kvamme, Rhine Skaanes og Randolf Walderhaug, 1986
  • K. Nygaard og E. Eide: Den Nationale Scene 1931–76, 1977
  • HEH 1984
  • TFL,1991
  • A. H. Madsen og A. S. Svendsen: Lothar Lindtner. Kunstner og karakter, Bergen 1997

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Kåre Øyjord, 1986; Den Nationale Scene, Bergen