Lokalhistoriker. Foreldre: Gårdbruker Amund Andersen Berge (1827–68) og Anne Kirstine Sørensdatter (1822–70). Gift 1886 med Albertine Johanne Andresen (1862–1923), datter av jekteskipper Per Andresen.

Lorens Berg la med sine mange bygdebøker grunnlaget for den lokalhistoriske forskning i Vestfold.

Berg vokste opp i Kodal i Andebu. Han mistet foreldrene tidlig, og ble, i likhet med sine søsken, “satt bort”, og var bl. a. gjetergutt på gårder i hjembygda. Men unggutten hadde gode evner; den lokale bonderederen Karl Nilsen skjønte dette og hjalp ham frem. Etter konfirmasjonen ble Lorens sendt til sjøs på en av Nilsens skuter. Men livet på sjøen lå ikke for ham. Nilsen lot i stedet gutten gå på amtsskolen i Hedrum. Derfra gikk det videre til Asker Seminarium. Her utmerket Lorens Berg seg med beste karakter ved eksamen 1881. Fra Asker kom også hans hustru, den jevngamle Albertine Andresen.

Etter eksamen arbeidet Berg som lærer på Tjøme til 1891, da han vendte tilbake til Kodal og var lærer på Prestbøen skole. Det går ennå frasagn om den driftige læreren, Venstre-agitatoren og den ivrige foreningsmannen i ungdoms- og avholdslag. Som kirkesanger fikk han også utfolde seg. Han organiserte sangkor, og han var en mye benyttet leilighetsdikter og forteller. Likevel slo han seg ikke til ro som “åndshøvding” på Prestbøen. 1899 flyttet han til Kristiania, der han fikk stilling som lærer på Lilleborg skole.

I hovedstaden følte han seg aldri helt hjemme. Lokalhistorien var inspirasjonskilden; det var bygdene i Vestfold som opptok ham. Men de viktige arkiver og bibliotek lå i Kristiania. Her kunne han fordype seg, og snart kom den første i en lang rekke av bygdebøker, Andebu – en vestfoldbygds historie i 1600-aarene (1905). Svennestykket ble en prøve på hvor langt arkivstoffet kan tøyes på mikronivå. I forordet redegjorde han nøkternt for metode og siktemål: Gårdshistorie, eiendomsforhold og dagligliv er det sentrale. Berg lanserte med dette et program for videre forskning, et program som han siden fulgte nøye.

Sammen med universitetsforskerne Yngvar Nielsen og Oscar Albert Johnsen (begge med tilknytning til Vestfold) laget han en plan om å bruke det gamle Brunla len som prøvedistrikt. Berg fikk tildelt bygdene, Johnsen byen(e), og Nielsen skulle samle trådene i en helhetsbok. Bare Lorens Berg kom (sammen med utvalgte spesialister) til å fullføre sin del av oppgaven: I årene 1911–20 kom bøkene om Brunlanes, Hedrum, Tjølling, Sandeherred og Tjømø. Planen ble utvidet, og Berg fortsatte inn i Tunsberg len, med Nøtterø (1922). Han rakk nesten å fullføre sitt verk om Stokke før han døde 1924. Boken kom ut posthumt 1928.

Helt anerkjent av samtiden som historiker i vitenskapelig forstand ble Lorens Berg ikke. Hans innsats for å kartlegge eiendomsforholdene i Vestfold i tidsrommet 1650–1700 vakte imidlertid bred anerkjennelse. Artikkelen Om Jordegodsets Fordeling i Brunla len ble trykt i Historisk Tidsskrift 1909 og kom til å danne basis for videre lokalhistorisk arbeid.

Lorens Berg har vært høyt skattet i lokalmiljøet. En nær venn, billedkunstneren Hans Holmen, illustrerte bygdebøkene, og laget også en statue av Berg, som ble avduket på Prestbøen i Andebu 1953. Like før sin død ble Lorens Berg utnevnt til det første æresmedlem i Vestfold Historielag.

  • Gaardnavnes oprindelse i Hedrum, Kvælle, Hvarnæs, Lardal, Tjølling og Brunlanæs, Larvik 1901
  • Andebu – en vestfoldbygds historie i 1600-aarene, 1905
  • Gaarden Aker i Sem. En gaardshistorie, i HT 1909, s. 232–251
  • Om Jordegodsets Fordeling i Brunla len (det senere Larvik Grevskab) omkring 1650 og 1700, i HT 1909, s. 175–203
  • Om Jordegodsets Fordeling i Tønsberg Len (det senere Jarlsberg Grevskab) i 1650 og 1701, i HT 1909, s. 33–66
  • Brunlanes. En bygdebok, 1911
  • Hedrum. En bygdebok, 1913
  • Arbeidsveiledning i lokalhistoriske undersøkelser for begyndere, 1914
  • Tjølling. En bygdebok, 1915
  • Sandeherred. En bygdebok, 1918
  • Tjømø. En bygdebok, 1920
  • Nøtterø. En bygdebok, 1922
  • Stokke. En bygdebok, fullført av Ø. Berg og N. Hals, 1928
  • O. A. Johnsen: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • d.s.: “Lorens Berg”, i Vestfoldminne 1924, s. 85–86
  • A. Gallis: “Tale ved avsløringen av monumentet over Lorens Berg”, i Vestfoldminne 1953, s. 23–27
  • E. Eriksen: “Vestfold Historielag gjennom 50 år”, i Vestfoldminne 1973, s. 5–41

    Kunstneriske portretter

  • Byste (gips) av Jacob Næss, 1922; Vestfold Fylkesmuseum, Tønsberg
  • Byste (bronse) av Carl E. Paulsen, 1925; ved Kodal kirke, Andebu
  • Statue (helfigur, granitt) av Hans Holmen, 1953; Prestbøen, Andebu