Sjøoffiser. Foreldre: Skipsfører og skipsreder Erik Olsen (1844–1930) og Thora Caroline Andreassen (1855–1937). Gift 1937 i Bergen med Mary Welding (f. 1898). Navneendring til Welding Olsen.

Leif Welding Olsen vil bli husket som den første norske falne under det tyske angrepet på Norge april 1940. Kaptein Welding var sjef på bevoktningsfartøyet Pol III og var den som først oppdaget den tyske marinestyrken som hadde kurs for Oslo natt til 9. april 1940. Han kan dessuten stå som representant for de mange vernepliktige offiserer som ble innkalt til nøytralitetsvakt i perioden september 1939 til april 1940.

Leif Olsen, som han opprinnelig het, vokste opp i Horten. Etter vanlig skolegang gikk han på Sjøkrigsskolen i byen og ble offiser 1. oktober 1917. Under den første verdenskrig tjenestegjorde han i nøytralitetsvakten, først på panserskipet Eidsvold, deretter på torpedodivisjonsskipet Valkyrien. Han gikk ut av aktiv tjeneste i marinen 1918, ble vernepliktig premierløytnant 1920 og vernepliktig kaptein 1939.

Etter at han gikk ut av marinen, seilte Welding Olsen som styrmann i handelsflåten, samtidig som han var hjelpelærer ved sjømannskolene i Bergen og Sandefjord. Han tjenestegjorde som skipssjef ved Oslofjorden bevoktningsavdeling under nøytralitetsvakten 1939–40. Avdelingen var stasjonert i Tønsberg og bestod av 11 fartøyer, en blanding av små båter fra marinen og innleide sivile. Weldings Pol III var en gammel hvalbåt. Avdelingens oppdrag var å patruljere grensen for Oslo krigshavn – linjen Hvaler–Torbjørnskjær–Ferder–Tønsberg Tønne – i henhold til sjøkrigsretten og den norske nøytralitetsinstruksen.

Sent på kvelden 8. april 1940 hadde sjøforsvarsledelsen mottatt urovekkende meldinger om tysk marineaktivitet og hadde skjerpet beredskapen. Denne natten var fire fartøyer på patrulje langs ytre bevoktningslinje mellom Hvaler og Svenner. Pol III hadde ansvaret for strekningen mellom Torbjørnskjær og Ferder. Observasjonsforholdene var vanskelige med svakt måneskinn, dis, sørvestlig bris og en del skvalpesjø.

Rundt klokken 2300 seilte Pol III østover i retning Torbjørnskjær da man oppdaget mørklagte fartøyer på kryssende kurs. Welding Olsen gav ordre om å løsne varselskudd med 76 mm-kanonen i henhold til nøytralitetsinstruksen og forberedte seg deretter på praiing. Pol III støtte kort etter sammen med den tyske torpedojageren Albatross, som hadde i oppgave å ta seg av det norske bevoktningsfartøyet. Deretter sendte Pol III opp et hvitt og to røde lys for å varsle at fremmede krigsskip trengte inn i Oslo krigshavn. I kaoset som fulgte etter sammenstøtet åpnet Albatross mitraljøseild mot det norske bevoktningsfartøyet, og Welding Olsen ble truffet i benet. I forbindelse med at mannskapet skulle gå i livbåten, inntraff flere uhell, og den sterkt skadede Welding Olsen druknet under aksjonen.

Leif Welding Olsen ble post mortem tildelt St. Olavsmedaljen med eikegren, Krigsmedaljen. 8. mai 1950 ble det avduket en statue av ham i hjembyen Horten.

  • Våre falne, bd. 2, 1950, s. 4–5 , bd. 3, 1950, s. 518
  • E. A. Steen: Norges sjøkrig, bd. 1–2, 1954
  • Sjømilitære Samfunds kalender, Horten 1964
  • Statue (bronse, helfigur) av Carl E. Paulsen, 1950; Horten
  • Maleri (halvfigur), 1951; Marinemuseet, Horten