Arkitekt. Foreldre: Kjøpmann Georg H. Grung (1861–1932) og Anna Sofie Kuhnle (1864–1935). Gift 1920 med Hjørdis Grace Lehmann (2.12.1895–1988), datter av kjøpmann Harald Martin Lehmann (1863–1947) og hustru Inger (f. 1871). Far til Geir Lehmann Grung (1926–89).

Leif Grung var blant de ledende arkitektene i Bergen i 1920- og 1930-årene, og han fremstod som den mest eksperimenterende og fremtidsrettede med stadig nye ideer om rasjonelle bygningsmetoder. I sine beste verk var han en kompromissløs modernist, og han etterlot seg en rekke kunstnerisk høytstående arbeider.

Grung ønsket å bli billedkunstner. Etter examen artium 1911 studerte han grafikk og malerkunst i Kristiania 1912–14 og var bl.a. elev av Christian Krohg. Deretter – angivelig etter et kompromiss med faren – studerte han arkitektur ved Tekniska Högskolan i Stockholm og tok eksamen der 1920. Etter en studiereise i Italia og praksis som arkitektassistent i Sverige, bl.a. hos Gunnar Asplund, startet han eget arkitektkontor i hjembyen Bergen 1923.

Grung markerte seg som en arkitekt som var svært åpen for nye impulser utenfra. Det gjaldt både rasjonelle byggemetoder og de internasjonale stilene nyklassisismen og modernismen. Han fikk snart store byggeoppgaver, og Mowinckel-gården i Olav Kyrres gate i Bergen er ytre sett i tidens nyklassisistiske mote, men samtidig et teknisk avansert bygg med bærende betongsøyler. Grung engasjerte seg tidlig i sosial boligbygging og arbeidet med å skaffe gode, selvstendige boliger til alle de husløse etter bybrannen 1916. På Nymark fikk han 1923–29 bygd 180 boliger, vesentlig rekkehusleiligheter, med rasjonelle og billige byggemetoder i en stram, klassisistisk stil.

1926 hadde Grung vært i Amerika og kom hjem med cowboyhatt og nye ideer. I Fridalsveien bygde han hus til sin egen familie, enkelt og rasjonelt og inspirert av amerikanske bungalower. I planformen har samtidig det lille huset klare forbilder i romerske atriumshus.

Fra slutten av 1920-årene ble Grung en konsekvent forkjemper for den internasjonale modernismen. Han fikk i oppdrag å tegne en rekke enkeltvillaer og hele villaområder, der han fikk utfolde sine rike organisatoriske evner. Han var Bergens mest benyttede arkitekt i annen halvdel av 1930-årene. I de fleste av disse anleggene viste han klar innflytelse fra internasjonal modernisme og spesielt Le Corbusier. Han tegnet flate tak og store utsiktsvinduer, som f.eks. i villaområdet Jægers Minde på Hegreneset. Den samme påvirkningen preger hans mange villaer for de “mer bemidlede” i Tveiteråsskogen i daværende Fana.

Gjennom en rekke foredrag, avis- og tidsskriftartikler argumenterte han mot den såkalte bergensskolen, arkitektkolleger som i større grad lot seg inspirere av den eldre vestlandsarkitekturen. I villaer på Bellevue viste han allikevel en “mykere” funksjonalisme. Her er en rekke villaer med bratte tak og smårutede vinduer, en stil som lå nærmere bergensskolen.

1936 tegnet Grung to viktige bygg i Bergen sentrum, Kalmarhuset og Blaauw-gården. Kalmarhuset er en høy leiegård, skulpturelt satt sammen av geometriske hovedformer – rektangel, skive, sylindersegmenter og ellipsedeler. Øverst kneiser tårnformer som umiddelbart gir assosiasjoner til et av den moderne tids tekniske vidundre: kommandobroen på en amerikadamper. Blaauw-gården, som består av en forretningsdel og en lagerdel mot Vågen, er en både rasjonell og artistisk komposisjon som klart bryter den tradisjonelle bryggeformen. Den fikk Houens fonds pris 1949.

Leif Grung var en feiende flott fyr, utadvendt og frittalende, kunst- og musikkglad.

    Byginger (et utvalg)

  • Småhusbebyggelse på Nymark, Bergen, 1923–29
  • Mowinckel-gården, Olav Kyrres gate 9, Bergen, 1924–25
  • Fridalens bungalow-bebyggelse, Bergen, 1927–30
  • Jægers Minde, villaer, Hegreneset, Bergen, 1930–37
  • villabebyggelse på Tveiteråsen, Bergen, 1933–39
  • Blaauw-gården, C. Sundts gate 1, Bergen, 1936
  • Kalmarhuset, Jon Smørs gate 11, Bergen, 1936
  • Se også oversikt i Grungs biografi i NKL, bd. 1, 1982, s. 797–798
  • H. Holager og Å. M. Torvanger: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • P. J. Nordhagen: “Leif Grungs funksjonalistiske villaer”, i Arkitektur i Norge 1993, s. 96–103
  • I. L. Pedersen og T. H. Valen: “Leif Grung. En funksjonalist i Bergen”, ibid., s. 74–95