Embetsmann. Foreldre: Godseier, stiftamtmann Henrik Ottesen Lindenov (1602–73) og Beate Christoffersdatter Ulfeldt (1610–76). Gift 9.6.1685 med Deliane Lützow (9.11.1659–10.10.1690), datter av amtmann Hugo von Lützow (1617–93) og Ide Rosenkrantz (1639–66).

Laurids Lindenov var medlem av den gamle adel, men fungerte utmerket som embetsmann etter systemskiftet 1660. Han er mest kjent for sitt arbeid i to større kommisjoner og for sitt dramatiske endelikt.

Lindenov tilhørte en sønderjysk uradelsslekt, og han er et godt eksempel på at denne adelen ikke alltid ble satt til side etter at eneveldet ble innført 1660. Faren eide godset Øvedskloster i Skåne, men da denne provinsen ble svensk, var det vanskelig for den danske adel å sitte med eiendommer der. Øvedskloster ble derfor solgt 1666.

Den tradisjonelle utdannelse for en ung adelsmann innbefattet en lengre studie- og dannelsestur i Europa, og Lindenov oppholdt seg lenge utenlands. Dette gjorde at han behersket en rekke fremmede språk. Etter at han vendte hjem, gikk han inn i hofftjeneste og var fra 1662 hoffjunker hos kong Christian 5. Fra 1667 var han kammerherre hos kongens søster, hertuginne Frederikke Amalie av Holstein-Gottorp. Under krigen mot Sverige 1676 var Lindenov krigskommissær i Skåne.

Lindenov kom til Norge 1681 som amtmann over Bergenhus amt. Inntektene av embetet som stiftamtmann var overdratt til kongens uektefødte sønn, greve Christian Gyldenløve, og Lindenov var fungerende stiftamtmann. Han var også assessor i overhoffretten, men deltok lite i rettens arbeid, da han konsentrerte seg om sin øvrige embetsførsel.

Som amtmann deltok Lindenov bl.a. i to viktige kommisjoner. 1685 ble han, sammen med amtmann Lilienskiold i Finnmark, rådmann Zacharias Andersen i Bergen og bergenskjøpmannen Herman Schultz, satt til å undersøke de mange klagene som var innsendt vedrørende bergensernes handel i Finnmark. Kommisjonen avdekket en rekke overgrep, men fant ikke noe klart alternativ til den måten handelen ble drevet på. Kommissærene reiste fra Vadsø til Loppa, med stopp på alle tingsteder imellom. De utførte et samvittighetsfullt arbeid og utferdiget flere foreløpige anordninger. Disse ble undertegnet av Lindenov og lagmannen på Steigen, Christen Munchsgaard. Kongen approberte anordningene, og disse dannet delvis grunnlaget for en ny oktroa (bestemmelse) som regulerte forholdene i Finnmark. På vei sørover utferdiget kommisjonen en anordning om kirketjenesten i Finnmark. Under reisen ble Lindenov kjent med Petter Dass, som senere besøkte ham i Bergen. De utvekslet senere flere rimbrev.

En annen viktig kommisjon som Lindenov var medlem av, var sagbrukskommisjonen av 1687. Det hadde i lang tid vært klart at deler av skogene i Norge ble overbeskattet, og sagbrukskommisjonen fikk som mandat å skaffe en oversikt over landets sager, hvor mye disse skar og hvilke sager som kunne nedlegges. Arbeidet resulterte i et reglement som bestemte hvor stort kvantum hver enkelt sag kunne skjære.

Laurids Lindenov ble hedret med etatsrådstittel 1687. Han fikk en dramatisk død, da skipet han reiste med, forliste utenfor Sola på Jæren 1690. Sognepresten i Slagelse utgav et minneskrift om ulykken, og Thomas Kingo skrev et minnedikt. Også Lindenovs hustru og svigerinne omkom. Bare fru Lindenovs lik ble funnet, og hun ble begravd i Stavanger domkirke.

  • J. P. Munch: Mange Guds Børns i alle Stænder bedrøfvelige og dog salige Død i Hafs-Nød offver Lars Lindenou, ford. Herre til Ofre-Gaard, Amptmand ofver Bergenhuus [...] som i Hafs-Nød ved Solesand mod Stavanger i Norge d. 10. Oct. 1690 drucknede, Odense 1693 (inneholder også T. Kingo: Medlidigste Tancker til Hugo Lutzow over det jammerlige Skibbrud, som skeede ved Solesand under Norge, hvor ved sørgeligen omkom Lauridtz Lindenow, først trykt i Odense 1690)
  • DAA 1902
  • K. Nissen: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • K. Mykland: Gjennom nødsår og krig, bd. 7 i CNH, 1977
  • R. Fladby og G. Foslie (red.): Norske kongebrev, bd. 4–5, 1989–92
  • Kobberstikk av ukjent kunstner, u.å.; gjengitt i J. P. Munch 1693 (se ovenfor, avsnittet Kilder)