Laurents Hanssøn

Sagaoversetter. Foreldre: Ukjente.

Faktaboks

Også kjent som
Lauritz Normand
Levetid - kommentar
Født omkring 1500 i Norge (nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent); Død etter 1551, trolig i Norge
Født omkring 1500 i Norge (nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent); Død etter 1551, trolig i Norge

Laurents Hanssøn er kjent for sin sagaoversettelse, men arbeidet også med avskriving og oversettelse av gamle lovhåndskrifter.

I årene mellom 1548 og 1551 oversatte han første tredel av Heimskringla – fra Ynglingesaga til Håkon jarls død, omtrent midt i Olav Tryggvasons saga – til dansk. En sluttnote kan tyde på at det skulle følge en fortsettelse, men vi har ingen spor etter mer.

I et forord til oversettelsen gir oversetteren opplysninger om seg selv og bakgrunnen for arbeidet. Her fremgår det at han tidligere hadde vært i kong Frederik 1s tjeneste i Danmark, og at han i skrivende stund var bonde på kongens jord “Skough” (Skoge i nåværende Sund kommune vest for Bergen). Disse opplysningene suppleres av to kongebrev fra 1537, der han omtales som “Lauritz Normand” og “Lauridz Hansen, som kaldis Normand”, og der det ikke kan være tvil om at det er sagaoversetteren det dreier seg om. Av brevene fremgår det at han var født i Norge og tjente i kong Frederiks kanselli under “Canceller Mester Claus Giørdtze” og siden under Johan Rantzau på Krogen (Kronborg). 1530, mens han var på Kronborg, fikk han tilbud om en prestestilling på Sjælland – en stilling han ikke tiltrådte, men som han altså må ha vært kvalifisert for. Det fremgår også at kongen på Rantzaus anbefaling hadde forlent ham en gård. Det var ikke Skoge, der han bodde 1550/51, men Støle i Sunnhordland. Besitteren skulle være fri for skatter og avgifter, men forplikte seg til tjeneste for lensherren på Bergenhus. Laurents Hanssøn har sikkert flyttet til Norge 1537, men det er ukjent om han overtok Støle, som 1559 ble forlent til en annen.

En Laurents Hanssøn er omtalt i kildene som lagmann i Stavanger frem til 1557/58. En skriver med samme navn opptrer senere i Bergen, den samme eller en annen navnebror blir senere rådmann og borgermester i byen. Vi vet ikke om noen av disse kan være identisk med sagaoversetteren, men han som blir borgermester og dør 1596, kan det ikke være.

Det er påvist enkelte østnorske målmerker i Laurents Hanssøns språk. I håndskriftet som inneholder hans lovoversettelse, står navnet “Lau. Jo. Ostmand”, som kan vise til Laurents Hanssøn. Historikeren Nicolay Nicolaysen har gjettet på at han er identisk med en “Laurentius Johannis Nydrosiensis dioc.” som ble immatrikulert ved universitetet i Rostock 1520. Dette er grunnlaget for hypotesen at han skal være oppvokst i Nord-Østerdalen, som lå under Nidaros bispedømme.

Sagaoversettelsen må sees i sammenheng med den sterke interessen for historieskriving som fulgte med humanismen på 1500-tallet, og som nettopp i denne perioden hadde en blomstringstid i Bergen. Ifølge forordet ble Laurents oppfordret av Christian Morsing og Hans Svaning til å skrive oversettelsen. Han møtte de to danske lærde på Akershus i juli 1548, i forbindelse med hyllingen av kronprins Frederik. Svaning var kronprinsens lærer og ble senere kongelig historiograf.

Oversettelsen ble neppe kjent i samtiden. Den ble først utgitt 1899 av Gustav Storm, etter å ha blitt presentert av Nicolaysen i Norske Magasin 1858. Laurents Hanssøns egenhendige manuskript finnes i Den Arnamagnæanske Håndskriftsamling i København. Forelegget for oversettelsen er med stor sikkerhet identifisert som Codex Frisianus, men ifølge oversetterens eget forord har han brukt et annet håndskrift som supplement. Gustav Storm og Finnur Jónsson mente dette måtte ha vært den såkalte Kringla, et meget viktig Heimskringla-håndskrift som gikk tapt i bybrannen i København 1728, men dette er med tekstkritiske argumenter tilbakevist av Jakob Benediktsson. På et blad fra Kringla som på underlig vis er bevart, finnes det likevel marginalia som sannsynligvis er med Laurents' hånd, så om han ikke har brukt Kringla til oversettelsen, har han nok likevel benyttet den ved en annen anledning.

I tillegg har Laurents Hanssøn kjent og brukt flere andre sagahåndskrifter, og han har utstyrt oversettelsen med tilleggsopplysninger og kommentarer – noen nokså åpenbare, andre riktig skarpsindige. Særlig interessant er det at han i innledningen knytter teksten til Snorre Sturlason. Samme opplysning er å finne i Peder Claussøn Friis' skrifter og i utgaven av Peder Claussøns sagaoversettelser (1633). Disse to kildene har sammen utgjort hovedargumentet for at Snorre er Heimskringlas forfatter.

Laurents Hanssøn arbeidet også med avskriving og oversettelse av lover. Han skrev av erkebiskop Jon Raudes kristenrett etter et bevart manuskript, og han oversatte kristenretten med grunnlag i sin egen avskrift og et tapt håndskrift av Gulatings nyere kristenrett. Oversettelsen er bevart i Det kongelige Bibliotek i København.

Verker

  • Overs. deler av Snorre Sturlasons Heimskringla, 1548–51, originalmanuskript i Den Arnamagnæanske Håndskriftsamling (AM 93 fol.), København, utg. (Laurents Hanssøns Sagaoversættelse) av G. Storm, VSK Skr. II 1898 nr. 1, 1899
  • avskrift av Jon Raudes kristenrett, u.å., originalmanuskript i Det Kongelige Bibliotek (Gammel kgl. Samling 3669 8°), København
  • overs. Jon Raudes kristenrett, 1551, originalmanuskript i Det Kongelige Bibliotek (Thott 1272 fol.)

Kilder og litteratur

  • N. Nicolaysen: Norske Magasin 1, 1858, s. XIV–XXXII
  • G. Storm: “Om Haandskrifter og Oversættelser af Magnus Lagabøters Love”, 1879, s. 3, 48f. og 57f.
  • Finnur Jónsson: De bevarede Brudstykker af Skindbøgerne Kringla og Jöfraskinna, København 1895
  • G. Storm: Laurents Hanssøns Sagaoversættelse, 1899
  • E. E. Johnsen: Sagaspråk og stil, 1942
  • Jakob Benediktsson: “Hvar var Snorri nefndur höfundur Heimskringlu”, i Skírnir 1955, s. 118–181
  • D. A. Seip: biografi i NBL1, bd. 14, 1962, s. 529–533
  • J. G. Jørgensen: “Sagaoversettelser i Norge på 1500-tallet”, i Collegium Medievale nr. 2/1993, 1994, s. 169–198
  • d.s.: “'Snorre Sturlesøns Fortale paa sin Chrønicke'. Om kildene til opplysningen om Heimskringlas forfatter”, i Gripla 9, Reykjavík 1995, s. 45–62

Kommentarer (4)

skrev Johan Ottesen

Kan det likevel vere Laurits Hanssøn som var slottsskrivar i Bergen som har omsett skriftene som Gustav Storm gav ut. I innleiinga til Laurents Hanssøns Sagaoversettelse som Gustav Storm gav ut i 1899, verkar det som at nokre av manuskripta som Hanssøn gjekk ut frå kan knytast til Bergen og ikkje Stavanger. Storm seier at Laurents Hanssøn døydde truleg i 1557-1558 fordi der kom ein ny lagmann i Stavanger i 1558. Kan det likevel vere mogleg at han flytte til Bergen og vart slottskrivar der. Hanssøn skal også ha laga eit register over marketal i Noreg. Storm seier at dette må vere feilaktig datert til 1570 forLaurents Hanssøn då skulle ha vore død i mange år. (side VII). Men kan dateringa likevel vere rett fordi Laurents Hanssøn framleis var i live?
James E. Knirk skriv om eigarane av AM327 4to på slutten av 1500-talet i "Maal og Minne" 1981. Han fortel om ein Laurits Hanssøn som var slottskrivar på Bergenhus frå 1560, rådmann i Bergen frå 1579, og frå 1582 til han døydde i 1596 var han ein av borgarmeistrane der. Han ville då vere gammal, men der var kanskje ikkje nokon pensjonsalder den gongen?
Knirk seier at Hanssøn gav bort AM327 4to til Poul Helgesøn i 1588. Han fortel vidare at nokre ord og uttrykk i manuskriptet er omsette til dansk, men at det ikkje er handskrifta til Helgesøn. Er det nokon som har sjekka om handskrifta kan tilhøyre Hanssøn og vere den same som i andre skrifter av Laurents Hanssøn?

svarte Ida Scott

Hei! Takk for spørsmål, se svar under fra vår fagansvarlig for norrøn litteratur. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

svarte Børge Nordbø

Eg har no undersøkt marginalia i AM 327 4to og samanlikna dei med Laurents Hanssøns handskrift, slik ho kjem til uttrykk i AM 93 fol. Eg finn ikkje spor etter handskrifta hans i AM 327 4to.

LHs handskrift finn du her: https://handrit.is/en/manuscript/imaging/da/AM02-0093#page/1v++(10+of+336)/mode/2up
AM 327 4to finn du her: https://handrit.is/en/manuscript/imaging/en/AM04-0327#page/1r++(1+of+184)/mode/2up

Beste helsing
Børge Nordbø

skrev Børge Nordbø

Hei! For å kunne svare på desse spørsmåla, er det mange kjelder som må undersøkast, og dei er ikkje lett tilgjengelege. Det høyrest ut som ei forskingsoppgåve det kunne vore spennande om nokon hadde sett nærmare på. Eg har granska nokre av kjeldene, men har ikkje funne svar på spørsmåla dine enno. Eg skal seie frå når eg finn noko, i den eine eller andre leia. Beste helsing Børge Nordbø.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg