Skuespiller. Foreldre: Kjøpmann, senere lærer Jacob Buchmann Svendsen (1792–1840) og Beate Marie Coucheron (1799–1837). Gift 2.5.1864 med skuespiller Sigvard Emil Gundersen (8.11.1842–23.11.1903; se NBL1, bd. 5), sønn av kjøpmann John Gundersen og Rachel Seweland.

Laura Gundersen var en av pionerene i norsk scenekunst, og ble i sin samtid regnet som landets ledende kvinnelige skuespiller, særlig kjent for sine roller i klassiske tragedier og romantiske dramaer.

Laura var blant de yngste i en søskenflokk på 8. Begge foreldrene døde tidlig, og som 8-åring kom Laura i huset til en fru Møllerup. 17 år gammel kom hun til Christiania, hvor hun deltok i koret i et italiensk teaterselskap som gjestet byen.

Etter å ha lest med den danske skuespiller Hagen, debuterte hun 8. januar 1850 på Christiania Theater som Regisse i Svend Dyrings Hus, en romantisk tragedie av H. Hertz med musikk av H. Rung. Christiania Theater var ved hennes debut et rent dansk teater, og bergensk var det språket som lå nærmest det danske. Norske skuespillere ble i mange år tilgodesett med mindre roller. Laura Gundersen var den første som spilte på norsk på Christiania Theater, og hun har derfor vært kalt “norsk teaters mor”. Gundersen var trofast mot Christiania Theater hele sitt liv, bortsett fra to år da hun sammen med mange andre skuespillere fulgte Bjørnstjerne Bjørnson til Møllergadens Theater, til tross for at hun hadde erklært at hun heller ville tigge på gaten enn å gå til teateret i Møllergaten, som hadde et rent norsk ensemble.

Gundersen ble vår første store tragedienne, en av pionerene i norsk skuespillerkunst, med Hjørdis i Ibsens Hærmennene på Helgeland og Fru Inger i Fru Inger til Østråt og Lady Macbeth som de fremste. Flere av hennes Shakespeare-roller – Portia i Kjøpmannen i Venedig, Julie i Romeo og Julie, Ophelia i Hamlet, Desdemona i Othello – og Gretchen i Goethes Faust hører til de ypperste tolkninger i Christiania Theaters historie.

Hun behersket ikke komedien like godt, og hun hadde store vanskeligheter med å tilpasse seg det skiftet i spillestil som etter hvert fant sted på teateret, fra en idealiserende, idealistisk stil til en individualiserende, realistisk stil. Rollene ble færre. Hvis hun ikke var grepet av rollen, gadd hun ikke lære den skikkelig og spilte ujevnt og uopplagt, noe som ofte førte til vanskeligheter for hennes medspillere, og hun fikk ord på seg for å være lunefull.

Som menneske var Laura Gundersen beskjeden i all sin ferd, men ble blant venner omtalt som vittig og intelligent. Hun levde et tilbaketrukket liv i Søgaten 6, med sin Sigvard, som hun mente var en langt betydeligere skuespiller enn henne. Hun var i teateret på alle hans forestillinger, og stod han fast i rollen, hørtes fru Gundersens stemme over hele salongen.

Bjørnstjerne Bjørnson tilegnet henne sitt dikt Bergljot, og 1885 var hun den første som resiterte dette verket til Edvard Griegs musikk og under hans taktstokk.

Laura Gundersen tok seg svært nær av at Ibsen ikke ville la henne spille Rebekka i Rosmersholm eller Rita i Lille Eyolf, men hun vant en stor kunstnerisk seier som den første Ellida Wangel i Fruen fra havet ved uroppførelsen 1889, 57 år gammel!

Laura Gundersen døde året før Nationaltheatret åpnet. Likevel er hun representert blant teaterets skuespillerportretter, som den eneste skikkelse i helfigur. Stephan Sindings marmorstatue av henne som Hjørdis i Hærmennene på Helgeland troner i ensom majestet øverst i trappen på venstre side.

  • A. Stilloff: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
  • L. Lyche: Norges teaterhistorie, 1991
  • Maleri (brystbilde) av Hans Heyerdahl, 1879
  • Statue (marmor, helfigur) av Stephan Sinding, 1901; Nationaltheatret, Oslo