Komponist og musikkforsker. Foreldre: Disponent Erik Thoresen (1913–68) og disponent Margit Henriette Gjetanger (1918–). Gift 1) 1976 med lærer Victoria Wyszinski (26.8.1950–), ekteskapet oppløst; 2) 1989 med lærer og generalsekretær i Bahá'í-samfunnet Britt Strandlie (8.2.1946–).

Lasse Thoresen er en allsidig komponist som også har vunnet internasjonal anerkjennelse. Som professor i komposisjon ved Norges musikkhøgskole har han øvd innflytelse på en generasjon av norske komponister.

Thoresen har en grundig utdanning som pianist og komponist, først fra Norges musikkhøgskole, der han var blant de første i Finn Mortensens komposisjonsklasse i 1970-årene. Senere studerte han elektroakustisk musikk i Utrecht i Nederland og den klangorienterte spektralmusikken ved IRCAM i Paris. Fra 1975 har han vært ansatt ved Norges musikkhøgskole, fra 1988 som professor i komposisjon, og sammen med Olav Anton Thommessen har han preget en hel generasjon av komponister som ble utdannet i løpet av 1980- og 1990-årene. Hans sterke vekt på det klanglige, gjennom grunnleggende studier i sonologi (en auditiv analysemetode), gav studentene et felles utgangspunkt, som likevel har vist seg å gi svært forskjellige uttrykksmåter hos dem.

Studiene i den franske spektralmusikken førte Thoresen inn i en musikalsk verden med bruk av intervaller som er mindre enn dem vi vanligvis kjenner fra kunstmusikken – kvarttoner eller andre underdelinger. Innen folkemusikalske tradisjoner var ikke dette uvanlig, verken i den amerikanske bluestradisjonen eller innen norsk hardingfelemusikk. Det er derfor ikke så ulogisk at Thoresen orienterte seg mot den hjemlige folkemusikken. Samtidig er hans perspektiv i høyeste grad internasjonalt. Han har skrevet flere komposisjoner med folkemusikalsk forankring. I Yr for solofiolin (1991) brukes både felemusikkens ornamenter, hardingfelas samklanger (gjennom understrengene) og hallingrytmen som felespilleren skal trampe til. Likevel er det ingen folkemusikk, men lyttevennlig samtidsmusikk som har vist seg å nå ut til stadig nye lyttere.

2003 mottok han fra TONO Edvard-prisen for samtidsmusikk, der juryen formulerte seg slik om ensembleverket Løp, lokk og linjer: “Lasse Thoresen er oppfinnsam, avvekslande og det er organisk musikk som gjer folkemusikalske element til ein fullstendig integrert og naturleg del av samtidsuttrykket. Snerten og humoren i det har i tillegg ein befriande verknad.” Thoresen uttrykker selv sin estetikk på følgende måte: “Musikk er ikke bare musikk ... Jeg synes musikkens oppgave først og fremst er å forholde seg til det menneskelige uttrykk. Den skal ikke være en utredning av klangmessige muligheter – den skal bruke disse mulighetene for å uttrykke menneskelige forhold.”

Thoresen er tilknyttet Bahá'í-religionen, og mange av verkene hans har titler som refererer til den. Noen verk har nærmest karakter av symfoniske dikt, som Rettferdighetens sol (1982), der fortellinger fra Bahá'í og dens grunnlegger Bahá'u'lláh har inspirert komponisten. Oratoriet Terraces of Light (2000) ble fremført under innvielsen av de 19 terrassene ved Bahá'í-religionens hellige sted utenfor Haifa på Karmelfjellet. Senteret ønsket musikk som kunne passe “storheten, skjønnheten, gleden, og dramaet ved en stor begivenhet som fokuserer på en Guds profets lidelse og triumf, og som på samme tid er fulltonende, melodiøs og tilgjengelig for publikum”. Komposisjonen ble fremført av Haifa symfoniorkester, et filharmonisk kor fra Transilvania, tre vokalsolister og tre fiolinsolister.

Lasse Thoresen er en populær komponist og mottar stadig bestillinger fra ulike deler av verden. Ved 300-årsjubileet for St. Petersburg fikk han bestilling på et stort verk som skulle være Norges gave til jubileumsbyen. Transfigurations (2003) er en stor trippelkonsert for fiolin, cello, klaver og symfoniorkester. Det ble fremført av St. Petersburg akademiske symfoniorkester, med norske solister og norsk dirigent. Til Oslo Filharmoniske Orkesters 75-årsjubileum skrev Thoresen Carmel Eulogies, et symfonisk dikt i to satser inspirert av Bahá'u'lláh's “Tablet of Carmel”.

Thoresen har mottatt en rekke utmerkelser og priser for sine komposisjoner, bl.a. Årets verk fra Norsk Komponistforening for klaververket Stadier i den indre dialog (1981) og Kritikerprisen for Qudrat, et verk for synthesizere og slagverk (1987); samme år mottok han Lindemanprisen for sitt virke som komponist.

    Komposisjoner (et utvalg): Orkesterverker

  • Rettferdighetens sol, symfonisk dikt, 1982
  • Symfonisk konsert for fiolin og orkester, 1986
  • Illuminations, konsert for 2 celli og orkester, 1990
  • Carmel Eulogies, symfonisk dikt, 1996
  • Emergence – Luohti boade, symfonisk dikt, 1997
  • Transfigurations, trippelkonsert for fiolin, cello, klaver og orkester, 2003

    Kammermusikk og solokomposisjoner

  • Etter-kvart, strykekvartett, 1971
  • Hagen for kammerensemble, 1976
  • Hjertets fugl, klavertrio, 1982
  • Yr for solofiolin, 1991
  • Qudrat for 3 slagverkere og 3 synthezisere, 1987
  • Roman for saksofonkvartett, 1995
  • Løp, lokk og linjer, suite for ensemble, 2002
  • The Descent of Luminous Water for klavertrio, 2002

    Annet

  • Stadier i den indre dialog for klaver, 1980
  • Solspill for klaver, 1986
  • ... som bølger på et hav for stort orkester, kor og solistgrupper, 2000
  • Terraces of Light, oratorium for orkester, kor og solister, 2000
  • HEH 1994
  • A. N. Vollsnes (red.): NMH, bd. 5, 2001
  • E. Nesheim: “Lasse Thoresen”, i E. Sandmo (red.): Et eget århundre, 2004
  • nettsteder: www.concertartist.info/bio/THO001.html
  • www.mic.no/bransjeregister