Naturvitenskapsmann. Foreldre: Ekspedisjonssjef Lars Dahl Walløe (1900–71) og lærer Ingrid Emilie Alfsen (1900–79). Gift 1966 med cand.med., senere professor og avdelingsoverlege Britt-Ingjerd Nesheim (8.11.1942–), datter av ingeniør Aslak Rønning Nesheim (1914–2000) og redaktør Esther Graff (1916–). Dattersønn av Magnus Alfsen (1870–1943), fetter av Erik Magnus Alfsen (1930–).

Nasjonalt og internasjonalt er Lars Walløe mest av alt kjent for sin innsats i forskningsprogrammer omkring effekten av sur nedbør og for sin rolle i forskning, forvaltning og fangst av hval. Han har også satt sterke spor etter seg på usedvanlig mange felt, bl.a. for norsk forskning gjennom sitt virke i Det Norske Videnskaps-Akademi og som forskerveileder.

Walløe vokste opp i Oslo, tok examen artium på Hegdehaugen skole 1957 og studerte deretter ved Universitetet i Oslo. Alt da var det klart at han har kapasitet og intellekt av en egen klasse; han fullførte både cand.med.- og cand.real.-eksamen (fysikalsk kjemi) 1965. Samme år ble han NAVF-stipendiat hos professor Jan K. S. Jansen, som var en sentral person i nevrobiologimiljøet ved Det medisinske fakultet. Walløe tok medisinsk doktorgrad 1968 på et arbeid om signaloverføring i nervesystemet. Hans interesse for og evner innen kybernetikk fremstod tydelig i avhandlingen.

Walløe produserte en rekke publikasjoner innen det nevrobiologiske forskningsområdet frem til omkring 1980. 1968–70 var han førsteamanuensis ved Fysiologisk institutt, UiO. 1970 ble han utnevnt til dosent i informatikk ved Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved UiO, der han ble til 1988, fra 1978 som professor. 1988 flyttet han tilbake til Det medisinske fakultet som professor i fysiologi, en stilling han innehar i dag. Ved Institutt for informatikk var Walløes forskning preget av hans bakgrunn i nevrofysiologi, men han bidrog også på andre felt. Mest fremtredende er bidraget innenfor hemodynamikk (læren om de fysiske forhold som blodstrømmen i organismen er underlagt), et område hvor Walløe har vært meget aktiv og som fortsatt står sentralt i hans interessefelt. Skal man kunne gi vesentlige, eksperimentelle bidrag innenfor området hemodynamikk og sirkulasjonsfysiologi generelt, må man ha gode målemetoder. Walløe så tidlig Doppler ultralyd-teknologiens muligheter til å måle blodstrøm nøyaktig; igjen kunne han utnytte sin kompetanse i kybernetikk.

Walløe knyttet til seg forskere som var krevende med hensyn til metodeutviklingen og la dermed grunnlaget for at han kunne skape en sterk forskergruppe da han igjen ble tilknyttet Fysiologisk institutt (fra 2004 Avdeling for fysiologi). Han står som seniorforfatter på en lang rekke arbeider innenfor området sirkulasjonsregulering. Det dreier seg om viktige studier av blodstrøm i organer som hjerne, skjelettmuskel og hud, men også av mer overordnet blodtrykksregulering.

Statistikk hører med i Walløes mange interesse- og kunnskapsområder. Han har engasjert seg med hensyn til både anvendelse og metodeutvikling og har bidratt med utvikling av sekvensielle metoder som har ført til mer effektive kliniske forsøk. Sammen med Arnljot Høyland skrev han læreboken Elementær statistikk, som har ført til at ikke-parametriske metoder tidlig ble tatt i bruk i Norge.

Innen historisk demografi har Walløe gitt bidrag med sine kunnskaper innen modellering. Han var en viktig medarbeider i NAVF-prosjektet “Fruktbarhetsfallet i Norge 1890–1930”. Dette førte til at han bidrog i debatten om pestens betydning for befolkningsutviklingen i Norge i senmiddelalderen. Sammen med Dagfinn Føllesdal har han også utgitt læreboken Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi, som brukes ved de forberedende prøver og utgis i flere land.

Walløe er opptatt av utdanning og kjent som en dyktig lærer, og blant hans bidrag innenfor forskningsledelse og forskningsadministrasjon er det tre områder som peker seg ut: problematikken omkring sur nedbør, hvalsaken og Det Norske Videnskaps-Akademi.

Mot slutten av 1960-årene ble de mulige skadevirkningene av sur nedbør på skog og fisk for alvor et aktuelt problem. Spørsmålet var om skadelige forurensninger i stort omfang kunne transporteres over landegrensene. I første omgang handlet det mest om skadevirkninger på skogen i Sverige og Norge, men det ble fort klart at sur nedbør i Norge kunne spille en nøkkelrolle for en nedgang i bestanden av laks og ørret i ferskvann. Prosjektet “Sur nedbørs virkning på skog og fisk” ble startet i Norge 1972. Walløe kom inn i bildet etter at kjemikeren Ivan Rosenqvist i en rapport 1976 hadde konkludert med at sur nedbør var av underordnet betydning i forhold til endringer i vegetasjon bl.a. som et resultat av endret jordbruk. Gro Harlem Brundtland, som da var miljøvernminister, tok kontakt med Lars Walløe for å få råd. Det endte med at Walløe ble bedt om å overta ledelsen av prosjektet. Hans kunnskaper og kontaktnett innen aktuelle fagområder og hans lederegenskaper førte til at prosjektet ble ført frem til en avslutning hvor ingen tvil gjenstod – sur nedbør var hovedårsaken til fiskedøden i vassdrag i Sør-Norge. Gjennom forskningsprogrammet “Surface Waters Acidification” 1984–90 i regi av The Royal Society og det svenske og det norske vitenskapsakademi kom den endelige tilslutning om betydningen av langtransportert sur nedbør i lokalmiljøet. Det er ikke funnet belegg for at den sure nedbøren har hatt negativ innflytelse på skog.

Regjeringen Brundtland oppnevnte 1986 Walløe til leder av en internasjonal ekspertgruppe som også skulle vurdere den faktiske kunnskap om bestanden av vågehval i Nordøst-Atlanteren. Bakgrunnen var den internasjonale debatt om hvalfangst og presset på Norge, som førte til at fangststopp ble innført 1986. Ekspertgruppen leverte sin innstilling året etter og konkluderte bl.a. med at det “[...] må gjennomføres et omfattende uavhengig forskningsprogram for å bedre det nødvendige datagrunnlag for en forsvarlig forvaltning”. Walløe ble naturlig nok leder for forskningsprogrammet og fra 1989 medlem av vitenskapskomiteen under den internasjonale hvalfangstkommisjon, IWC. De norske tall for vågehvalbestanden er nå internasjonalt akseptert.

Walløe er og har lenge vært et sentralt medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, hvor han har vært vekselvis preses/visepreses i 8 år. Han har bidratt vesentlig til å øke DNVAs status i Norge og ikke minst internasjonalt gjennom sitt store nettverk. DNVAs bidrag i forskningsdebatten, ført i pennen av Walløe og Røttingen, Norsk forskning ved sekelskiftet, blir hyppig sitert.

Et uttrykk for Walløes internasjonale posisjon er at han 2002 ble utnevnt til kommandør av den franske Ordre des Palmes Académiques. Han har vært medlem av et stort antall norske og internasjonale komiteer, bl.a. ledet han Norsk Forskningsråds områdestyre for miljø og utvikling i en årrekke, og han er 2001–04 med i den prestisjetunge EU Research Advisory Board. Walløe fikk Fridtjof Nansens belønning 1992 og ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 2005.

  • Transfer of signals through a second order sensory neurone, dr.avh. UiO, 1968
  • Menarcheal age in Norway. Halt in the trend towards earlier maturation (sm.m. G. H. Brundtland), i Nature 1973, s. 478–479
  • Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi (sm.m. D. Føllesdal), 1977 (7. utg. 2000)
  • Seksualitet, familieplanlegging og prevensjon i Norge (sm.m. flere), 1978
  • Elementær statistikk (sm.m. A. Høyland), Trondheim 1977
  • Pest og folketall 1350–1750, i HT, bd. 61, 1982, s. 1–45 (engelsk utg. Plague and population – Norway 1350–1750, i The Norwegian Academy of Science and Letters, New Series No. 17, 1995, s. 1–48)
  • Lactation and postpartum amenorrhoea – a study based on data from three Norwegian cities 1860–1964 (sm.m. K. Liestøl og M. Rosenberg), i Journal of biosocial science (Cambridge) 20, 1988, s. 423–434
  • Time course and magnitude of blood flow changes in the human quadriceps muscles during and following rhythmic exercise (sm.m. J. Wesche), i Journal of physiology (Cambridge) 405, 1998, s. 257–273
  • Estimation of treatment difference following a sequential clinical trial (sm.m. E. Skovlund), i Journal of the American Statistical Association 84, Washington, D.C. 1989, s. 823–828
  • Improved method for cardiac output determination in man using ultrasound Doppler technique (sm.m. M. Eriksen), i Medical & biological engineering & computing 28, Stevenage 1990, s. 555–560
  • Was the disruption of the Mycenaean world caused by repeated epidemics of bubonic plague?, i Opuscula Atheniensia 24, Stockholm 1999, s. 121–126
  • Norsk forskning ved sekelskiftet. Tid for gjennomtenkning, 1999
  • HEH 1994
  • opplysninger fra Lars Walløe