Musiker og musikkpedagog. Foreldre: Fullmektig, senere gårdbruker Peder Colbjørnsen Roverud (1751–1803) og Marie Elisabeth Larsdatter Søegaard. Gift 3.12.1807 i Christiania med Anne Marie Eger (1786 (døpt 2.2.)–13.11.1867), datter av kjøpmann Ole Olsen Eger (1749–99) og Anne Marie Trulsdatter (1755–1806).

Lars Roverud var med på å legge grunnlaget for et rikere sang- og musikkliv i Norge i tiårene etter 1814. Han gav flere av landets kommende profesjonelle musikere den første avgjørende musikkundervisning i sang, klaver og på strykeinstrumenter, blant dem komponisten Halfdan Kjerulf og fiolinisten Gudbrand Bøhn.

Roverud var elev ved katedralskolen i Christiania, ble dimittert til examen artium 1794 og studerte deretter en tid musikk i København. Conradine Dunker hevdet i sine erindringer at faren gjorde ham arveløs fordi han ikke ville studere teologi. Det kan være en forklaring på hvorfor Roverud valgte musikken som levevei på et tidspunkt da dette langt fra var vanlig i hans kretser. 1801 står han oppført i manntallet som fullmektig hos Peder Anker, og 1806 omtales han som “Litteratus og Musiklærer”.

Roverud grunnla Norges første musikkhandel 1809 og det første notetrykkeri 1811. Han var aktiv i Det dramatiske Selskab og en av grunnleggerne av Det musikalske Lyceum 1810. 1815 utgav han skriftet Et Blik paa Musikens Tilstand i Norge. Skriftet skildret musikkens skrøpelige tilstand i den hensikt å få de offentlige myndigheter til å opprette et musikkinstitutt i Christiania.

Med midler fra Det kongelige Selskab for Norges Vel studerte Roverud 1819 sangmetoder under et studieopphold i Leipzig og Berlin. Dette fikk betydning for hans virke som sanglærer ved Christiania katedralskole, ved Vaisenhuset og som kantor i Vår Frelsers kirke.

Roverud gjorde flere forsøk på å få Stortinget til å bevilge penger til musikkutdannelse. 1834 ble det opprettet en “Læreanstalt for Kirkesangere og Almueskolelærere” i Asker, også kjent som Asker Seminarium. Her underviste Roverud i psalmodikonspill. Han var også lærer i kirkemusikk ved det praktisk-teologiske seminar ved universitetet.

Da Ole Andreas Lindemans koralbok ble autorisert til bruk i kirkene 1835, fikk Roverud offentlig støtte til å reise rundt i landet og utbre de nye melodiformene i landets skoler og kirker. Som pedagogisk hjelpemiddel benyttet han psalmodikon, et enstrenget instrument som kunne spilles etter et siffersystem. Instrumentet var lansert av J. W. Brun i København 1823, men ble etter hvert tatt i bruk i alle de nordiske land. Roverud forbedret den danske modellen og utviklet en egen siffernoteskrift. Instrumentet var så enkelt i konstruksjonen at det kunne lages av enhver snekkerkyndig. Psalmodikonet, som fantes i flere stemmeleier (sopran, alt, tenor, bass), ble i løpet av 1830-årene det viktigste sangpedagogiske hjelpemiddelet i skole, kirke og hjem. Roverud sørget selv for å utgi samlinger med sanger og salmer som kunne spilles på instrumentet i en siffernotasjon som gjorde notekunnskap overflødig. 1835–37 og 1841–47 fikk han bevilgninger til kursvirksomhet for skoleungdom, skolelærere, kirkesangere og organister. Undervisningsreisene strakte seg fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord.

Roverud var ingen komponist, men laget arrangementer og tilpasset andres musikk. Det gjaldt for eksempel Henrik Wergelands kantate i anledning Gutenberg-jubileet 1840.

Lars Roverud døde 1850 etter å ha blitt påkjørt av en vogn.

  • Et Blik paa Musikens Tilstand i Norge, med Forslag til dens almindelige Udbredelse i Landet ved et Instituts Anlæg i Christiania, 1815
  • Viser og Sange med Accompagnement af Piano-Forte, 1818
  • Tale af L. Roverud. Holden i Christiania den 9de November 1827, u.å.
  • Choraler, bearbeidede af O. A. Lindeman. Udsatte i Ziffre af L. Roverud, 17 hf., 1841–43
  • NFL, bd. 4, 1896
  • C. Eger: Slægten Eger, 1916
  • O. M. Sandvik: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • L. Løchen: “Kantor Lars Roverud og hans salmodikon”, i By og Bygd. Årbok for Norsk Folkemuseum 1958
  • H. B. Kragemo og K. Michelsen: biografi i CML, bd. 5, 1980
  • H. Herresthal: Med Spark i Gulvet og Quinter i Bassen, 1993
  • Maleri (brystbilde) av Jacob Munch, u.å.; eies av Oslo Bymuseum, gjengitt i CML, bd. 5, 1980, s. 534