Lars Olsen Hoem lærte å bygge musikkinstrumenter mens han satt i “prisonen” i Storbritannia under napoleonskrigene, og etter hjemkomsten til Norge laget han mer enn 500 fioliner.
Hoem vokste opp på farsgården Ytre Hoem i Fræna. Omkring 1800 reiste han til sjøs, og etter tradisjonen skal han ha vært matros på et dansk orlogsfartøy under slaget på Københavns red 1801. Noen år senere arbeidet han for kristiansundskjøpmannen Jacob Winther. 1809 var Hoem mannskap på galeasen Christina Maria, som ble sendt til Arkhangelsk etter korn. På hjemveien kom skipet imidlertid ikke lenger enn til Nordkapp, der det ble bordet av den britiske kaperskuta Jolly Tar og ført til Storbritannia. 4. november ble Hoem registrert som fange nr. 1631 i Plymouth og plassert på fangeskipet Brave. Her satt han til januar 1812, da han ble overført til et annet fangeskip ved Chatham i Kent. Tradisjonen vil ha det til at han klarte å rømme, men originalkildene forteller nøkternt at han ble utskrevet fra fangeskipet som fri mann 24. september 1814 og sendt hjem med den svenske fregatten Chapman.
Livet i “prisonen” kunne være svært hardt, med lite og dårlig mat, mangelfull hygiene og en streng justis, men Lars Hoem fikk likevel noe positivt ut av oppholdet. Mens han var på Brave, gikk han i lære hos en fransk fange som kunne kunsten å bygge fioliner. Da fangetiden var over, var Hoem blitt en ganske habil fiolinmaker. Det kan virke rart at dette var mulig om bord på et fangeskip, men skipene ble regnet som ganske fluktsikre, og fangene fikk derfor i stor utstrekning styre aktivitetene om bord selv. Kulturaktiviteter som sang, musikk og teater er beskrevet, og det var mange som lærte seg et håndverk. Med hjelp av de britiske vaktene eller danske og norske besøkende var det mulig å tjene seg litt penger på salg av forskjellige gjenstander. Et regnskap som ble ført av en dansk representant i London, gir en oversikt over slike gjenstander som ble brakt til Danmark for å selges. Her er fioliner nevnt spesielt.
Da Lars Hoem kom hjem fra krigsfangenskapet, drog han igjen ut som sjømann, men etter at han giftet seg 1819, slo han seg ned i Kristiansund. Med utgangspunkt i det han hadde lært seg i prisonen, etablerte han seg nå som musikkinstrumentmaker. Dette ble hans gjerning til han døde 1852. Han skal ha laget omkring 500 fioliner og dessuten et ukjent antall gitarer. Et trettitals fioliner av hans produksjon er bevart.
Hvilken posisjon Hoems fioliner hadde i hans samtid, vet vi lite om, men tradisjonsstoff som felespilleren og lokalhistorikeren Anders Gjendem har samlet, viser at fiolinene var svært ettertraktet av spillemenn lenge etter hans død. Noen av Hoems fioliner skiller seg ut fra det som var vanlig på hans tid. De er bygd i en stil som er mer typisk for 1700-tallets fioliner, bl.a. med en temmelig høy hvelvning. Håndverksmessig var fiolinene av vekslende kvalitet, men de utgjør på grunn av den spesielle bakgrunnen og det bevarte tradisjonsstoffet en interessant del av midtnorsk musikkhistorie. De har derfor også vært ettertraktede samleobjekter. En Hoem-fiolin fra 1821 ble 1982 solgt hos auksjonsfirmaet Sotheby's i London. Selgeren var en kapellmester fra Stockholm, og Ringve Museum i Trondheim fikk tilslaget på auksjonen.