Sanger, musiker, komponist og tekstforfatter. Foreldre: Skuespiller Per Lillo-Stenberg (1928–2014) og skuespiller Mette Lange Nielsen (1929–81). Gift med Andrine Sæther (7.9.1964–).

Gjennom suksessen med gruppen deLillos har Lars Lillo-Stenberg markert seg som en sentral skikkelse i norsk populærkultur siden midten av 1980-årene. Gruppen han har gitt navn til, hører med blant dem som markerte gjennombruddet for en ny generasjon av norskspråklige artister innen norsk rock og popmusikk.

Lillo-Stenberg vokste opp i Oslo, lærte å spille gitar tidlig i tenårene og begynte snart å skrive. Han tok examen artium ved Foss videregående skole 1982 og var deretter scenearbeider ved Riksteatret og Centralteatret i et par år. deLillos ble dannet 1984, i anledning av at Lillo-Stenberg ble bedt om å stille opp som “oppvarmingsartist” på en konsert med bandet Cirkus Modern. De vokste inn i fastere former som gruppe etter hvert som samarbeidet mellom Lillo-Stenberg og gruppens andre sentrale medlem, Lars Beckstrøm, ble etablert.

Første plate med deLillos kom 1985, en singel med to sanger av Lillo-Stenberg, Johnny Fredrik og Fugl i bur. Den fikk ingen stor oppmerksomhet verken fra publikum eller kritikere, men da de året etter LP-debuterte med Suser av gårde, var Lars Lillo-Stenbergs navn med ett på alles lepper, dels hyllet som en fornyer av norskspråklig popmusikk, dels avskrevet som litt for naiv og banal av etablerte rock-forståsegpåere. Med sanger som Tøff i pyjamas og Min beibi dro av sted kom imidlertid både radiosuksess og platesalg, og deLillos var snart en av årets sensasjoner i norsk musikk.

Lillo-Stenbergs tekster var nyskapende i norsk rock og pop, med sin tilsynelatende grenseløse naivitet, som ofte viste seg å avsløre både dypere og mørkere toner og atskillig humor og ironi når man studerte dem nærmere. Den samme sjarmerende og tvetydige naiviteten ligger også i melodiene og, ikke minst, i fremføringen av sangene, og den gikk rett hjem hos et stort publikum, særlig i ungdoms- og studentmiljøer.

På det andre albumet med gruppen tok Lars Lillo-Stenberg opp en sang skrevet av hans far, skuespilleren Per Lillo-Stenberg. S'il Vous Plaît var skrevet til Melodi Grand Prix mange år tidligere, og falt fint inn blant de nyskrevne deLillos-sangene. Lars befestet sin posisjon som en toneangivende artist og tekstforfatter på flere utgivelser i slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-årene, men det var først med Neste sommer at han fikk det virkelig store gjennombruddet. Frem til da hadde han vært regnet som en typisk eksponent for oslokulturen, og bandet gikk for å være et “vestkantband”. Med Neste sommer ble deLillos og Lars Lillo-Stenberg omfavnet av hele det norske publikum, og platen ble også belønnet med Spellemannprisen.

deLillos var nå også et av landets mest populære konsertband og kom 1994–95 ut med både konsertplate og konsertvideo. Også neste album, Sent og tidlig, med bl.a. suksessen En smak av honning, ble belønnet med Spellemannpris. Samme år (1996) debuterte Lillo-Stenberg også som soloartist med Å var jeg en sangfugl, et album med sanger fra Mads Bergs klassiske skolesangbok. The Freak inneholder sanger han har skrevet på engelsk, og Oslo består, ikke overraskende, av sanger om og til Oslo, hvorav to av hans egne. Lillo-Stenberg skrev jubileumssangen til Oslos tusenårsjubileum 2000. Han ble for øvrig tildelt Oslo bys kunstnerpris 1997.

Også senere deLillos-utgivelser er blitt godt mottatt av et bredt publikum, og samleplaten Gamle sanger om igjen løftet også frem en del av de tidlige sangene til Lillo-Stenberg for et større publikum. Han er åpenbart blitt en inspirator for en hel rekke nye artister som mer eller mindre direkte kopierer eller lar seg inspirere av den naive/ironiske stilen hans. Selv har han nok hatt mange inspirasjonskilder, men et av hans store forbilder er Neil Young, hvis sanger han fremfører med stor entusiasme i “hobbybandet” Young Neils.

2001 kom Lillo-Stenberg med sin første bokutgivelse, en samling med noen av hans mest kjente tekster samt en del nye prosastykker, under tittelen Så lenge det er tvil er det håp. Samme år hadde han det musikalske ansvaret for Nationaltheatrets Prøysen-oppsetning “Kjæm æiller att!”.

  • Suser avgårde, 1986
  • Før var det morsomt med sne, 1987
  • Hjernen er alene, 1989
  • Svett smil, 1990
  • Varme mennesker, 1991
  • Neste sommer, 1993
  • Mere, 1994
  • Sent og tidlig, 1995
  • Stakkars, 1997
  • Gamle sanger om igjen, 1998
  • Kast alle papirene, 1999
  • Midt i begynnelsen, 2002
  • Å, var jeg en sangfugl, 1996
  • The Freak, 1999
  • Oslo, 2000
  • Så lenge det er tvil er det håp, 2001
  • dessuten er tekster og noter til mange sanger med deLillos utgitt i bokform