Sanger, gitarist, skuespiller og komponist. Foreldre: Disponent Olav Klevstrand (1913–74) og Grethe Sofie Larsen (1912–94). Gift 1) 4.4.1970 med førskolelærer Kathrine Bille (07.10.1950–), datter av banksjef Stig Tønsberg Brun Bille (1921–) og Inger Kathrine Bache-Torgersen (1926–96), ekteskapet oppløst 1978; 2) 27.11.1981 med Elisabeth Bergh-Johnsen (18.02.1954–), datter av jernbanemann Leif Bergh-Johnsen (1916–78) og Nell Henny Sjøberg (1920–).

Lars Klevstrand tilhører de politisk bevisste visesangere som slo igjennom i siste halvdel av 1960-årene, og han har siden vært en stilsikker, sentral skikkelse i norsk visemiljø, også som gitarist og tonesetter av lyrikk. Han har dessuten markert seg som skuespiller i musikal og kabaret.

Musikkinteressen ble vekket 1963, med det første møte med spansk gitar og med Erik Byes visebok. Andre sterke samtidige påvirkningskrefter var visesangeren Alf Cranner og møtet med jazzen i Molde 1966. Som aktiv i miljøet på Dolphin Viseklubb i Oslo deltok Klevstrand ved markeringskonserten i Munch-museet 1967. Dette medførte året etter medvirkning på platen Viser i trengsel og deltakelse og seier i Vistävling för nordisk ungdom i Vaasa, Finland. Samme år tok han examen artium ved Nadderud gymnas og slo igjennom med soloplaten Vi skal ikkje sova.

Lars Klevstrand skilte seg ut fra de fleste samtidige unge menn i visemiljøet ved både å være usedvanlig pen og i besittelse av en svært velklingende lys barytonstemme. Fra 1971 studerte han sang med Karsten Ekorness og klassisk gitar med Erik Stenstadvold ved Norges Musikkhøgskole, der han ble uteksaminert 1975.

Han ble raskt en veletablert visekunstner, ikke minst med På stengrunn(1973), der han også hadde tonesatt noen av Rudolf Nilsens dikt. Selv om han var en av de mest profilerte i AKP-generasjonen i norsk musikk, sprengte han tidlig rammene. Han er blitt en sentral tradisjonsbærer, og repertoaret inkluderer folkeviser, Prøysen, revy- og cabaretviser, jazz og musikal. Med unntak av materiale som strider mot hans politiske grunnsyn, velger han sitt stoff utelukkende etter litterære og musikalske kvalitetskriterier.

Til hans 13 soloutgivelser hører plater med materiale av komponister og/eller diktere som Hans Børli/Per Indrehus (Tid å hausta inn), Geirr Tveitt (Sang for vinden), Finn Ludt (I fløyterens hjerte) og Evert Taube (Så länge hjärtat kan slå og Himlajord). På Historia om Ola Skutvik og Mariann (Spellemannpris, 1983) synger han og Hege Tunaal viser av Hartvig Kiran. I tillegg kommer en samling napolitanske viser (Å, dette hjartet!), gitarduetter med Erik Stenstadvold (Visions), og plater med mer blandet materiale, bl.a. latinamerikanske viser.

Det populære samarbeidsprosjektet Ballade, med Birgitte Grimstad, Åse Kleveland og Lillebjørn Nilsen, resulterte i to fjernsynsshow og platene Ballade!!! på turné og Ekstranummer (Spellemannpris, 1980). Med bl.a. Kari Svendsen og Steinar Ofsdal har han deltatt i Gatesangerne på to plater og i Oslorevyen Tigerbalsam (Victoria Teater, 1999). Han har turnert hyppig både i Norge og internasjonalt, og han har flere ganger deltatt i fremføringer av Pablo Nerudas Canto General, tonesatt av Mikis Theodorakis. I alt har han medvirket på 46 LP- og CD-plater (per 2002), i tillegg til innsats som produsent og studiomusiker på andres plater. Fra 1995 har han, sammen med Kari Svendsen og Jørn Simen Øverli, drevet viseklubben på Josefine i Oslo.

1975 debuterte Klevstrand som skuespiller på Det Norske Teatret i kabareten Jacques Brel er her i kveld og bur bra i Paris, som ble spilt 250 ganger og utgitt på plate. Siden er det blitt et drøyt dusin store roller, bl.a. den kommenterende sangeren i Musikken gjennom Gleng av Edvard Hoem og Finn Ludt (Nationaltheatret, 1976), Sigismund i Sommer i Tyrol (Chateau Neuf, 1985), Che Guevara i Evita (Trondheim, 1986), Curly i Oklahoma (Oslo Nye Teater, 1988) og Mackie i Tolvskillingsoperaen (Sogn og Fjordane Teater, 1982). 1988 medvirket han i Les Misérables (Det Norske Teatret), og spilte i en del forestillinger Jean Valjean. Han har også spilt rene taleroller.

Lars Klevstrand har gjennom hele karrieren i stor grad fremført egne tonesettinger av andres tekster. Han har mottatt Målblomen 1970, Prøysenprisen 1991, Rolf Gammleng-prisen og diverse stipender. Han var 1993–95 styremedlem i Norsk Kunstnerråd og 1995–2000 i Nordens Hus på Færøyene.

    Verker

  • Gjøglerhåndbok, visebok 1970
  • Midt i byen, 9 sanger for kor og lite orkester, 1992
  • Älskliga blommor, 12 korarrangement til viser av Erik Bye og Evert Taube, 2002

    Plateinnspillinger (et utvalg)

  • Vi skal ikkje sova, 1968
  • Dobbeltportrett, sm.m. Hege Tunaal, 1969
  • Til dere, 1972
  • På stengrunn, sm.m. Lillebjørn Nilsen, Kari Svendsen osv., 1973
  • Twostep og blå ballader, 1974
  • Jacques Brel er her i kveld og bur bra i Paris, teateropptak 1975
  • Riv ned Gjerdene!, 1976
  • Høysang, 1977
  • Ballade på turné!, 1978
  • To i spann, sm.m. Steinar Ofsdal, 1979
  • Frie hender, 1981
  • Ekstranummer (Ballade) 1980
  • Historia om Ola Skutvik og Mariann, sm.m. Hege Tunaal, 1982
  • Visions, sm.m. Erik Stenstadvold, 1982
  • Tid å hausta inn, delt med Kari Bremnes, 1983
  • Her!, 1987
  • I fløyterens hjerte, 1990
  • Så länge hjärtat kan slå, 1991
  • Den magiske musikken, sm.m. Steinar Ofsdal, 1992
  • Gatesangerne: Live at Ål, 1994
  • Å, dette hjartet!, 1995
  • Sang for vinden, 1996
  • Gatesangerne: Oslo-viser, 2000
  • Vinternatt, 2001
  • Himlajord, 2001
  • Nomadesongar, 2004
  • Biografier bl.a. i CML, HEHog SNL