Faktaboks

Lars Havstad
Lars Aanonsen Havstad Oppr. Larssen
Født
3. februar 1851, Arendal, Aust-Agder
Død
29. august 1913, Kristiania
Virke
Journalist, publisist og pioner for døves rettigheter
Familie
Foreldre: Tollbetjent Aanon Larssen (1820–63) og Christine Christophersen (1824–95). Gift 3.2.1886 med Hedvig Augusta Schüssler (5.11.1863–22.10.1933), datter av byggmester Johan Henrich Günther Schüssler (1835–98) og Rina Amalie Hermansen (1837–84). Navneendring til Havstad (etter farfarens gård) 1877. Svoger til Elias Hofgaard (1856–1906).

Lars Havstad var en av de to første døve i Norge som tok examen artium, og han gjorde senere en betydelig innsats for døves rettigheter, bl.a. som medstifter av og mangeårig nestformann/formann i De Norske Døvstummes Forening.

Lars Larssen, som han opprinnelig het, ble født i Arendal, men vokste opp i Tønsberg. De fem første årene av hans liv ble avgjørende for hele hans senere livsløp og karriere. Han var en usedvanlig oppvakt gutt og hadde allerede lært seg bokstavene da han som femåring fikk skarlagensfeber med etterfølgende hjernehinnebetennelse, mistet hørselen og ble blind på det ene øyet. Han kunne faktisk lese, og dette reddet hans kontakt med foreldrene og omverdenen. Han søkte kompensasjon for sin tapte hørsel ved flittig lesning. Bøkene ble hans nye venner, og han innhentet kunnskaper som langt oversteg andre barns på hans alder, selv om han ikke fikk skolegang i hjembyen.

Da det ble kjent at det fantes skole for døve i hovedstaden, søkte faren stilling der. De flyttet dit 1860, og den døve gutten begynte 9 år gammel på Christiania Døvstumme-Institut. Med de gode kunnskapene han hadde lest seg til, ble han snart flyttet opp i 4. klasse på den 5-årige skolen. Skolens forstander, Fredrik Glad Balchen, som hadde innført talemetoden i Norge, fattet stor interesse for den oppvakte gutten, og han fikk sammen med tre andre elever anledning til å fortsette. Balchen hadde fått den ideen at han ville forsøke å føre de første døve frem til examen artium. Det var en “gymnasklasse” han opprettet i sin skole, med dyktige timelærere utenfra. To av elevene falt fra, mens Havstad og Halvard Aschehoug gjennomførte. 1871 underkastet de seg både de skriftlige og muntlige prøver til examen artium ved universitetet, og begge bestod eksamen med glans – Havstad med 19 poeng på 11 fag og hovedkarakteren Laudabilis. Dette ble betegnet som en verdenssensasjon, og Balchen ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.

Havstad begynte sin yrkeskarriere som lærer ved Balchens institutt, men 1874 fikk han ansettelse ved Det statistiske kontor, og fra nå av var han nesten sammenhengende til sin død ansatt i statsforvaltningen, stort sett i Statsrevisjonen. Ved siden av sitt faste arbeid begynte han samtidig også sin karriere som skribent, særlig som en flittig artikkelforfatter i hovedstadsavisene. En tid var han knyttet til Dagbladet som fast medarbeider. 1894–97 var han først politisk redaktør og det siste året eneredaktør i avisen Eidsvold. Mest bemerkelsesverdig er likevel hans forhold til stortingspresident og statsminister Johan Sverdrup. Han fungerte tidvis som privatsekretær for Sverdrup, som benyttet seg av hans omfattende kunnskaper. Havstad redigerte og utgav de talene Sverdrup hadde holdt i Stortinget 1851–81, og ved sin død var han i gang med forberedelsene til å skrive en Sverdrup-biografi, basert på hans etterlatte papirer.

Hans artikler, ofte i form av hele serier i presse og tidsskrifter, dreide seg oftest om politiske emner og vurdering av strømninger i tiden, økonomi, skattespørsmål og skolesaker. Som døv var han imidlertid også svært opptatt av skoletilbud for funksjonshemmede, og han ble tilkjent storparten av æren for at det ble innført “skoletvang” for døve, blinde og åndssvake 1883. Havstad var pioner i organiseringen av landets døve, først ved opprettelse av en sykekasse, deretter ved stiftelsen av De Norske Døvstummes Forening 1878, hvor han var nestformann til 1891 og deretter formann til 1894. Hans innsats for døve strakte seg langt utenfor Norge, og 1882 fikk han en honorær M.A.-grad ved The National Deaf-Mute College i Washington, D.C.

Lars Havstad var gift med Hedvig Augusta Schüssler, som var hørende, og hennes søster var gift med en annen av døvesakens pionerer i Norge, Elias Hofgaard. Begge omkom for øvrig ved påkjørsel; Hofgaard ble drept av toget og Havstad av en sporvogn.

Verker

    Et utvalg

  • Om Forholdet mellom Kongen, Statsraadet og Storthinget (sm.m. J. F. Heiberg), 1875
  • Mandtallet i Norge 1664–1666 benyttet til Fremstilling af Aldersforholdene, tilleggshefte til VSK Forh. 1874, 1875
  • Skoletvang for Døvstumme, særtrykk av Aftenbladet, 1876
  • Indkomstskatten, 1878
  • Om Ordningen af det abnorme Skolevæsen, i Dagbl. nr. 307, 317, 324 og 330/1878
  • red. Johan Sverdrup's Taler holdte i Storthinget 1851–81, København 1882
  • Fra Samfundsøkonomien, særtrykk av Nyt Tidsskrift, 1886
  • Er Tegnsproget de Døvstummes naturlige Sprog?, i Nordisk Tidskrift för Dövstumskolan 1894
  • Haandbog for Avislæsere (sm.m. V. K. Hammer), 1904

Kilder og litteratur

  • Biografi i NFL, bd. 2, 1888
  • Stud. 1871, 1896, 1921
  • V. Uchermann: De døvstumme i Norge, 1892
  • H. Rosing: 1878–1903. De Døves forenings 25-aars jubilæum, 1903
  • S. C. Hammer: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
  • H. Dahl: Lars A. Havstad. Historien om et døvt menneske som kjempet for de døves åndelige frigjøring, 1967
  • T. J. Sander: Fra Christiania Døvstummeinstitut til Skådalen kompetansesenter, 1998