Politiker. Foreldre: Smedmester Samuel Anthon Evensen (1858–1943) og Laura Myhrer (1864–1931). Gift 1) med Annik Smeby (15.12.1894–des. 1922); 2) 1928 med Margit Johanne Foss (28.2.1902–14.7.1995), datter av lagerekspeditør Johannes Martinius Foss Hansen (1869–1920) og Mathilde Mathiesen (f. 1875).

Lars Evensen var fagforeningspolitiker i mellomkrigstiden og leder for LOs Stockholms-kontor og sjef for flyktningekontoret der under den annen verdenskrig. Etter krigen gjorde han seg mest bemerket som industriminister og for sitt arbeid for norsk kraftutbygging.

Lars Evensen vokste opp i Drøbak. Fra 1914 til 1924 arbeidet han som pølsemaker, det siste året med svennebrev.

Evensen var fagorganisert fra 1915 og hadde tidlig tillitsverv i kjøttarbeiderforeningen i Kristiania. Fra 1920 var han medlem av styret i Norsk Kjøttindustriarbeiderforbund, fra 1924 som forbundssekretær. Han var medlem av Lørenskog herredsstyre 1923–28. 1924 var han elev ved den sosialistiske dagskolen i Oslo, 1933 ved den nordiske folkehøyskolen i Genève.

Ved splittelsen av Arbeiderpartiet 1923 ble Evensen med i det nye Norges kommunistiske parti, der han var medlem av sentralstyret 1925–30. 1931 gikk han tilbake til Arbeiderpartiet. I en årrekke prøvde Evensen forgjeves å få Kjøttindustriarbeiderforbundet til å gå inn i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Trass i dette og hans avvikende politiske standpunkt som fremtredende medlem av NKP, besluttet styret i Kjøttindustriarbeiderforbundet å konstituere ham, bare 30 år gammel, som formann da den valgte formannen måtte trekke seg 1927. På landsmøtet 1928 ble han valgt til å lede forbundet.

Kjøttindustriarbeiderforbundet hadde vært rammet av en dels personlig preget indre splid som sammen med den økonomiske depresjonen bidrog til å bringe medlemstallet ned på et bunnivå (500 i 1924). I Lars Evensens formannstid vokste medlemstallet kraftig til 1465 i 1934. Dette var et viktig bidrag til den nyorganiseringen av tidligere uorganiserte arbeidergrupper som LO klarte å få til i årene etter Arbeiderpartiets valgseier 1927, og som midt under den verste økonomiske krisen og arbeidsledigheten i begynnelsen av 1930-årene brakte LOs medlemstall opp igjen på rekordnivået fra 1920.

Evensens ledelse av det forholdsvis lille Kjøttindustriarbeiderforbundet endte med at han på LOs kongress 1934 ble valgt til LOs sekretær. Samtidig ble Olav Hindahl ny LO-formann etter Halvard Olsen, som regelrett ble kastet, og Konrad Nordahl ble nestformann. Da Hindahl gikk inn som arbeidsminister i Nygaardsvolds regjering 1939, ble Nordahl konstituert som LO-formann, mens Evensen rykket opp til nestformann.

Da Tyskland angrep Norge 9. april 1940, flyktet Evensen, i nær kontakt med Konrad Nordahl og LO-advokat Viggo Hansteen, etter regjeringen nordover. Fra Tromsø kom han og Nordahl seg til den nordiske arbeiderkongressen i Stockholm før de vendte tilbake til Oslo 19. juni. Her ble de begge nektet av Gestapo å tre inn igjen i sine LO-verv. I kontakt med blant andre Viggo Hansteen, som hadde reist tilbake fra Tromsø og tatt opp igjen sin ledelse av LOs juridiske kontor, begynte de å bygge opp et illegalt faglig utvalg som spilte en ledende rolle i de norske organisasjonenes protester mot nazifiseringen våren 1941 og i spirene til en nasjonal motstandsfront. Lars Evensen deltok også i forløperen til Hjemmefrontens Ledelse, den såkalte Kretsen.

Med unntakstilstanden og henrettelsene av Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm 10. september 1941 slo den tyske okkupasjonsmakten til mot LO. Lars Evensen og Konrad Nordahl kom seg unna til Stockholm. Mens Nordahl reiste videre til England og opprettet og ledet LOs London-sekretariat, ble Evensen leder av organisasjonens parallelle Stockholm-sekretariat. Samtidig ble han ansatt i den norske Stockholm-legasjonens flyktningeadministrasjon, fra 1944 som sjef for flyktningekontoret som begynte å forberede hjemreisen for norske flyktninger til et fritt Norge. Fra oppholdet i Stockholm har han etterlatt seg et arkiv som blant annet dokumenterer at under hans ledelse ble det i Sverige iverksatt registrering og overvåking av kommunister og antatte sympatisører blant norske flyktninger.

Da Einar Gerhardsen dannet samlingsregjeringen som avløste Nygaardsvolds regjering i juni 1945, ble Evensen handelsminister som representant for LO og “utefronten”. Etter valget høsten 1945 fortsatte han på den samme statsrådsposten i Gerhardsens nye Arbeiderparti-regjering. 1947 ble han statsråd i det nyopprettede Industridepartementet og fortsatte i denne stillingen inn i Oscar Torps regjeringstid til november 1953. Dermed fikk han ansvar for at 350 000 mennesker fikk elektrisk lys, for anlegget av Årdal og Sunndal Verk og jernverket i Mo, for at staten overtok aksjemajoriteten i Norsk Hydro, og for opprettelsen av Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd og Norsk Produktivitetsinstitutt.

Også i sin neste stilling, som fylkesmann i Vest-Agder fra 1954, fortsatte Evensen arbeidet for å utvide norsk næringsgrunnlag, særlig gjennom sin innsats for Sira-Kvina-anlegget, som stod ferdig like etter hans død 1969. Fra 1953 til 1957 var han også Oslo-representant på Stortinget, der han var formann i Skog-, vassdrags- og industrikomiteen. Som den “kraftsosialist” han kanskje ville ha blitt kalt i dag, ble han 1968 tildelt kommandørkorset av St. Olavs Orden for samfunnsnyttig virke, spesielt for norsk kraftutbygging.

    Publiserte verker

  • Oslo kjøttindustriarbeiderforenings 30 års historie, 1925
  • Norsk kjøttindustriarbeiderforbunds Jubileumsskrift, 1932
  • bidrag om fagorganisasjonens lønnspolitikk i Norsk næringsliv og dets problemer, 1938
  • Fagorganisasjonens oppbygning, 1946
  • medarbeider i S. Steen (red.): Norges krig 1940–1945, 1947–50

    Ikke publisert materiale

  • Lars Evensens arkiv / LOs stockholmsarkiv 1941–45, i Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
  • privatarkiv hos Lars Erik Evensen
  • Arb.Leks., 1932–36
  • G. Ousland: Fagorganisasjonens historie, bd. 2 og 3, 1949
  • A. Skar: Fagorganisasjonens historie, bd. 4, 1949
  • J. Pedersen: Norsk kjøttindustriarbeiderforbund 1907–57, 1957
  • HEH 1968
  • Arb.bl. 21. og 27.1.1969
  • Aftenp. aftenutg. 20.1.1969
  • biografiske opplysninger i Nordby, bd. 1, 1985
  • H. Berntsen: To liv – én skjebne, 1995
  • opplysninger fra Ketil A. Nordahl i brev til forfatteren