Selv om bratsjen aldri har hatt den status fiolinen og celloen har som soloinstrument, finnes det utøvere som har gjort den til konge blant konger. En av dem er Lars Anders Tomter, som av tidsskriftet The Strad er beskrevet som “the Giant of the Nordic Viola”.
Tomter fikk tidlig musikalske impulser. Foreldrene brukte husets grammofon, en plateskifter som slapp ned plater i tur og orden, som barnevakt. På den måten ble det atskillige timer med Beethoven og Schubert helt fra toårsalderen. Da han var fem år gammel, begynte han å få pianoundervisning. Men pianoet engasjerte ikke helt, så fra han var 8 ble det fiolin, med inspirerende timer hos Michael Oustad, som Tomter karakteriserer som “en sjelden omsorgsfull, nær og øm pedagog”. Deretter fulgte studier hos Leif Jørgensen, viden kjent for sin fabelaktige omgang med unge mennesker. Det førte frem til en strålende debut i Universitetets aula som 17-åring, en debut på fiolin først og fremst, men også på bratsj, som etter hvert ble hans desiderte hovedinstrument.
Tomter fortsatte studiene hos Max Rostal i Bern, berømt for sin evne til å få elevene til å beherske de forskjellige stilretninger med like stor suverenitet, og hos den ramsalte, hardtslående Sándor Vegh ved Mozarteum i Salzburg, hvor det dreide seg mer om å finne sannhetsgehalten i musikken. 1984 ble Tomter tildelt en spesialpris for fremførelsen av Bartóks bratsjkonsert ved den internasjonale bratsjkonkurransen i Budapest, og to år senere gikk han til topps i Maurice Vieux internasjonale konkurranse i Lille i Frankrike. Han er ellers bl.a. tildelt Bang & Olufsen-prisen og Musikkritikerprisen (begge 1987).
1982–89 var Tomter lærer ved Østlandets musikkonservatorium. Han var amanuensis ved Norges Musikkhøgskole i Oslo 1988–89, førsteamanuensis 1989–94, og fra 1994 er han professor. Fra 1977 har han vært tilknyttet Det Norske Kammerorkester. 1991 var han en av initiativtakerne til den årlige kammermusikkfesten i Risør, som han også er kunstnerisk leder for sammen med Leif Ove Andsnes.
Selv om Tomter ser på “gjennombrudd” som noe kontinuerlig ( “Man strever, og så skjer det noe”), var det USA- og Tysklandturneen 1987–88 med Det Norske Kammerorkester, ledet av Iona Brown, som førte til gjennombrudd for hans internasjonale karriere som solist. Siden har han spilt med en lang rekke ledende orkestre, f.eks. Royal Philharmonic, BBC Symphony, Academy of St. Martin in the Fields, Radio Sinfonie-Orchester Frankfurt, Birmingham Symphony Orchestra, Oslo Filharmoniske Orkester og Bergen Filharmoniske Orkester, og samarbeidet med dirigenter som Vladimir Ashkenazy, Danielle Gatti, Arvid Jansons, Okko Kamu, Krzysztof Penderecki, Yan Pascal Tortelier og Hans Vonk. Under BBC Proms-konsertene 1998 stod han, sammen med fiolinisten Tasmin Little og Royal Philharmonic, for londonpremieren på Benjamin Brittens «glemte» Konsert for fiolin, bratsj og orkester. 2002 gjestet han BBC Proms igjen som solist i Waltons bratsjkonsert.
Lars Anders Tomter etterstreber i sitt spill at kropp og sjel skal representere likeverdige sider av samme sak. Særlig er han opptatt av det uttrykksfulle, myke uttrykket, det man kaller plastisitet, som han finner naturligst uttrykt i musikk av Mozart, Schubert, Schumann og Brahms, mindre hos Stravinskij. Slik har han sagt at han opplever sterkere bånd mellom Bach og Brahms enn f.eks. mellom Bach og andre barokkomponister.
Tomter spiller på en Gasparo da Salo bratsj fra 1590.