Forfatter og forstmann. Foreldre: Fogd, senere sorenskriver Christen Christensen Elster (1804–1891) og Elen Sophie Alstrup (1811–1889). Gift 17.8.1874 med Sanna Fasting (7.4.1845–24.7.1926), datter av sogneprest Michael Sundt Tuchsen Fasting (1806–1885) og Christiane Thorbjør Bøgh (1811–1862). Far til Kristian Elster d.y. (1881–1947).

Kristian Elster d.e. var forfatter og litteraturkritiker. Hans romaner og noveller hører til det ypperste i sin tids norske litteratur. Som kritiker var han banebryter for den nye realistiske litteraturen.

Elster vokste først opp i Overhalla, men 1853 flyttet familien til Førde i Sunnfjord, der hans far var sorenskriver. 15 år gammel ble han sendt til Christiania for å gå på skole der. Det var meningen at han skulle bli offiser, men det gikk ikke – han var for nærsynt. Han gjorde flere forsøk på å ta examen artium, siste gang 1864, men klarte ikke latinen. 1867 reiste han til Giessen i Tyskland og utdannet seg til forstmann. Fra 1869 bodde han i Christiania og skapte seg et navn som litteratur- og teaterkritiker. 1873 var han noen måneder konstituert forstmann i Valdres og ble så ansatt som forstassistent i Søndre Trondhjems amt, med bopel i Trondheim. Der bodde han til han døde av lungebetennelse 1881.

Ungdomsårene hans var vanskelige. For det akademiske embetsmannsmiljøet var han et “mislykket” individ, og de spede litterære forsøkene hans var ham til liten glede. 1859 fikk han saga-skuespillet Fra Fjorden antatt av Henrik Ibsen på Kristiania Norske Theater, men trakk det selvkritisk tilbake. Norsk middelalder var også bakgrunnen i to andre skuespill han skrev omkring 1863, Audun Hugleikson og Eystein Meyla; det siste ble til og med oppført, men var en absolutt fiasko.

Som et modnere menneske kom han tilbake fra forstutdannelsen i Tyskland og ble medarbeider i Aftenbladet og Norsk Folkeblad. Der introduserte han, kyndig og belest, samtidige europeiske navn og reiste kravet om psykologisk forståelse, om individualisert menneskeskildring og om “indirekte” personskildring: En moderne forfatter skulle fortelle gjennom personene, ikke om dem; idealet var russeren Ivan Turgenjev.

Elster var også den første kulturjournalist som presenterte Georg Brandes for det norske publikum, gjennom kritiske referater av Brandes' forelesninger om moderne litteratur. Han forstod at den nordiske litteraturen kom til å bevege seg i retning av “problemer under debatt”, men han kunne ikke helt akseptere Brandes' nedvurdering av romantikken, og heller ikke den moralske relativismen han mente å spore hos Brandes.

Et stort essayistisk arbeid fra disse årene er hans Om Modsætningen mellem det vestlige og østlige Norge, trykt det danske tidsskriftet For Idé og Virkelighed 1872, der han prøver å vise sammenhengen mellom topografi, økologi og “folkekarakter”. Essayet er en suveren blanding av intense, poetiske naturskildringer – og klart resonnement.

Han likte arbeidet sitt som forstmann; det kommer frem både i brev og i artikler han skrev, bl.a. om Skovens fysisk-klimatiske Betydning. Som forstassistent i Trondheim nedla han et stort arbeid med å beplante Ilabergene (Elsterparken). Men det var litteraturkritiker og forfatter han helst ville være. Etter at han hadde flyttet til Trondheim, skrev han i noen år om bøker i Throndhjems Stiftsavis og gikk så over til den liberal-radikale Dagsposten. Samtidig arbeidet han med egne litterære prosjekter. Det første som kom på trykk, var den lange novellen – eller den korte romanen – Solskyer, trykt i Nordisk Tidsskrift 1877. Det er ingen “samfunnskritisk” roman i Brandes' ånd; hovedvekten ligger på det psykologiske, med konstellasjonen svak, usikker mann og sterk, sunn og hel kvinne. Innflytelsen fra Turgenjev er åpenbar – også i trekant-konstellasjonen i fortellingen. Stilistisk er Solskyer nyskapende i norsk prosahistorie: Den er klart impresjonistisk, konkret og sansende i ordvalget, med farger, sjatteringer og nyanser som skal gjengis så presist som mulig.

Romanen Tora Trondal (1879) har den samme trekant-konstellasjonen, men denne gangen er den svake mannen en representant for det intellektuelle folkelighets-svermeri, mens den handlekraftige, hjertevarme presten Hans Ejd vinner den sterke Tora Trondals hjerte. Elster hadde imidlertid selv en følelse av at problemstillingen i romanen var “foreldet”; ideologisk fjernet han seg i disse årene fra en nasjonal-liberal individualisme med innslag av grundtvigiansk religiøsitet, via kultur-radikal brandesianisme og frem til en materialistisk fundert tenkemåte. Romanen Farlige Folk (1881) er på mange måter en typisk “åttiårsroman”, en småbyskildring med kvass og utilslørt tendens, bygd over konfliktene frihetsånd/reaksjon og overklasse/underklasse. Men moralisten Elster tegner ikke svart-hvitt. Midt i satiren over presteskapet kommer det til uttrykk en dyp respekt for religiøse verdier, og de “gode” på venstresiden har sine moralske brister. Den radikale helten Knut Holt er på mange måter en “kassert helt”: Hans filantropiske radikalisme ville aldri ha utviklet seg til sosialisme. Det moderne proletariat skremmer ham.

Da Elster døde, før Farlige Folk var utkommet, arbeidet han med litterære prosjekter med titlene Stormvarsel, Proletar og Arbeiderliv, og han studerte Ferdinand Lassalles Kapital und Arbeit. Det er nytteløst å spekulere over hva det kunne ha blitt til om han hadde fått leve – men sikkert er det, at han ikke ville ha forfalt til sjablong-tenkning. Han gikk nok veien fra Grundtvig til Marx. Men han hadde Grundtvig med seg.

  • Om Modsætningen mellem det østlige og vestlige Norge, i For Idé og Virkelighed,1872, utg. separat 1946 og 1969
  • Solskyer, i Nordisk Tidsskrift,1877, utg. separat 1966
  • Tora Trondal, 1879
  • Farlige Folk, 1881
  • Solskyer (noveller), utg. av Alexander Kielland, 1881
  • Samlede Skrifterbd. 1–2, 1898, 1903 og 1904
  • Fra det moderne gjennombrudds tid. Litteraturkritikk og artikler 1868–1880, ved W. Dahl, 1981
  • A. Kielland: “Forord” i Solskyer,1881
  • A. H. Winsnes: biografi i NBL1,bd. 3, 1926
  • I. Holm: “Kristian Mandrup Elster”, i Samtiden,1941
  • J. Nilsson: Kristian Elster 1841–1881,1941
  • R. Thesen: “Dei to kulturane. “Tora Trondal” av Kristian Elster”, i SogS,1960
  • G. Kjetsaa: “Elster som Turgenjevs oversetter”, i Edda,1969
  • W. Dahl: Kristian Elster. Veien fra Grundtvig til Marx,1977