Treskjærer. Foreldre: Gårdbruker og klokker Erland Christensen Listad og Anne Engebretsdatter Tåkåstad. Gift med Marit Jonsdatter.

Blant folkekunstens mestere er Kristen Listad best kjent som treskjærer, men han var også snekker og maler. Etter hvert forlot han barokkens akantus til fordel for egne forsøk med form og stil. Han behersket flere stilarter og viser stor variasjonsbredde i sine arbeider.

Listad var klokker i Fron fra 1750 til 1794. I flere generasjoner hadde forfedrene hans hatt dette ombudet. Hver messesøndag fulgte han presten til en av de fire kirkene – Kvam, Kvikne, Sødorp og Sør-Fron. Samarbeidet med den opplyste presten David Schiøtte og arbeidene til akantusmesteren Lars Borg, som han hadde for øye i to av kirkene, gav nok både kunnskaper og inspirasjon.

Den unge klokkeren kjøpte seg gård 1756. Det var Haugen i Ruste, vest for dagens Vinstra. Først 1772 fikk han som eldste sønn overta Uppigard Listad etter faren, og deretter drev han storgården Listad.

Det finnes arbeider etter Kristen Listad i fem-seks kirker i Gudbrandsdalen. Til Sødorp kirke laget han et stilrent akantusinteriør med prekestol, altertavle og korskille med kongemonogram i årene 1752–63. Der kopierte han Lars Borgs prekestol i Sør-Fron og gjengav i store trekk Borgs altertavle i Kvam kirke. Listad er også mester for tre skulpturer som ser ut som de kunne være fra middelalderen. Det er et gotisk krusifiks og St. Peter og Den botferdige toller, begge de sistnevnte er friskulpturer, som er festet på to ytterdører. Disse arbeidene har etter Roar Hauglids vurdering “en monumentalitet som er enestående i vår folkekunst”.

Etter hvert brøt Listad med den tradisjonelle akantusskurden og utviklet sin egen stil. Harry Fett beskriver den slik: “Vår mesters behandling av den gudbrandsdalske ranke er av en ganske respektløs art. Han hakker den opp i småstykker og blander den inn hvor han finner for godt.” Listad hentet stilelementer fra barokk, rokokko og Louis-seize og strakte friheten så langt fantasien rakk. Av ornamenter var han mest glad i blomster, som han fikk plass til overalt, gjerne sammen med laurbærblad, ranker, søyler, draperier med dusker, og masker. Alt ble blandet og trengt sammen, og det finnes ingen åpne rom. Sammen med en litt knudret og detaljert skjæremåte kan det gi en eiendommelig stakkåndet virkning.

Etter 1794 oppholdt Listad seg antakelig delvis hos døtre som var gift i Ringebu. Fra denne perioden finnes det gravsteiner av kleberstein, mangletrær og mindre skulpturer som lysholdere, offiserer som holder brennende talglys på utstrakt arm, og leketøyshester med og uten rytter. “En legetøishest i De Sandvigske Samlinger viser hvor dekorativt souveraint han behandler selv et så naturalistisk motiv som hest og rytter. Sadel og rytter, hestens hale og manke, alt er lavet sammen til et lidet dekorativt fornøielsesnummer,” skrev Harry Fett. Han gav Listad tilnavnet “blomstermesteren fra Ringebu”.

Mindre er kjent om Kristen Listad som dekorasjonsmaler. Han malte kirken i Sødorp utvendig og stafferte altertavle og prekestol. Han skal også ha laget et votivbilde, som nå er borte, av Maria Magdalena som salver Jesu føtter. Det finnes flere kister som han etter tradisjonen skal ha dekorert. Det tyder på at han var en habil maler med innsikt i ulike teknikker.

  • Altertavle, korskille, prekestol, krusifiks og skulpturene St. Peter og Den botferdige toller, i Sødorp kirke, Nord-Fron, 1752–63
  • krusifiks i Kvikne kirke, Nord-Fron, 1760-årene
  • korskille og krusifiks i Kvam kirke, Nord-Fron, ca. 1776 (ødelagt av brann 1940)
  • krusifiks (1783) og korskille med obelisker i Venabygd kirke, Ringebu, 1780-årene
  • kongemonogram og døpefont i Sør-Fron kirke, ca. 1786
  • korskille og krusifiks i Fåvang kirke, antakelig 1780-årene
  • lysekrone (tilskrevet Listad) i Ringebu kirke
  • Kristen Listad er representert i De Sandvigske Samlinger på Lillehammer, Historisk museum ved UiB, NF og Nordiska Museet i Stockholm
  • H. Fett: “Blomstermesteren fra Ringebu”, i Meddelanden från Nordiska Museet 1902, s. 213–225
  • I. Kleiven: Fronsbygdin, 1930, s. 209 og 260–262
  • R. Hauglid: Akantus, bd. 2, 1950. s. 253–268
  • T. Buggeland: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • d.s.: “Treskjerar frå Fron, men blomstermester fra Ringebu”, i Hemgrenda 1988, s. 25–36
  • d.s.: “Kristen Erlandsen Listad, klokkeren som ble en av våre største bygdekunstnere”, i Ringebu stavkyrkje. Sognekirken i form og funksjon gjennom 900 år, Ringebu 1998, s. 65–73
  • N. Ellingsgard: Norsk rosemåling, 1999, s. 99–102