Språkforsker. Foreldre: Gårdbruker og stortingsmann Sivert Andreas Nielsen (1823–1904) og Jonette Cornelie Falch Heide (1833–1925). Gift 17.12.1914 med Gudrun Augusta Agnes Müller (20.10.1889–28.9.1954), datter av fabrikant Conrad Julius Müller (1856–1944) og Ragnhild Jones (1848–1922). Far til Sivert Andreas Nielsen (1916–2004).

Konrad Nielsen var professor i finsk-ugriske språk ved universitetet i Kristiania/Oslo i 35 år. Han utgav flere grunnleggende arbeider om samisk språk, bl.a. en ordbok i tre bind, og var mye brukt som konsulent på norsk-samiske forhold.

Nielsen tilbrakte de første barneårene i Vik på Helgeland, men familien flyttet til Bodø da han var 8 år gammel. Oppveksten i Nord-Norge kom til å prege hans senere vitenskapelige virke. Han tok examen artium på latinlinjen 1892 og begynte – etter mye tvil – å studere teologi 1894. Etter bare 2 1/2 års studier ble han cand.theol. høsten 1896 og tok praktisk-teologisk eksamen året etter. Han valgte likevel å satse på filologien, og tok eksamen i kvensk høsten 1897 og i samisk våren 1898. Studieåret 1898/99 oppholdt seg han ved universitetet i Helsingfors, der han studerte finsk.

Etter et halvt års studieopphold i Nord-Norge ble Nielsen utnevnt til dosent i lappisk og kvensk ved universitetet i Kristiania fra 1. juli 1899. Han tok fil.lic.-graden ved universitetet i Helsingfors 1903, og samme år disputerte han for den filosofiske doktorgrad der på avhandlingen Die Quantitätsverhältnisse im Polmaklappischen. Under en såkalt “rekreationsreise” til bl.a. Tyrkia vinteren 1903–04 utvidet han sine språkkunnskaper. I Konstantinopel (Istanbul) tok han timer i tyrkisk, og sommeren 1904 lærte han seg ungarsk i Budapest. De påfølgende somrene hadde han studieopphold i begge disse byene.

1911 ble Nielsen utnevnt til ekstraordinær professor i finsk-ugriske språk ved universitetet i Kristiania, med særlig forpliktelse til å undervise i kvensk og samisk. Denne stillingen innehadde han til han gikk av med pensjon 1946, avbrutt av et par lengre permisjoner (bl.a. 1930–43) for å drive forskning eller på grunn av offentlige oppdrag. I sitt virke som universitetslærer fikk Nielsen stor nytte av sine teologiske kunnskaper, da mange av studentene hans var prester som skulle tjenestegjøre i de nordlige fylkene. Men der undervisningen tidligere hadde tatt utgangspunkt i bibeltekster og katekisme, fjernt fra samisk dagligtale, la Konrad Nielsen opp til en praktisk språkopplæring i pakt med tiden og menighetens behov. Han oversatte også Den norske kirkes alterbok til samisk og finsk (1926) og den kirkelige tekstboken til samisk (1927).

Størst betydning fikk imidlertid Nielsens Lærebok i lappisk i tre bind (1926–29) og Lappisk ordbok, der han selv fullførte de tre alfabetiske bindene (1932–38), mens den systematiske delen og et supplementbind ble utgitt etter hans død. Nielsen bygde i sitt arbeid på Knut Leems ordbok fra 1750-årene og sin forgjenger, professor J. A. Friis' ordbok fra 1887; begge var læremestere han holdt høyt og aldri unnlot å nevne, men Nielsen videreutviklet så vel den “lappiske” grammatikk som en konsekvent rettskrivning.

I tillegg til sin forskningsinnsats utførte Konrad Nielsen en betydelig innsats for samisk språk og kultur i sin alminnelighet. Han studerte samiske stedsnavn for Norges Geografiske Oppmåling, hadde oppdrag for Forsvaret og satt i Reinbeitekommisjonen av 1913, som avgav sin innstilling 1917. Den norsk-svenske reinbeitekommisjonen holdt i disse årene til på “nøytral” grunn i København, der Nielsen møtte sin senere hustru. Det var Konrad Nielsen som oversatte loven om reindrift til samisk (1935). Han var eksperten på alt som hadde med norsk-samiske relasjoner å gjøre, og ble alltid konsultert, noe som ifølge ham selv gikk ut over hans vitenskapelige produksjon. Han var en desto mer aktiv bidragsyter til den faglige debatt med en rekke artikler i internasjonale tidsskrifter og deltakelse på språkforskerkongresser.

Nielsen var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1904 og var medlem av det ungarske vitenskapsakademi og språklige og litterære selskaper i Finland. Han ble æresdoktor ved universitetet i Tartu (Estland) 1932, ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1946 og var kommandør av Finlands Vita Ros, den estiske Ørneorden og den ungarske Pour le Mérite samt ridder av den svenske Nordstjärneorden.

Privat var Konrad Nielsen en pasjonert hobbygartner med særlig interesse for eksotiske blomster, som han brakte hjem til hagen på Vettakollen fra studiereiser i land med finsk-ugriske språk og dialekter.

    Et utvalg

  • Zur Aussprache des norwegisch-lappischen, Suomalais-ugrilaisen seuran aikakauskirja 20:1, Helsingfors 1901
  • Die Quantitätsverhältnisse im Polmaklappischen I, dr.avh., Suomalais-ugrilaisen seuran toimituksia 20, Helsingfors 1902
  • Die Quantitätsverhältnisse im Polmaklappischen. Nachtrag und Register, Suomalais-ugrilaisen seuran toimituksia 24, Helsingfors 1905
  • A lappok Norvégiában, særtrykk av Erdélyi múzeum 22, Kolozsvár 1905
  • Akcentueringen i tyrkisk (osmanisk), VSK Forh. 1906 nr. 9, 1906 (ungarsk utg. Budapest 1907)
  • Lappisches Wörterbuch nach den Dialekten von Polmak, Karasjok und Kautokeino. Hefte I, Lexica Societatis Fenno-Ugricae 1, Helsingfors 1913
  • Til undersøkelsen av lappiske stedsnavn, VSK Skr. II 1920 nr. 1, 1920
  • Palatogrammes de deux patois lapons, Oslo etnografiske museums skr. 2:1, 1922
  • overs. Al'tar-girje Norga gir'kui samas jor'gâluvvum (Alterbok for Den norske kirke, samisk), 1926
  • overs. Otteita norjan kirkon alttarikirjasta (Alterbok for Den norske kirke, finsk), 1926
  • Lærebok i lappisk, utarbeidet på grunnlag av dialektene i Polmak, Karasjok og Kautokeino, 3 bd., 1926–29 (nytt opptrykk 1979)
  • overs. Tek'stâ-gir'je Norgâ gir'kui sámas jor'gâluvvum (Tekstbok for Den norske kirke, samisk), 1927
  • Lappisk ordbok, grunnet på dialektene i Polmak, Karasjok og Kautokeino, 5 bd. (bd. 4 og 5 ved A. S. Nesheim), 1932–62 (2. opplag 1979)
  • Druck und Tonbewegung im Reichstürkischen, i Norsk tidsskrift for sprogvidenskap 1940 (trykt 1942), s. 5–58
  • Lappiske studier, Studia septentrionalia 1, 1945
  • Stud. 1892, 1917, 1942
  • Festskrift til Konrad Nielsen på 70-årsdagen 28. august 1945, Studia septentrionalia 2, 1945
  • R. T. Christiansen: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • HEH 1950
  • Universitetet i Oslo 1911–1961, bd. 1, 1961, s. 466–468