Landbruksforsker. Foreldre: Gårdbruker Ingebrigt Viken (1848–1919) og Magdalena Jonsdatter Kock (1848–1910). Gift 15.7.1914 med Bernhardine (“Dina”) Marie Solberg (23.5.1882–9.8.1958), datter av skredder John Solberg (1853–1916) og Hanna Arntzen (1852–1940).

Knut Vik var professor i plantekultur ved Norges landbrukshøgskole (NLH) i Ås i 30 år og den ledende skikkelsen innenfor faget i Norge i sin samtid.

Vik vokste opp på fjellgården Viken ved Aursundsjøen. I antologien I manns minne har han gitt en levende skildring av livet i en fjellbygd rundt 1900. Som gutt var han med i allslags arbeid, også som hjelpegutt – vaskarryss – i gruvene, der faren arbeidet ved siden av å drive gården. Vik fikk en skolegang som var vanlig for mange bondegutter på den tiden: folkeskole, amtsskole og landbruksskole. Han hadde en usedvanlig leselyst og skaffet seg privatundervisning i tysk og engelsk etter amtsskolen. 1907, i en alder av 26 år, ble han etter opptaksprøver i allmennfag tatt opp som student ved NLH; han hadde da arbeidet som kontrollassistent i flere år. 1909 tok han landbrukskandidateksamen med svært gode karakterer.

Etter eksamen var Vik høyskolestipendiat i ett år og deretter ansatt ved høyskolens Åkervekstforsøk, som assistent 1910–15, forsøksleder 1915–21 og fra 1921 til 1951 som professor i plantekultur og leder av institusjonen. Plantekultur er et vidt fagfelt, som omfatter kulturplantenes opprinnelse og utvikling, utbredelse og anvendelse, krav til dyrkingsmiljø, foredling og kulturmetoder. Da Vik begynte som forsøksmann, hadde Åkervekstforsøkene virksomhet på Vollebekk i Ås og hvert år på et stort antall felter spredt utover hele landet. Det ble Viks oppgave å inspisere disse feltene en eller to ganger hver sommer. På grunnlag av observasjoner på disse feltene la han i en avhandling fra 1914 frem en dyptgående analyse av vekstfaktorenes virkning på kornartene, potet og rotvekster. Avhandlingen vakte stor interesse, ikke minst på grunn av den grundige analysen som var gjort av klima og plantevekst i områder ut mot vekstenes dyrkingsgrense.

Som et ledd i landets kornforsyning under den første verdenskrig utførte Vik en serie undersøkelser over lagring og behandling av korn. Markforsøk er i høy grad beheftet med feil av forskjellige slag. Å utvikle metoder for å estimere feilene og redusere dem er derfor svært viktig. Vik leverte viktige bidrag til denne utviklingen på et tidlig tidspunkt.

Planteforedling i bygg og hvete var en viktig del av Viks forskningsarbeid. Hans foredling i hvete førte til betydelige praktiske resultater i form av flere gode sorter: Ås II, Fram II, Snøgg I og Snøgg II.

Vik var hovedlærer i sitt fag ved NLH gjennom en hel mannsalder. Som lærer var han mønstergyldig klar, både muntlig og skriftlig, og gjennom sin lærebok Åker- og engdyrking fikk han stor innflytelse på kunnskapsnivået i plantekultur hos både vordende og eldre jordbrukere.

Knut Vik var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi (fra 1936) og Kungliga Svenska Lantbruks-Akademien og æresmedlem av Sveriges Utsädesförening. Han mottok Kongens fortjenstmedalje i gull 1939 og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1959.

På eldre dager led Vik av Parkinsons sykdom, og de siste 12 årene bodde han hos sønnen og dennes familie i Ås. Han døde 1970.

    Et utvalg

  • Veirlagets innvirkning på forsøksresultater ved markforsøk, i N. Ødegaard m.fl. (red.): Norsk forsøksarbeid i jordbruket, 1914, s. 130–171
  • Korndyrkning, Norske folkeskr. 64, 1915
  • utg. N. Ødegaard: Jordbrukslære, 7. utg. (sm.m. S. Hasund og M. Langballe), 1922 (9. utg. 1932)
  • Potetdyrking, Norske folkeskr. 78, 1930
  • Åker- og engdyrking, 1937 (8. opplag 1956)
  • Forelesninger i plantekultur, 4 bd. i 5, 1946–47
  • Festskrift til professor Knut Vik på hans syttiårsdag 7. juli 1951, særtrykk av Forskning og forsøk i jordbruket, bd. 2 hf. 1–3, 1951
  • O. Bø, A. Ropeid og L. Aall (red.): I manns minne. Dagligliv ved hundreårsskiftet 1, 1967, s. 202–268
  • HEH 1968
  • DNVA Årbok 1971, s. 63–66
  • H. Wexelsen: biografi i NBL1, bd. 18, 1977
  • Maleri (hoftebilde) av Erling Hoff, 1952; NLH, Ås