Fangst- og fiskebåtreder. Foreldre: Fisker og gårdbruker Johannes Knudsen Vartdal (1863–1940) og Martha Olsdatter Kvien (1860–1954). Gift 2.11.1913 med Sofie Myklebust (10.5.1886–27.8.1960), datter av gårdbruker Peder Pedersen Myklebust (1853–1919) og Madsi Eriksdatter Sætre (1851–1926).

Knut Vartdal grunnla og ledet et av landets største fiskebåtrederier, Vartdal Fiskeriselskap AS. Han spilte en fremtredende rolle innen alle ledd i ishavsfangsten og fiskerinæringen og var sentral ved opprettelsen av flere av fiskernes organisasjoner, bl.a. Noregs Sildesalslag og Fiskebåtredernes Forbund, som han også ledet i flere år.

Vartdal viste tidlig interesse for fiske og fangst. Bare 16 år gammel deltok han på sildefiske og to år etter som skytter på selfangst i Vestisen. Han ble kjent som en dyktig fangstmann og fisker, og etter fullført kystskipperskole 1911 var han, bare 24 år gammel, skipper på seilskuta Havfruen på sildefiske ved Island. Men snart ble det egen båt, og 1913 kom selfangstskuta Veidemann til Vartdal.

Sammen med sine brødre etablerte han 1922 Vartdal Fiskeriselskap A/S, som han ledet til sin død 1959. Til tross for vanskelige år for fiskerinæringen i 1920-årene utviklet han rederiet til et av landets største og drev både selfangst og fiske ved Island, Grønland og Newfoundland.

Som fangstmann og reder var Vartdal spesielt engasjert i teknisk utvikling av redskap og båt, og han var alltid blant de første som moderniserte. 1937 fikk han dampskipet Ramoen og 1949 motortråleren Vartdal. Da Havforskningsinstituttet søkte leiefartøy til de første større sildeundersøkelser i Norskehavet sommeren 1949, var M/S Vartdal et selvskrevent valg. Undersøkelsene, som ble fortsatt med det første forskningsfartøyet G. O. Sars 1950, resulterte i en sterk ekspansjon av sildefisket i 1950-årene, både i Norskehavet og under vintersildfiske på kysten, hvor Vartdal var en av de store aktører.

Men Vartdal fikk også oppleve at vintersildefisket slo feil 1958 og 1959, og ved sin død var han sterkt opptatt av tiltak for å hjelpe de fiskerne som hadde fått problemer på grunn av feilslått fiske.

Vartdal var aktiv også på land. Allerede fra 1925 drev han med tilvirkning og kjøp av klippfisk, og han var disponent for Møre Kullkran A/S i Ålesund 1936–46 og for Brødrene Vartdal i Vartdal. Han engasjerte seg også i kommunale spørsmål og var ordfører i Vartdal kommune fra 1938 til 1942, da han ble avsatt av NS-myndighetene, men overtok 1945 til det var holdt nyvalg.

Vartdal hadde en rekke tillitsverv både i fiskeriorganisasjoner og i offentlige kommisjoner og utvalg. Tidlig forstod han at det var nødvendig for fiskerne å organisere seg. Han var en av initiativtakerne til opprettelse av Storsildlaget 1928, senere Noregs Sildesalslag, hvor han var nestleder, senere formann til han døde 1959. Han hadde stor tillit blant fiskere og redere.

Det var først og fremst Vartdals fortjeneste at den havgående fiskeflåten 1946 organiserte seg i Fiskebåtredernes Forbund, og organisasjonen han ledet, ble en viktig faktor i norsk fiskerinæring. Han deltok i flere internasjonale forhandlinger vedrørende fiskerispørsmål, bl.a. forhandlinger med Sverige 1946 og 1947, Island 1947 og med Danmark om en ny Grønlandsavtale 1947.

Inntil den annen verdenskrig praktiserte de fleste land en fiskerigrense på tre nautiske mil, men med økt beskatning på ressursene utvidet de fleste land til fire nautiske mil, senere ble 12 nautiske mil aktuelt. Vartdal var opptatt av hvilke konsekvenser dette ville få for norsk fiske i fjerne farvann. Men fortsatt press på ressursene førte til at Norge 1977 utvidet til 200 nautiske mil, og etter FNs havrettskonferanse er dette blitt allment akseptert, og fiskerne er avhengig av avtaler med de respektive land. Det ble Vartdals sønnesønn Knut Vartdal jr. som i egenskap av daværende fiskeridirektør ble ansvarlig for gjennomføring av fiskerigrensen på 200 nautiske mil og forhandlinger og kontroll med andre kyststaters fiskere.

Knut Vartdal ble 1950 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han ble også tildelt medalje fra selskapet for de Norske Fiskeriers Fremme. Da Knut Vartdal omkom ved en bilulykke 1959 i en alder av 72 år, var han fremdeles like aktiv, og fiskerinæringen mistet en av sine sterkeste og mest erfarne menn.

  • Vår havfiskeflåte og 12 mils fiskerigrense, i Polarboken 1958, 1958, s. 89–94
  • HEH 1955
  • nekrolog i “ME'A”. Fagtidsskrift for Norges Fiskarlag, årg. 14, 1959, s. 10
  • Norges Fiskarlag beretning 1959
  • A. Iversen (red.): Fiskebåtredernes Forbund. 25 år. 1946–71, Ålesund 1971, s. 51–54
  • d.s. (red.): Vartdal fiskeriselskap A/S 50 år. 20. oktober 1922–20. oktober 1972, Vartdal 1972
  • Vartdalssoga, bd. 3, Volda 1985
  • B. Myrstad: Vestlandsfiske, 1996
  • H. Grytten (red.): Fisk og forbund. Et festskrift med historiske linjer. Fiskebåtredernes forbund 50 år. 1946–1996, Ålesund 1996, s. 113–114
  • H. Kjølås: “Bulldosaren i norsk fiskeri”, i 100 år – 100 navn. Personer som har preget hundreåret på Nordvestlandet, Ålesund 2000, s. 299–301
  • H. Grytten (red.): Vartdal Fiskeriselskap i 80 år. 1922–2002, Vartdal 2002, s. 48–49 og 170–171
  • Tegning av Øivind Sørensen, 1947; gjengitt i Fiskebåtredernes Forbunds 25 års historie. 1946–71, s. 52
  • Portrettrelieff av Emma Mathiessen, 1963; på bauta reist av Fiskerbåtredernes Forbund på Vartdal i Ørsta, Møre og Romsdal