Billedhugger. Foreldre: Vognmann Johannes Steen (1895–1983) og Jenny Charlotte Huseby (1895–1976). Gift 1) 1949 med skuespiller Turid Natland (23.5.1927–22.2.2008), datter av Sigvald Natland (1887–1987) og Jenny Osnes (1901–73), ekteskapet oppløst 1956; 2) 1957 med kunsthåndverker Inger Dag (22.3.1933–), datter av arkitekt Ragnar Dag (1898–1964) og Dagny Fosby (1903–67).

Knut Steens monumentale skulpturer er satt opp i mange norske byer og har ofte vakt forargelse og debatt, helt fra det virile minnesmerket over Rudolf Nilsen (Oslo 1953) til rytterstatuen av Olav Kyrre (Bergen 1998). Mens det tok flere tiår å få oppført Kyrre-statuen, er andre store prosjekter blitt stanset av motgang før de kom til utførelse. Steen er ikke desto mindre anerkjent som en av de store norske billedhuggerne og har også et internasjonalt ry. Hvalfangstmonumentet i Sandefjord er et hovedverk i moderne norsk skulptur og har fått status som byens bumerke. Hans siste monumentale verk, den 7 meter høye granittskulpturen Kong Olav 5, bestilt av Oslo kommune, ble høsten 2006 avvist av oppdragsgiveren, men vil trolig bli reist i en annen norsk kommune.

Steen vokste opp på Kampen i Oslo som den eldste av fire søsken. Faren var vognmann og satte gutten tidlig i arbeid med bl.a. søppelkjøring. Hans ønske var å se sønnen trygt ansatt i kommunens tjeneste, men Knut oppdaget tidlig at han var kunstner. Han spilte trompet i et jazzorkester, fikk jobb i et reklamebyrå, kom inn på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1944 og året etter på Statens kunstakademi, der han fikk Stinius Fredriksen og Per Palle Storm som lærere. Som ung led han av tuberkulose og tilbrakte mye tid på sanatorier, før han gjennomgikk en stor lungeoperasjon 1951. Sykdomshistorien kan ha bidratt til å utvikle hans utpregede sanselighet og kraftige livsvilje, slik det først kommer til uttrykk i den nevnte mannsfiguren til Rudolf Nilsens minne, senere som gjennomgangstema i hele kunstnerskapet.

Steen har utført arbeider i granitt, betong, bronse, stål og marmor. I trange tider har han dessuten benyttet ståltråd og kobbertråd. Under et lengre opphold i Hellas i 1960-årene modellerte han en serie dansende små figurer i voks, senere støpt i bronse, der motivet er bevegelsen. Det tilsynelatende slektskapet med Alberto Giacometti er snarere et antagonistisk forhold, som dansens forhold til ubevegelighet. Tidlig i 1970-årene arbeidet Steen også med grafikk, bl.a. illustrasjoner til bøker av Heinrich Böll og Harald Sverdrup, som fikk vid utbredelse. Erfaringen fra reklamebransjen under krigen skal ha vaksinert ham mot bruk av koloristiske virkemidler. Men møtet med en stor utstilling av Gustav Klimt og Egon Schiele i Wien 1985 avfødte likevel en serie dust kulørte pasteller med erotisk motiv. Ellers har de nordiske helleristningenes stiliserte avbildninger tidlig vært en kilde til inspirasjon i Steens kunst.

Arbeidet med Hvalfangstmonumentet pågikk kontinuerlig fra 1953 til 1960, mens prosjektet gradvis vokste i dristighet. Tidlig i prosessen flyttet kunstneren til et småbruk ved Sandefjord, der han og hans driftige hustru Inger Dag Steen i mange år utgjorde en kjerne i det vestfoldske kunstnermiljø, inntil han 1976 tok fast opphold i den italienske marmorbyen Carrara. Den velutviklede steinindustrien og de rike håndverkertradisjonene i området virket sammen med den toscansk-liguriske livsstilen befordrende på Steens skaperkraft. Herfra stammer hans mange lett abstraherte marmorfigurer og relieffer med anatomisk motiv, ofte med litterære eller mytologiske konnotasjoner (Aurora, Sapfo m.fl.). Her har han også utført en rekke skulpturale dekorasjoner og relieffer i marmor (bl.a til Hurtigruten og andre cruiseskip) ved siden av større verk som Oppgangssaga og fontenen Fantastico.

I opposisjon til toneangivende retninger i samtidens kunstliv har Steen fremholdt kunstnerens plikt til å etterstrebe skjønnheten, for hans egen del formulert som trangen til å “få bronsen til å synge, marmoret til å sveve”.

Steen har unntaksvis laget portrettbyster (Harald Sverdrup, Jens Bjørneboe). Han har ikke arbeidet med selvportretter; derimot stod han modell (ca. 1946) for en av Per Palle Storms arbeiderfigurer. Den høye, ulenkelige mureren i bronse foran Rådhuset i Oslo er et ungdomsportrett av Knut Steen.

    Bildende kunst (et utvalg)

  • Monument over Fredrik Paasche, Universitetshagen, Oslo, 1950
  • monument over Rudolf Nilsen, Rudolf Nilsens plass, Oslo, 1953
  • Hvalfangstmonumentet, Sandefjord, 1960
  • Liggende Pan, Gjøvik 1966
  • Nike, Tromsø Maskinistskole, Tromsø, 1967
  • Oppgangssaga, Hønefoss 1979
  • Aurora og Sapfo, Konserthuset, Oslo, 1981
  • Aurora, Regjeringsbygget, Oslo, 1982
  • Fantastico, Sandvika 1985
  • Olav Kyrre, Bergen 1998
  • Kong Olav 5, granitt, 2006

    Bokillustrasjoner

  • Heinrich Böll: Som en klovn ser det, 1972
  • Harald Sverdrup: Kjærlighet, 1973
  • O. Børretzen et. al.: Decamerone 90, 1990
  • R. Revold: biografi i NBL1, bd. 14, 1962
  • Ø. Parmann: Norsk skulptur i femti år, 1969
  • samtaler med Knut Steen, 1980–85
  • S. O. Hoff: biografi i NKL, bd. 4, 1986