Faktaboks

Knut Løfsnes
Knut Ingolf Løfsnes
Født
22. desember 1918, Namsos, Nord-Trøndelag
Død
5. januar 1996, Bærum, Akershus
Virke
Motstandsmann, jurist og politiker
Familie
Foreldre: Sagbruksarbeider Karl Johan Løfsnes (1880–1954) og Ingeborg Gundersen (1882–1956). Gift 29.11.1945 med kontorist Eva Marie Linge f. Bjørnstad (2.2.1924–28.4.2010), datter av arkitekt Erling Bjørnstad (1894–1940) og Agnes Thormodsen (1901–83).

Knut Løfsnes spilte en viktig rolle i arbeidet med å utvikle etterretningsorganisasjonen XU under krigen. Som første formann i Sosialistisk Folkeparti (SF) 1961–69 bidrog han til at Arbeiderpartiets politiske dominans etter 1945 tok slutt. Hans internasjonale engasjement, særlig i forhold til østblokklandene under den kalde krigen, førte til rekordlang, ulovlig politisk overvåking som først ble bekreftet og beklaget etter hans død.

Løfsnes vokste opp i trelastbyen Namsos. Han ble preget av oppveksten i tiden mellom verdenskrigene, med fattigdom, turberkulose og en voksende radikal arbeiderbevegelse. 1935 fikk han stipend og kunne begynne på Trondheim katedralskole, der han tok examen artium 1938. De neste årene virket han som lærer i Nordland og Nord-Trøndelag, men vendte hjem til Namsos etter krigsutbruddet 9. april 1940. Her arbeidet han som hjelpepolitimann og tolk ved politikammeret da tusener britiske og franske tropper først ble landsatt, og så evakuert, fra Namsos. Løfsnes ble snart engasjert i hemmelig etterretnings- og motstandsarbeid, som også innebar flyktningtransport med båt til Storbritannia. Han ble arrestert av tyskerne sommeren 1942 og var en måned fange på Falstad. Han unngikk ny arrestasjon ved å flykte til Sverige samme høst. Her spilte han en viktig rolle i utviklingen av etterretningsorganisasjonen XU i Trøndelag, som distriktsspesialist ved etterretningskontoret MI II ved den norske legasjonen i Stockholm. Løfsnes kom også til å bidra til organiseringen og finansieringen av redningen av en gruppe danske jøder over til Sverige. For sin krigsinnsats ble han tildelt Deltagermedaljen med rosett og den danske Christian Xs Frihedsmedalje.

Ved frigjøringen ble Løfsnes knyttet til Distriktskommando Trøndelag i oppryddingen etter okkupantene. Han var med på å avvikle MI II i Stockholm og begynte i overvåkningen ved Oslopolitiet da han dimitterte som løytnant sommeren 1945. Politikarrieren ble kort, da han ble sparket av åpenbart politiske årsaker. Løfsnes begynte deretter å studere jus, og ble cand.jur. 1949. Han arbeidet en tid ved Sentralregistret for Sjømenn før han 1951 ble administrasjonssekretær ved Statens Velferdskontor for Handelsflåten. Han ble kontorsjef samme sted 1960, men hadde permisjon fra stillingen fra 1964 for å drive med politisk arbeid.

Løfsnes hadde vært utenrikskommentator for Arbeiderbladet 1949–53 og spesialiserte seg på asiatiske forhold. Fra 1953 var han medarbeider og medlem i redaksjonsrådet i ukeavisen Orientering, som var organ for en gruppe på Arbeiderpartiets venstrefløy. Kretsen rundt Orientering, også Løfsnes, ble vinteren 1960–61 ekskludert fra Arbeiderpartiet. Resultatet var stiftelsen av Sosialistisk Folkeparti i april 1961. Her ble Løfsnes den første formannen. Ved valget samme høst kom SF på vippen med to representanter. Etter gruveulykken i Kings Bay på Svalbard 1962 fikk arbeiderpartiregjeringen for første gang etter krigen stortingsflertallet mot seg. Løfsnes var en sentral aktør da regjeringen Gerhardsen 23. august 1963 falt på grunn av SFs to stemmer og Norge fikk sin første borgerlige regjering på 28 år.

Løfsnes var ansatt som lønnet sekretær for SFs stortingsgruppe 1964–69. Han gikk av både som partiformann og gruppesekretær 1969, men fant at stillingen han hadde permisjon fra i Velferden, var fjernet. Han tok i stedet arbeid som advokatfullmektig, og fra 1972 frem til han nådde pensjonsalderen 1985 arbeidet han som advokat.

Knut Løfsnes mente at kommunikasjon med østblokklandene var bedre enn konfrontasjon, og han var formann i Norge-Polen-komiteen og Norge-Kina-komiteen og hadde en utstrakt reisevirksomhet til bl.a. Øst-Tyskland. Dette, samt hans politiske plassering på venstresiden, gjorde at Politiets Overvåkingstjeneste i en årrekke ulovlig overvåket Løfsnes og hans familie. Han opplevde yrkesforbud og avlytting av både hjem og hytte. Overvåkingen ble bekreftet av Lund-kommisjonen knappe tre måneder etter Løfsnes' død. Familien Løfsnes fikk innsyn i til sammen 2500 sider overvåkingsdokumenter fra politiets arkiver, og 2001 fikk både enken og de fire barna erstatning fra staten for den ulovlige overvåkingen.

Verker

  • Arbeid for økonomisk tilbakeliggende land (sm.m. fl.), 1952
  • Fornyelse i norsk politikk. Arbeidsprogram, stiftelseserklæring, prisipperklæring. Finn Gustavsen og Knut Løfsnes om SFs oppgaver, 1963
  • Motstandsmann og politiker. Fra XU til SF og Kings Bay (sm.m. B. Bjørnsen), 1991

    Etterlatte papirer

  • Selvbiografisk manuskript i familiens eie

Kilder og litteratur

  • Stud. 1938, 1963
  • F. Gustavsen: Rett på sak, 1968
  • HEH 1979
  • B. Bjørnsen og K. Løfsnes: Motstandsmann og politiker (se ovenfor, avsnittet Verk), 1991
  • Stort.dok. nr. 15 (1995–96) (“Lund-kommisjonens rapport”), 1996
  • samtaler med Løfsnes' familie 2002