Etnolog. Foreldre: Professor Sigurd Kolsrud (1888–1957; se NBL1,bd. 7) og Dorthea Elise Rasmine Enebak (1890–1981). Gift 1944 med psykolog Marit Haugen (7.3.1923–2001), datter av lærer Olav Haugen (1894–1942) og lærer Ingebjørg Kirkhusmo (1893–1984). Brorsønn av Oluf Kolsrud (1885–1945).

Knut Kolsrud var arkitekten og strategen bak etnologi som universitetsfag i Norge. Han preget en hel generasjon norske etnologer, han bygde ut Institutt for folkelivsgransking ved Universitetet i Oslo (UiO) fra et enmannskontor til en forsknings-, undervisnings- og arkivinstitusjon med en betydelig vitenskapelig og teknisk stab, og han tilrettela faget for et arbeidsmarked – de kulturhistoriske museene og kulturvernetaten.

Kolsrud tok examen artium 1936 og begynte å studerte filologi. 1946–49 studerte han antropologi i Chicago, og 1947–48 var han forskningsassistent ved Chicago Natural History Museum. Han tok magistergraden i etnografi 1950 og ble dr.philos. året etter. 1950–60 var han konservator ved Norsk Folkemuseum, 1959–60 dosent ved Universitetet i Göteborg og 1961–86 professor i etnologi ved Universitetet i Oslo. 1970–72 var han dekanus ved Det historisk-filosofiske fakultet og 1973–76 prorektor ved universitetet. Han var også 1960–69 formann i Embedsmennenes Landsforbund, der han nedla et betydelig arbeid i kampen for akademikernes lønnsforhold og rettigheter.

Da Kolsrud overtok som professor 1961, valgte han å distansere seg fra forgjengeren Nils Lids mer filologisk-folkloristiske interesser. Han la sterk vekt på fagets basis i materiell folkekultur (arbeidsliv, redskapsformer, byggeskikk) og trakk opp grensene mot fag som folkloristikk, etnografi/antropologi og sosiologi. Under hans ledelse fikk universitetet vitenskapelige samlinger av etnologisk kildemateriale; målet var et landsomfattende arkiv- og dokumentasjonssenter for materiell folkekultur – et mål som av flere årsaker aldri ble fullt ut realisert.

Under Kolsruds kateter vokste faget fra en håndfull studenter til et drøyt hundretall. Faglig sett var han imidlertid kontroversiell. Han var sterkt nyskapende og gav Oslo-etnologien en klar profil. Hans empiriske, men også analytiske og generaliserende vitenskapssyn stod i klar kontrast til den eldre, mer deskriptive og innlevende praksis. Han forfektet en stringent begrepsbruk, og metode og teori stod sentralt i hans forskning og undervisning. Å avdekke regulariteter og systematiske trekk i kulturen var et kjernepunkt i hans forskning. Norsk etnologi trengte utvilsomt et teoretisk fundament, men Kolsruds funksjonalistiske grunnsyn, som han hadde tilegnet seg i Chicago i 1940-årene, var sterkt omdiskutert, og funksjonalismen var nå forlatt i de fleste fag. Kolsrud erkjente selv at det kunne bli vanskelig å trekke inn samtidsstudier i etnologien. Mangelen på fornyelse førte til at Oslo-etnologien etter hvert kom i utakt med utviklingen i andre fag.

Kolsruds faglige produksjon er ikke spesielt stor. Så vel doktoravhandlingen Finnefolket i Ofoten som hans øvrige samisk-etnografiske studier og sjøbruksstudier betydde en tematisk utvidelse av faget, men den upubliserte avhandlingen Marginalt jordbruk. Om den nordlige korndyrkingens egenart og åkerbrukets nordgrense i Norge 1550–1750 er nok av større faglig tyngde. Klart preget av funksjonalistisk tankegang er kortere, men analytisk skarpe studier som Dunvær, Lundefangst og Båt og fiske.

Knut Kolsrud var den drivende kraft i oppbyggingen av faget etnologi i Norge og i utbyggingen av instituttet i Oslo. Uten et klart utmeislet teoretisk grunnsyn og sterk vilje til å definere og avgrense faget ville han neppe ha hatt den overbevisningens kraft han lenge hadde. I særlig grad tok han fatt i kulturbegrepet og vektla det materielles plass i en teoretisk kulturforståelse. 1981 uttrykte han det selv slik: “[…] gjenstanden i den kulturteoretiske betydning jeg har gitt den, er med på å gi etnologien dens særpreg i forhold til samfunnsvitenskapene og de fleste fag i humaniora”.

Knut Kolsrud var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1971.

  • Bibliografi er trykt i Norvegnr. 29, 1986

    Et utvalg

  • Finnefolket i Ofoten, dr.avh., 1947
  • Marginalt jordbruk. Om den nordlige korndyrkingens egenart og åkerbrukets nordgrense i Norge 1550–1750 (upubl. avh.), 1958
  • Dunvær, 1975
  • Gangvad og linebruk, 1975
  • Lundefangst, 1976
  • Båt og fiske, 1983
  • K. Kolsrud: “Etnologien ved Universitetet i Oslo”, i Norvegnr. 24, 1981
  • R. Pedersen: “Norsk etnologisk fagprofil 1940–1960. En forskningshistorisk studie”, i Norvegnr. 33, 1990
  • d.s.: “Minnetale over professor Knut Kolsrud”, i DNVA Årbok1990
  • B. Fjellheim: “Knut Kolsrud og funksjonalismen”, i Dugnadnr. 2–3/1993