Maler og grafiker. Foreldre: Tegner og bokkunstner Øystein Jørgensen (1901–67) og kunstsyerske Tordis Jensen (f. 1906). Gift 1) 30.10.1965 med førstekonsulent Marit Melland (20.3.1942–), datter av lege Hans Melland (1903–96) og Solveig Hagen (1904–69), ekteskapet oppløst 1981; 2) 28.12.1989 (samboer fra 1981) med Rosalind Napier (17.4.1953–), datter av Roger Gaunt Napier (1915–) og Barbara Hamilton Glass (1926–).

Knut Jørgensen var en av de mest særpregede norske billedkunstnerne i de siste tiår av 1900-tallet. Hans verk bærer preg av en fabulerende fantasi og en assosiasjonsrikdom som har hentet næring fra en grundig kjennskap til europeisk billedkunst, historie og litteratur.

Jørgensen vokste opp i et kreativt miljø, der begge foreldrene var kunstnere. Hans formelle utdannelse som kunstner begrenset seg til hospitering ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS) i Oslo 1955–63 og i radérklassen samme sted under Chrix Dahl 1970. Som maler var han selvlært. Sin kunstneriske skolering skaffet han seg fortrinnsvis ved å lese mye og studere kunst på reiser rundt om i Europa.

Jørgensen begynte med å male i olje, men det var akvareller han viste på debututstillingen i Unge Kunstneres Samfund 1964. Teknikkvalget var ifølge ham selv delvis betinget av vanskelige arbeidsforhold, men han fant seg også godt til rette med det lille format. Hans fantasifulle og fabulerende, dels poetiske, dels bisarre billedverden og svært personlige uttrykksform ble godt mottatt av kritikerne i Oslo-pressen, som fra første stund fulgte ham med stor interesse. Debuten ble året etter fulgt opp med en ny utstilling samme sted, og i tiårene som fulgte, ble Jørgensens mønstringer et nesten årlig innslag i Oslos kunstliv. Han fikk raskt en posisjon som gav ham utstillingsplass hos noen av hovedstadens mest sentrale gallerister, som Johan Stray (Galleri 27, tre utstillinger 1966–69) og Haaken Christensen (Galleri Haaken, 11 utstillinger 1973–87).

Gjennom sitt nesten 30 år lange kunstnerliv vekslet Jørgensen mellom akvarell, oljemaleri, collage og grafikk. Men uansett medium holdt han fast ved sin spesielle, fabulerende uttrykksform, preget av stor fantasirikdom og sans for surrealistiske, absurde situasjoner (Maritim drøm). Hans arbeider viser ofte drømmeaktige sammenstillinger av utallige billedbrokker og et mylder av små figurer. Hans fortrolighet med den europeiske kulturarven har nedfelt seg i muntre parafraser over særlig middelhavslandenes historie og mytologi (Trojansk dobbeltseng) og fabuleringer over velkjente arkitekturmotiver (Castel Sant'Angelo). Enkelte av Jørgensens arbeider bærer imidlertid preg av en viss formal og koloristisk innstramming, som i arbeidene han viste i Galleri 27 våren 1969 etter et lengre studieopphold i Paris.

1989 ble Jørgensen rammet av kreft, og i tre år kjempet han mot sykdommen. Hans siste større, til dels retrospektive mønstring ble holdt desember 1989 i Galleri K. Sommeren 1991 ble han, sammen med Håkon Bleken og Ida Lorentzen, invitert til å delta i den lukkede konkurransen om å utføre det offisielle maleriet av signingen av kong Harald og dronning Sonja i Nidarosdomen. Men Jørgensen var da så syk at arbeidet ikke kom ut over skissestadiet, og i desember samme år døde han, bare 54 år gammel. Dermed ble den planlagte retrospektive utstillingen av hans akvareller, tegninger og grafikk i Nasjonalgalleriet våren 1992 i stedet en minneutstilling.

Knut Jørgensen er representert med arbeider i bl.a. Nasjonalgalleriet og Museet for Samtidskunst i Oslo og i Bergen Kunstmuseum.

    Et utvalg

  • Norge, mitt Norge, etsning, 1971, MfS
  • Narcisser, akvarell, 1972, NG
  • Trojansk dobbeltseng, akvarell, 1973, NG
  • I hulen, olje på lerret, 1977, MfS
  • Mars mot vår, olje på lerret, 1978, MfS
  • Maritim drøm, etsning, 1980, MfS
  • Castel Sant'Angelo, akvarell, 1985, NG
  • G. Sørensen: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • E. Valebrokk: 9 norske kunstnere, 1989, s. 45–54
  • Knut Jørgensen. Tegninger og grafikk, utstillingskatalog NG, 1992
  • Knut Jørgensen. Siste kapittel, utstillingskatalog Blomqvist Kunsthandel, 1993
  • artikler i dagspressen 1964–92