Knut Hagrup

Foto fra omkring 1970

Knut Hagrup
Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Luftfartsmann. Foreldre: Forretningsmann Henry Lie-Svendsen (1891–1970) og Ebba Hagerup (1891–1960). Gift 1945 med Ester Skaugen (20.3.1916–29.8.1976), datter av skipsreder Isak Martinius Skaugen (1875–1962) og Thomine Henriksen (1882–1950).

Faktaboks

Også kjent som
Oppr. Hagerup-Svendsen
Født
13. november 1913
Fødested
Bergen
Død
15. mai 2003
Dødssted
Nyon, Sveits

Knut Hagrup satte sitt preg på skandinavisk og internasjonal luftfart gjennom hele sitt yrkesaktive liv – og en god stund etter det. I 32 år hadde han ledende stillinger i SAS, de siste 9 år som administrerende direktør, og navnet hans er ikke minst knyttet til det skandinaviske flyselskapets pionerinnsats med å etablere flyruter over arktisk område i 1950-årene og til utbyggingen av SAS til en større gruppe av reiserelaterte selskaper.

Etter examen artium, handelsutdannelse og Hærens Befals- og Flyveskole i Oslo i 1930-årene studerte Hagrup fire og et halvt år ved den tekniske høyskolen i Darmstadt i Tyskland, der han 1940 ble uteksaminert som sivilingeniør i fly- og motorkonstruksjon og aerodynamikk. Bare få dager etter at han var kommet hjem, angrep tyskerne Norge, og som vernepliktig offiser deltok han i kampene i Sør-Norge. Etter å ha vært fengslet av tyskerne, kom han seg via Sverige over til Storbritannia og var 1941–45 teknisk offiser og transportflyger i de norske flystyrkene, bl.a. teknisk sjef i Flyvåpenets overkommando i London.

Da den annen verdenskrig var over, ble Hagrup overingeniør i Luftfartsdirektoratet i Oslo. Etter en kortvarig ansettelse i Braathens SAFE ble han høsten 1946 ansatt som sjefsingeniør i Det Norske Luftfartselskap og et knapt år senere overført til det nydannede SAS. 1951 ble Hagrup driftssjef ved SAS' hovedkontor i Stockholm. Dermed ble han også leder for prosjektgruppen som ble opprettet for å koordinere all teknisk planlegging og forskning i forbindelse med etableringen av den historiske polarruten mellom København og Los Angeles 1954 og Nordpolruten til Tokyo tre år senere.

1960 ble Hagrup utnevnt til direktør for den teknisk-operative avdelingen og to år senere til viseadministrerende direktør i SAS. Høsten 1969 overtok han som toppsjef for hele flyselskapet. Som leder av en flernasjonal bedrift valgte Hagrup i langt større grad enn sine forgjengere å praktisere et nært samarbeid med SAS-styret og de tre lands myndigheter. I hans sjefsperiode ble SAS-flåten kontinuerlig fornyet og utvidet, samtidig som konsernet utviklet seg til en allsidig gruppe av selskaper med tilknytning til reiselivet. Sammen med den øvrige ledelsen brakte Hagrup widebody-generasjonen av jetfly til SAS med kjøp av Boeing 747, DC-10 og A300 Airbus. Men noe av det økonomisk sett viktigste som skjedde med flyflåten – sa han i et avisintervju da han troppet av 1978 – var at han etter mange års god drift med Caravelle-flyene hadde fått SAS-styret med på å erstatte dem med DC-9. De amerikanske tomotorsflyene, som var langt billigere i drift, bidrog sterkt til at SAS gikk med overskudd i alle Hagrups 9 år ved roret.

Ved siden av at han hadde ledende tillitsverv i SAS-gruppens forskjellige selskaper, var Hagrup aktiv i luftfartens mange internasjonale organisasjoner: I en periode var han president i International Air Transport Association (IATA), som hadde sitt hovedsete i Genève, og formann i den Brussel-baserte Association of European Airlines. Han var også i flere år formann i det internasjonale handelskammers luftfartskommisjon som hadde sete i Paris. 1978 ble han kreert til æresdoktor ved Pacific Lutheran University i Tacoma, Washington, og ved Northrop University i Inglewood, California, der han senere innehadde et professorat i faget aerospace.

Etter at han ble pensjonert i SAS 1978, virket Hagrup i flere år som internasjonal konsulent for selskapet og som skribent og foredragsholder med internasjonal transport som spesialitet. Han gav seg også i kast med vitenskapelig arbeid, noe som førte til doktorgrad ved den tekniske høyskolen i Dresden (dr.oecon., 1978) og Stockholm (dr.techn., 1980). I doktoravhandlingen ved høyskolen i Stockholm analyserte Hagrup hva luftfartsindustrien i Vest-Europa i et fritt EF-marked etter 1992 kunne gjøre for å overleve i konkurransen med de dominerende amerikanske utøverne. Blant annet tilrådde han at flyselskapene kjøpte flere europeiskbygde fly. Dette var i tråd med det syn han hadde gjort seg til talsmann for helt fra tidlig i 1960-årene – at de europeiske flyfabrikkene i fellesskap skulle mobilisere sine ressurser for å konkurrere med de dominerende amerikanske flykonstruktørene. Dette standpunktet konkretiserte han da han i slutten av 1977 undertegnet sin siste flykontrakt, som gjaldt bestilling av Airbus til SAS.

Verker

  • Flyet i fare, 1975 (overs. til fem språk)
  • How the aerospace-industry of western Europe will survive, dr.avh. for Kungliga Tekniska Högskolan, Stockholm 1981

Kilder og litteratur

  • Hagrups egne bøker
  • Stud. 1933,1958
  • HEH 1979
  • SAS' arkiver i Stockholm og Oslo
  • Aftenpostens arkiv

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg