Botaniker. Foreldre: Major Ole A. Fægri (1875–1962) og Gudrun Stoltz (1881–1940). Gift 1941 med museumsbestyrer Nancy Meyer (6.5.1912–19.5.2007), datter av mølleeier Arnold Meyer (1875–1940) og Alice Ennerson (1886–1975). Søstersønn av Elise Dethloff (1872–1931) og Gerhard Stoltz (1874–1962; se NBL1, bd. 15); (halv-)brorsønn av Jørgen Brunchorst (1862–1917).

Knut Fægri sen. var en av de mest markante og internasjonalt anerkjente norske botanikere på 1900-tallet.

Fægri vokste opp i Sandviken i Bergen. Morfaren drev en tid handel med planteskoleartikler fra Nederland og plantet usolgt vare ut i hagen i daværende Frydenlundsveien; Fægri hevdet selv at han startet sine botanikkstudier i den hjemlige hage i treårsalderen. Han gjorde skolegangen unna raskt og tok examen artium ved Bergens katedralskole 1926. Deretter startet han formelle studier ved Bergens Museum under lærere (bl.a. Rolf Nordhagen) som hadde eksamensrett ved universitetet i Oslo.

Fægri ble cand.mag. med fagene botanikk, kjemi og paleontologi 1933, og allerede året etter forsvarte han sin doktoravhandling Über die Längenvariationen einiger Gletscher des Jostedalsbre und die dadurch bedingten Pflanzensukzessionen. Emnet ligger i grenselandet mellom botanikk, geologi og glasiologi. Han la med dette arbeidet også grunnlaget for en ny metode, lichenometri (aldersbestemmelse av morener ved hjelp av måling av skorpelav, de første biologiske organismer som etablerer seg på steril stein etter en breavsmelting).

Fægri ble i en alder av 25 år Norges yngste dr.philos. Han var stipendiat ved Bergens Museum og ved Chr. Michelsens Institutt inntil han 1945 ble utnevnt til professor i systematisk botanikk og plantegeografi ved Bergens Museum, fra 1948 en del av Universitetet i Bergen. Han var dekanus ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet der 1959–65 og universitetets prorektor 1961–65. Fra 1975 til han nådde den lovpålagte pensjonsalder 1979 kombinerte Fægri professoratet med den vitenskapelige ledelse av Arboretet på Milde. Sin faglige virksomhet – vitenskapelig og populærvitenskapelig – fortsatte han imidlertid livet ut.

Det var historisk plantegeografi, utviklingen av skandinavisk vegetasjon fra istid til jordbruk, som ble Fægris faglige hovedinteresse. Etter studiene av vegetasjonsutviklingen ved Jostedalens brefront fortsatte han tilsvarende analyser på Jæren og på Bømlo. Det viktigste redskapet en vegetasjonshistoriker har, er pollenanalyse: I våre myrer finnes pollen, lag på lag, kronologisk ordnet, som kan identifiseres og derved fortelle om hvor lenge det var åpent postglasialt lende; når trærne kom inn, hvilke de var og når de eventuelt forsvant; når og hvor lenge det var varme og tørre perioder, og når de var kjølige og fuktige; og når jordbruket kom til Vestlandet. Disse arbeidene kom derfor også til å få stor betydning for arkeologi og menneskets historie.

Under veiledning av Lennart von Post i Stockholm i 1930-årene hadde Fægri lært seg teknikkene i pollenanalyse og introduserte dem i Norge. Han fant imidlertid ut at pollenanalysen ikke var ferdig utviklet og formidlet, og sammen med sin danske kollega Johs. Iversen skrev han det internasjonale standardverket Textbook of pollen analysis.

Pollenets bevegelser har sin forhistorie før “arkiveringen” finner sted i myr og vann: Det må bringes fra plantenes pollenknapper (“støvbærere”) til arr (“støvfang”) hos individer av samme art. Dette innebærer et samspill mellom planter og dyr (insekter, flaggermus, pattedyr); i tillegg medvirker ofte vind og vann. Dette behandlet Fægri i sitt andre internasjonale standardverk, The principles of pollination ecology (1966), skrevet sammen med hans nederlandske kollega, L. van der Pijl.

Fægri tok ellers på seg hovedansvaret for å publisere det norske floraatlaset, Maps of distribution of Norwegian vascular plants, om planters utbredelse og økologi i vårt land. Første bind, om kystplantene, publiserte han 1960, senere redigerte han bindet om de sørøstlige og varmekjære plantene. Han publiserte også vitenskapelige arbeider innen høyere og lavere planters systematikk og botanisk nomenklatur.

Fægris internasjonale publisering er betydelig. På den hjemlige arena er det likevel popularisatoren og formidleren som var sentral. Han var redaktør av det populærvitenskapelige tidsskriftet Naturen i mer enn 30 år (1947–78). Det har vært sagt at han redigerte med saft og kraft, og ideer ble fremført på en underholdende måte, i den evige kamp mot nye generasjoners uvitenhet. 1958–60 utgav han Norges Planter i to bind (ny utgave i tre bind 1970), der botanisk informasjon kombineres med kulturhistorie og etymologi i stilsikker prosa.

Natur og kultur i interessant samspill finner vi også i Krydder på kjøkkenet og i verdenshistorien. Fægri ble berømt for sin kulinariske interesse og ekspertise. I Dikteren og hans blomster. Florula Wergelandiana analyserer han bruken av botaniske eksempler og symbolikk i Wergelands diktning, “i ergrelse over at vesentlige momenter i Wergelands produksjon gikk kulturhistorikerne hus forbi”.

Fægris studier av hageplanter gjennom snart et århundre resulterte i et halvt dusin publikasjoner om hage- og stueplantenes kulturhistorie. Temaer fra hans lærebok i pollineringsøkologi populariserte han og levendegjorde for et norsk publikum i artikkelen Bestøvningen – plantenes seksualliv (1989). I den senere tid utdypet han planter og seksualitet på annet vis ved å skrive om fruktbarhetssymboler og elskovsmiddel (afrodisiaka).

Fægri kastet seg ut i hete debatter i alle slags media, og han var aldri redd for å “banne i kirken”, ei heller for å utlevere seg privat. I 1960-årene hadde han en opphetet diskusjon med daværende helsedirektør Karl Evang, hvor han gjorde seg til talsmann for et liberalt syn på bruk av marihuana. Han hevdet selv at i denne debatten stod fornuftsmennesket mot formyndermennesket. Ellers reklamerte han både i teori og praksis for naturisme, bl.a. “uten en tråd” i svensk fjernsyn.

Fægri kjempet grunnforskningens sak og herset med forskningsråd og forskningsministre. Han kalte kraftutbyggere offentlig for idioter og byplanleggere for hønsehjerner. “Mitraljøsen fra Botanisk institutt” (en betegnelse fra media) kjempet for naturvern, mot vannkraftutbygging og mot utstrakt granplanting. Når det gjelder det sistnevnte, påviste han hvilken uheldig virkning granen har for det botaniske mangfoldet på Vestlandet.

Fægri hadde gjennom årene en rekke andre nasjonale og internasjonale verv i tilknytning til sitt fag. Han var bl.a. generalsekretær i International Union of Biological Sciences 1968–69 og president der 1970–73. Hans internasjonale vitenskapelige posisjon er dokumentert ved en rekke hedersbevisninger og priser. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Uppsala Universitet 1977, og hadde honorære medlemskap i en rekke akademier og vitenskapelige selskaper i Sverige, Finland, Storbritannia, USA og India. Han mottok internasjonale forskningspriser fra institusjoner i Sverige, Finland, Russland og USA. Han spilte en betydelig rolle i ledelsen av en rekke internasjonale botaniske kongresser, som finner sted hvert sjette år. Et høydepunkt var det da han ble tildelt Millenium Botanist Medal ved den 16. International Botanical Congress i St. Louis, USA 1999.

Fægri var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1944 og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1969. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1980, og blant en rekke priser og æresmedlemskap mottok han NAVFs populærvitenskapelige pris (1974), Fridtjof Nansens belønning fra Det Norske Videnskaps-Akademi (1982) og Kristine Bonnevie-prisen (2000).

  • Über die Längenvariationen einiger Gletscher des Jostedalsbre und die dadurch bedingten Pflanzensukzessionen, dr.avh., Bergen Museums Årbok. Naturvit. rk. 1933 nr. 7, 1933
  • Quartärgeologische Untersuchungen im westlichen Norwegen. II. Zur spätquartären Geschichte Jærens, Bergen Museums Årbok. Naturvit. rk. 1939–40 nr. 7, 1939
  • Studies on the Pleistocene of western Norway. III. Bømlo, Bergen Museums Årbok. Naturvit. rk. 1943 nr. 8, 1944
  • Textbook of modern pollen analysis (sm.m. J. Iversen), København 1950 (2. utg. Textbook of pollen analysis 1964, 4. utg. 1989)
  • Maps of distribution of Norwegian vascular plants, 1960– (bd. 1 Coast plants, 1960, bd. 3 The Southeastern Element (sm.m. A. Danielsen), Bergen 1996)
  • The principles of pollination ecology (sm.m. L. van der Pijl), London 1966
  • Norges Planter. Blomster og trær i naturen, med et utvalg fra våre nabolands flora, 2 bd., 1958–60 (2. utg., 3 bd., 1970)
  • Krydder på kjøkkenet og i verdenshistorien, 1966 (2. utg. 1996)
  • Dikteren og hans blomster. Florula Wergelandiana, 1988
  • Bestøvningen – plantenes seksualliv, i K. Fægri og R. Berg: Norges ville blomster, 1989, s. 10–139
  • Knut Fægris CV
  • HEH, div. utg.
  • Stud. 1926, 1951
  • A. Brinkmann d.y.: “Knut Fægri 70 år”, i Naturen nr. 3/1979, s. 100–103
  • S. Morgenstjerne: “Store-Knut”, i Prosa nr. 1/1995, s. 18–22
  • R. Bistrup: “Det spirer og gror i Fægris spor”, i Aftenp. 1.9.1996
  • P. M. Jørgensen: “Knut Fægri – botanicus omnipotens”, i Naturen nr. 3/1999, s. 165–168