Fiskeribiolog. Foreldre: Forvalter Eyvind Dahl (1841–1929) og Rebekka Fredrikke Elisabeth Prætorius (1845–1932). Gift 1898 med Marie Astrup (9.4.1874–25.7.1947), datter av utskiftningsformann Ole Christian Astrup (1820–76) og Henriette Magdalene J. Uchermann (1841–1921).

Knut Dahl var fiskeribiolog, leder av Statens Forsøksvirksomhet Ferskvannsfiskeriene og professor ved Norges Landbrukshøgskole. Hans viktigste innsats er hans studier over laksens og ørretens naturhistorie; han skrev også en rekke populære artikler om jakt og fiske og utgav bøker fra Sør-Afrika og Nord-Australia.

Dahl vokste opp i Hakadal, hvor hans far var forvalter på “Verket”. Hakadal med Nordmarka var et eldorado for friluftsliv, og Dahl ble tidlig fortrolig med jakt og fiske.

Etter examen artium 1889 begynte han å studere ved universitetet i Kristiania, men avbrøt studiene et par år for å være huslærer i Nordfjord. Da han tok opp studiene igjen, valgte han zoologi som hovedfag, inspirert av sin interesse for friluftsliv. Ansvarlig undervisningsleder var konservator Fridtjof Nansen; han ble 1892 etterfulgt av Johan Hjort, som snart samlet en gruppe aktive zoologistudenter i et godt miljø.

Da det 1893 ble gitt et større pengebeløp til innsamling av dyr fra Sør-Afrika og Australia, søkte Zoologisk Museum etter en leder for ekspedisjonen. Knut Dahl fikk tilbudet og nølte ikke. Sammen med en preparant, Ingel Olsen Holm, drog han 1893 til Sør-Afrika (Natal og Zululand).

Etter ca. ett år i Afrika drog de til Arnhem Land på nordkysten av Australia. Her bodde de nærmere to år hos urbefolkningen. Først 1896 returnerte de til Norge. Beretningen om ekspedisjonen ble publisert 1897 og vakte da ikke den oppmerksomhet den fortjente. De to bindene ble utgitt på nytt under titlene Blant Australias ville og Afrikanske jakter. Dahls beretning om livet blant Australias urbefolkning er enestående og ble oversatt til engelsk 1926 med tittelen In Savage Australia. Det er en spennende og livlig bok med god beskrivelse av de innfødtes liv og vaner.

Da Dahl kom tilbake til universitetet 1896, trakk Hjort ham inn i fiskeriundersøkelser, og 1898 ble han ansatt som stipendiat ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap i Trondheim, som leder for Biologisk Stasjon. Allerede 1899 publiserte han sammen med Johan Hjort de første resultatene av Fiskeforsøg i norske fjorde og året etter en fullstendig vitenskapelig rapport.

Arbeidsforholdene var imidlertid ikke alltid tilfredsstillende i Trondheim, og 1903 ble han ansatt som vitenskapelig assistent ved Fiskeristyrelsen i Bergen, hvor Hjort siden 1900 var vitenskapelig leder. Aldersbestemmelse av fisk var nylig tatt i bruk for ferskvannsfisk. Dahl fikk i oppdrag å studere metodikk for aldersbestemmelse av sild, et arbeid som var påbegynt av Hjalmar Broch. Dahls studier resulterte i The scales of the herring as a mean of determining age, growth and migration, 1907. Dette arbeidet har dannet grunnlag for de norske undersøkelser av sildas livshistorie som har pågått kontinuerlig helt siden 1907.

Dahls hovedinteresse var imidlertid alder og vekst hos laks og ørret, og dette dannet grunnlag for hans doktoravhandling 1911, Alder og vekst hos laks og ørret belyst ved studiet av deres skjæl.

Noen år tidligere var stillingen som inspektør for ferskvannsfiskeriene blitt opprettet, og 1912 ble Dahl ansatt som vitenskapelig leder.

I årene som fulgte publiserte Dahl en rekke banebrytende arbeider om ørret og laks. Han fikk tidlig innført undervisning om ferskvannsfisk ved Norges Landbrukshøgskole (NLH), og 1921 ble han utnevnt til ekstraordinær professor. Samtidig var han sterkt engasjert i rasjonell utnyttelse av ferskvannsfiske og problemer i forbindelse med vassdragsreguleringer. I samarbeid med sin assistent, senere inspektør for ferskvannsfiske, Sven Sømme, gjennomførte han omfattende merkeforsøk på laks. Resultatene er grunnlaget for forståelse av laksens vandringer mellom hav og elvene.

Dahl var en glimrende skribent, og spesielt må nevnes hans tallrike populære artikler om jakt og fiske (f.eks. Villmannsliv og friluftsfærder, 1943). Hans vitenskapelige produksjon spenner over et vidt felt, selv om laks og ørret er hovedemner.

Dahl var en aktiv deltaker i internasjonalt arbeid, spesielt gjennom International Council for the Exploration of the Sea (ICES) hvor han var formann for Salmon and Trout Committee 1945–50.

Dahl nådde aldersgrensen 1941, men fortsatte i stillingen til 1945. Også senere fortsatte han sine studier og hadde utstrakt kontakt med forskere og studenter. Han var en stor humorist, og de som hadde gleden av å høre hans fortellinger om jakt og fiske, særlig fra ekspedisjonen til Afrika og Australia, vil alltid huske dette.

Knut Dahl var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1928. Han var ridder av St. Olavs Orden og fikk 1940 Nansenfondets belønning.

Dahl deltok stadig på møter og foredrag ved Zoologisk Laboratorium, UiO. Under et foredrag av professor Kristine Bonnevie om musefostre med misdannelser på hjernen, snudde Dahl seg til professor Hjalmar Broch og sa: “Hører du Hjalmar, musefostrene har 'Broch' på hjernen.”

  • Fullstendig bibliografi i DNVA Årbok1951
  • Dyr og vildmænd, 1898, bd. 1 Reiser i Sydafrika, utg. som Afrikanske jakter, 1923 og 1944; bd. 2 Reiser i Nord-Vest-Australien, utg. som Blandt Australiens vilde, 1924 og 1942
  • sm.m. J. Hjort: Fiskeforsøg i norske fjorde, 1899
  • sm.m. J. Hjort: Fishing experiments in Norwegian fiords, Report on Norwegian Fishery and Marine Investigations. I, nr. 1, 1900
  • The Scales of the Herring as a Means of Determining Age, Growth and Migration, Report on Norwegian Fishery and Marine Investigations. II, nr. 6, Bergen 1907
  • Alder og vekst hos laks og ørret belyst ved studier av deres skjæl, 1910
  • In Savage Australia, London 1926
  • Villmannsliv og friluftsfærder, 1943
  • Stud. 1889,1914
  • O. Nordgård: biografi i NBL1,bd. 3, 1926
  • H. Broch: “Minnetale over professor dr. Knut Dahl”, i DNVA Årbok1951, s. 72–90
  • S. Sømme: “Knut Dahl, 1871–1951”, i Journal du Conseil International pour L'Exploration de la Mer 18, 1952, s. 101–103