Filmregissør. Foreldre: Bakermester Olav Julius Andersen (1884–1973) og Aslaug Pauline Johannesen (1895–1967). Gift 1965 med forfatter, film- og teaterinstruktør Nicole Macé (17.5.1931–), datter av Henri Lucien Macé (f. 1908) og Germaine (“Pat”) Clatin (f. 1910).

Knut Andersen har vært et sentralt navn i norsk film siden han regisserte sin første spillefilm tidlig i 1960-årene.

Andersen vokste opp i Harstad, og til han var fem år gammel bodde familien over farens bakeri. Siden han var mye yngre enn sine tre søsken og det ikke var mange lekekamerater i strøket, begynte han tidlig å tegne og male. På skolen viste han interesse for litteratur og lyrikk. Med hobbyer som opplesning, amatørteater og fotografering fant han et samlingspunkt i filmen, og på kino fant han et forbilde i David Lean som med sin Kort møte (Brief Encounter, 1945) viste at en enkel, hverdagslig historie med de rette grepene kunne bli et spenningsfylt og rikholdig drama.

1946 skaffet Knut Andersen seg et 8 mm filmkamera, og begynte å lage smalfilm. Kommunenes Filmcentral hadde etablert en nordnorsk avdeling i Harstad, og fra 1947 hjalp han til her. Den etterlengtede muligheten til å komme inn i fagmiljøet i Oslo meldte seg i form av et tre ukers vikariat ved Filmcentralens laboratorium der.

De tre ukene ble til et langt liv i film. Etter assistentarbeid i Norsk Film A/S ble Andersen 1953 regiassistent i Starfilm (fra 1958 Centralfilm). Selskapet produserte de såkalte “husmorfilmene”, informative og underholdende reklameprogrammer for kinoene med en definert målgruppe. Her tilegnet Andersen seg filmhåndverket, og 1954 fikk han prøve seg som regissør på en kortfilm hvor Hauk Aabel leste eventyr. Men han ville over i spillefilmen, og sjansen kom da produsenten Egil Monn-Iversen tilbød ham regien på en miltærkomedie. Sammen med Centralfilm-kollegene Knut Bohwim og Mattis Mathiesen startet han Teamfilm A/S, som skulle komme til å bli det mest produktive norske filmselskapet utenom det statlige Norsk Film A/S. Av Andersens fjorten spillefilmer er det bare de to siste som ikke er produsert her.

Militærkomedien, som ble hetende Operasjon Løvsprett, ble en stor suksess, og også de påfølgende filmene, Nydelige nelliker og Arthur Omre-filmatiseringen Skjær i sjøen, dokumenterte Andersens regitalent. Han innledet et langvarig og betydningsfullt samarbeid med forfatteren Sigbjørn Hølmebakk, som i første omgang førte til den velspilte komedien Hurra for Andersens! Med Brent jord, basert på Hølmebakks prisbelønte manuskript fra 1959 om nedbrenningen av Finnmark i sluttfasen av den annen verdenskrig, skapte Andersen med små midler en inntrengende skildring av vanlige menneskers møte med nazismens og krigens brutalitet, og mottok Filmkritikerprisen for sin regi.

Den freidige sjangerblandingen Balladen om mestertyven Ole Høiland etter Harald Tusbergs manus, ble en kinosuksess. Marikens bryllup, skrevet av hans hustru, forfatteren og filmregissøren Nicole Macé, var et gruppeportrett av “gjennomsnittsfamilien” basert på en sober hverdagsorientert observasjonsevne. Etter den norsk-sovjetiske samproduksjonen Under en steinhimmel som skildret frigjøringen av Finnmark, tok han med hell på seg regien av Olsenbandens siste bedrifter, den sjette – men slett ikke den siste – i Teamfilms populære serie.

Andersens interesse for barne- og ungdomsproblematikk merkes i den poetiske Den sommeren jeg fylte 15 etter Knut Faldbakkens roman Insektsommer, i Karjolsteinen, hvor de litterære grepene i Hølmebakks roman med stor smidighet er overført til film, og i den engasjerte ungdomsskildringen For Tors skyld (1982). 1982–83 var han leder for den kortlivede, statlige produksjonsenheten Filmgruppe I. Han var i navnet, skjønt knapt i gavnet, medregissør i det mislykkede norsk-sovjetiske samarbeidet Dragens fange. For NRK har han regissert fjernsynsfilmene Fuglekongen og Om sirupssnipper, om døden og Zorba og litt til, og de fem første episodene av serien Vestavind (1994).

Andersen har også virket som hørespillregissør og har gitt stemme til barneprogrammer i NRK fjernsynet. Han har gjort en liten håndfull filmroller, blant annet som Proffens far i Pelle og Proffen-filmen De blå ulvene (1993).

    Spillefilmer

  • Operasjon Løvsprett, 1962
  • Nydelige nelliker, 1964
  • Skjær i sjøen, 1965
  • Hurra for Andersens!, 1966
  • Oss rosemalere imellom (episode i Sus og dus på by'n),1968
  • Brent jord, 1969
  • Balladen om mestertyven Ole Høiland, 1970
  • Marikens bryllup, 1972
  • Under en steinhimmel, 1974
  • Olsenbandens siste bedrifter, 1975
  • Den sommeren jeg fylte 15, 1976
  • Karjolsteinen, 1977
  • For Tors skyld, 1982
  • Dragens fange, 1985

    Fjernsynsproduksjoner

  • Fuglekongen, 1988
  • Om sirupssnipper, om døden og Zorba og litt til, 1990
  • Vestavind (episode 1–5), 1994
  • HEH 1994
  • L. T. Braaten, J. E. Holst og J. H. Kortner (red.): Filmen i Norge, 1995
  • intervju med Knut Andersen 1998