Teolog og luthersk geistlig, senere katolsk apologet. Foreldre: Prokurator Malthe Didrik Tonning (1813–78) og Caroline Christiane Krogh (1805–65). Gift 16.8.1867 med sin kusine Emma Wilhelmine Hagerup (15.4.1840–27.11.1926), datter av prokurator Niels Johan Hagerup (1799–1847) og Marie Krogh (1798–1865). Sønnedatters sønn av Jens Andreas Krogh (1740–83; se NBL1, bd. 8); tremenning av Wollert Konow (S.B.) (1845–1924) og Wollert Konow (H.) (1847–1932).

Knud Krogh-Tonning var en av lederne for det høykirkelige parti i Den norske kirke og kjent som en lærd, luthersk dogmatiker. 1900 tok han avskjed fra sitt embete som sogneprest og konverterte til katolisismen.

Krogh-Tonning begynte 1853 på latinskolen i Skien, men likte ikke den religiøse påvirkning G. A. Lammers den gang øvde i byen. Fra 1859 var han elev ved en privat latinskole i Christiania, og han tok examen artium 1861. Samme år begynte han å studere teologi og ble cand.theol. 1867. Som de fleste teologer av sin generasjon kom han under innflytelse av professorene C. P. Caspari og Gisle Johnsons lutherske konfesjonalisme.

Etter eksamen drog Krogh-Tonning til Balestrand i Sogn som bestyrer for lærerseminaret. 1873 ble han sogneprest i Årdal, men søkte avskjed av helbredsgrunner 1876 og arbeidet som lærer i Kristiania inntil han 1877 ble kateket i Porsgrunn. 1882–86 var han konstituert prest ved Kristiania bys arbeidsanstalt, sykehus og fattighus, og han underviste dessuten ved universitetets praktisk-teologiske seminar fra 1883 til han 1886 ble utnevnt til sogneprest i Gamle Aker i Kristiania.

Han fortsatte med teologiske studier etter eksamen, og begynte sitt omfattende teologiske forfatterskap 1870 med den strengt lutherske Den christelige Troeslære. 1874 reiste han med offentlig stipend til Tyskland for å studere systematisk teologi. Han vendte tilbake flere ganger; her ble han for første gang kjent med katolske teologer og klostre. Boken Ord og Sakrament fra 1878 viser en utvikling i høykirkelig retning, og avhandlingen Om den ældste kirkelige Apologi, som han forsvarte for den teologiske doktorgrad 1883, representerer noe nytt i norsk teologi; det ble den gang ikke undervist i apologetikk ved universitetet.

Det høykirkelige parti, som var kjennetegnet av teologisk og politisk konservatisme, stod sterkt tidlig i 1880-årene. Men utviklingen i kristenliv og politikk gikk de høykirkelige imot, og deres ledere orienterte seg i nye retninger. I 1890-årene følte Krogh-Tonning seg ensom i sin tradisjonelle høykirkelighet. Han undervurderte nok at han også hadde forandret standpunkter.

Krogh-Tonnings hovedverk, Den christelige Dogmatik, ble utgitt i fire bind 1885–94. I utgangspunktet er han ortodoks lutheraner, men mot slutten blir katolske oppfatninger tydelige, særlig når det gjelder kirkebegrepet. Han fremsetter en teori om at lutherdommen representerer en middelvei mellom katolsk og reformert tro, og argumenterer for at kristendommens hovedretninger må finne sammen på denne middelvei. Tanken vant liten tilslutning.

Norske teologers mottakelse av boken Kirken og Reformationen (1892) viste Krogh-Tonning at han var isolert. Hans argumenter for apostolisk suksesjon og ufeilbarlighet i lærespørsmål var provoserende fremmedelementer. 1899 kom han til at han ikke lenger kunne være prest i Den norske kirke, og han søkte og fikk avskjed fra sitt embete 1. januar 1900. Stortinget bevilget ham ikke pensjon, bare vartpenger.

Krogh-Tonning ble opptatt i den katolske kirke hos jesuittene i Århus 13. juni 1900. Bjørnstjerne Bjørnson forsvarte ham i den offentlige debatt som fulgte hans embetsnedleggelse og konversjon. Den romersk-katolske prestevielse var dengang utelukket for alle gifte menn, også for konverterte geistlige fra andre kirkesamfunn. Krogh-Tonning må ha opplevd det som et offer igjen å bli legmann; han hadde vært en oppofrende sjelesørger med et utpreget idealistisk syn på sin gjerning. Etter konversjonen så han seg selv som apologet for den katolske tro.

Knud Krogh-Tonning var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1883. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1890, og 1905 ble han kreert til pavelig æresdoktor i teologi.

  • Den christelige Troeslære, 1870 (5. forkortede utg. Troeslære, til Brug ved højere Religions-Undervisning, 1893)
  • Bibelske Foredrag, 1878
  • Ord og Sakrament, 1878
  • Kirkelig Fattigpleje, 1879
  • Hedenske og kristelige Tanker om Ægteskabet, Porsgrunn 1880
  • Vidnesbyrd af Kirkefædrene. Et Udvalg, 19 bd., 1880–97
  • Kirkelige Vidnesbyrd om Absolutionen, 1881
  • Om det kirkelige Embede og dets Functioner, 1881
  • Om den ældste kirkelige Apologi overfor det græsk-romerske Hedenskabs Tænkning, dr.avh., 1882
  • Guds Ord og Bøn, til Lærdom, Formaning og Trøst, ordnet efter Catechismen, 1884
  • Den christelige Dogmatik, 4 bd. i 5, 1885–94
  • Christendommen og Tidens Vantro, Porsgrunn 1886
  • Christelig Opdragelseslære, 1887
  • Om Inspirationen. Nogle Ord i anledning af Prof. F. Petersens Angreb paa den kirkelige Inspirationslære, 1888
  • Kirken og Reformationen, 1892
  • Die Gnadenlehre und die stille Reformation, VSK Forh. 1894 nr. 2, 1894
  • Den kirkelige Opløsningsproces. Et Leilighedsskrift med svar til nogle Kritikere, 1896
  • De gratia Christi et de libero arbitrio, VSK Skr. II 1898 nr. 2, 1898
  • Afskedsprædiken i Gamle Akers Kirke, Søndag den 4 Februar 1900, 1900
  • Der letzte Scholastiker. Eine Apologie, Freiburg i. B. 1904
  • Kirkeaaret. Foredrag til Lærdom, Formaning og Trøst, 1904
  • Hugo Grotius und die religiösen Bewegungen im Protestantismus seiner Zeit, Köln 1904 (nederlandsk utg. Rotterdam 1905)
  • En Konvertits Erindringer, København 1906 (tysk utg. Trier 1907)
  • Essays, Kempten 1906
  • Die Heilige Birgitta von Schweden, Kempten 1907
  • K. Krogh-Tonning: En Konvertits Erindringer (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • A. Brandrud i Festskrift for Det Kongelige Fredriks Universitet 1811–1911, bd. 2, 1911, s. 1–62
  • C. Ihlen: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • K. Kjelstrup: Norvegia Catholica, 1942
  • B. I. Eidsvig: “Dr.theol. K. C. Krogh-Tonning”, i J. W. Gran m.fl. (red.): Den katolske kirke i Norge, 1993, s. 283–285
  • B. Gundersen: Knud Carl Krogh-Tonning. Den lærde, høykirkelige teolog, KULT skriftserie 99, 1997
  • Xylografi (brystbilde) av H. C. Olsen; gjengitt i Skilling-Magazin 1886, s. 209