Industrileder. Foreldre: Stadsfysikus Thomas Bryn (1813–1902) og Kristine Emilie Caroline Richter (1825–69). Gift 1) 24.8.1880 med Anna Cathrine Skaarup (17.7.1859–13.3.1883), datter av apoteker Fredrik Christian Sofus Skaarup (1839–75) og Karen Plathe Winsnes (1820–1905); 2) 11.11.1886 med Polly Holst Matheson f. Nerdrum (29.3.1859–20.10.1892), datter av distriktslege Peter Martin Nerdrum (1815–78) og Magnhild Bodom (1828–1900); 3) 20.12.1893 med Kaja Dahl (21.5.1866–11.11.1931), datter av oberstløytnant Carl Johan Marensius Dahl og Anna Bolette Elisabeth Glückstad. Sønnesønn av Thomas Bryn (1782–1827); bror av Alfred Jørgen Bryn (1862–1937) og Halfdan Bryn (1864–1933); farbror til Alf Bonnevie Bryn (1889–1949) og Finn Bryn (1890–1975).

Knud Bryn var en av pionerene innenfor utbyggingen av norsk vannkraft og kraftkrevende industri i tiårene rundt 1900. Han grunnla og ledet A/S Hafslund 1898–1928 og tok initiativet til opprettelsen av flere andre bedrifter og organisasjoner.

Bryn tok eksamen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt 1874 og ingeniøreksamen ved Polytechnicum i München 1877. Han arbeidet først som ingeniør ved forskjellige jernbaneanlegg og var 1878–83 ansatt ved stadsingeniørens kontor i Trondheim. I denne tiden fulgte han interessert med i utviklingen på elektrisitetens område. Året etter at Thomas Edison fikk patent på sin glødelampe (1879) holdt Bryn et foredrag i Trondhjems Polytekniske Forening om denne utviklingen. 1883 etablerte han Trondhjems Elektriske Bureau, som straks fikk en rekke oppdrag med installasjon av elektriske lysanlegg, bl.a. i Nidarosdomen og ved Ranheim Cellulosefabrik.

Trondheim gav imidlertid ikke nok utfordringer, og 1884 flyttet Bryn til Kristiania. Etter et par år som medeier og direktør i Elektrisk Bureau ble han 1886 ansatt som den første direktør i Kristiania Telefonselskab. Selv om det lå mange utfordringer i telefonvesenets utvikling, var Bryn vel så interessert i det som skjedde på sterkstrømsområdet. Han foretok flere studiereiser til Storbritannia, Frankrike, Tyskland og USA for å studere utviklingen innenfor vekselstrømsteknikk og kraftoverføring, og han ble engasjert som konsulent av Kristiania kommune til å utrede mulighetene for en sentral elektrisitetsforsyning. Dette resulterte 1890 i vedtak om å bygge et kommunalt elektrisitetsverk, og ved årsskiftet 1892/93 kunne hovedstadens første elektriske gatebelysning tas i bruk.

Den første kraftproduksjonen i hovedstaden var dampdrevet, men Bryn ble tidlig klar over hvilke store muligheter som lå i vannkraften. Hafslundgodset med halvparten av fallrettighetene i Sarpsfossen var til salgs 1895, og Bryn, som hadde opparbeidet gode industrielle kontakter i utlandet, henvendte seg til det tyske firmaet Schuckert & Co., som ved å stille et stort beløp til disposisjon gjorde det mulig for ham å kjøpe godset. I begynnelsen av 1898 ble Aktieselskabet Hafslund formelt stiftet, med Bryn som direktør. Dette ble starten på en ny fase i hans liv og på samme tid en ny æra for norsk elektrisitetsproduksjon og industriutvikling.

Knud Bryn var direktør for Hafslund i 30 år. I denne perioden utviklet selskapet seg til et stort og allsidig foretak med flere datterbedrifter innen kraftkrevende industri. Hovedaktiviteten var likevel produksjon, salg og distribusjon av elektrisk kraft. Bryn så tidlig at det var behov for å samordne kraftproduksjonen i Glommas nedbørsfelt og dessuten å øke magasinkapasiteten. Han tok derfor initiativ til etablering av Glommens Brugseierforening 1903, og 15 år senere var han med på å stifte Glommens og Laagens Brukseierforening. For begge disse foreninger var han styreformann i en årrekke (frem til 1929), og gjennom dem engasjerte han seg i reguleringen av Mjøsa og utbyggingen av flere store vannkraftanlegg på Østlandet.

Av de ulike utfordringer som direktørstillingen i Hafslund førte med seg, må også nevnes engasjementet i AS Tyssefaldene, hvor Bryn var styreformann 1924 og 1929–36. Dette var et kraftselskap som leverte kraft til kraftkrevende industribedrifter i Odda. Etter den første verdenskrig kom flere av bedriftene i vanskeligheter og dermed også Tyssefaldene. Bryn deltok personlig i arbeidet med å finne løsninger på problemene, og Hafslund gikk inn med betydelig kapital i en av bedriftene.

Knud Bryn fikk utrettet mye. Han bidrog i vesentlig grad til utbygging av både telefonvesen og elektrisitetsforsyning i hovedstaden, og han var en av pionerene i den moderne vannkraftutbygging i Norge. Han kombinerte på en uvanlig måte gründerens egenskaper med administratorens og fagmannens: Omkring århundreskiftet arbeidet han helt i fronten av den tekniske utviklingen, og gjennom hele livet var han en nytenkende pådriver, også gjennom sitt engasjement i ulike organisasjoner, bl.a. som styreformann i Polyteknisk Forening 1892–93, styremedlem i Kristiania Håndverks- og Industriforening 1910–17 og hovedstyremedlem i Norges Industriforbund 1919–34. Bryn var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1924 og av Kungl. Ingenjörsvetenskapsakademien. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1900 og kommandør med stjerne 1928.

  • Indberetning samt Betænkning fra Direktør Bryn om elektrisk Centralbelysning. Dokument no. 22 (1890) til Christiania Magistrat, 1890
  • Om landets industrielle uavhengighet, i Norsk Tidsskrift for Håndverk og Industri nr. 24/1918, s. 126–131
  • Elektrisitetsvesenets utvikling i de siste 50 år, DNVA Avh. I. 1930 nr. 4, 1930
  • S. C. Hammer: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • HEH 1934
  • J. Bache-Wiig: “Knud Bryn”, i TU nr. 23/1941, s. 247–248
  • C. F. Holmboe: “Minnetale over direktør Knud Ørn Bryn”, i DNVA Årbok 1941, s. 54–60
  • C. Just: Aktieselskabet Hafslund 1898–1948, 1948
  • A. Næss: Fossekraft og lange linjer. Hafslund ASA 1898–1998, 1998

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (halvfigur) av Erik Werenskiold, 1926; Oslo Håndverks- og Industriforening
  • Maleri (hoftebilde) av Erik Werenskiold, 1936; Hafslund hovedgård, Skjeberg
  • Byste av ukjent kunstner, u.å.; Hafslund ASA, Skjeberg