Organist og komponist. Foreldre: Organist, komponist og dirigent Rolf Kåre Karlsen (1911–82) og fiolinist Ruth Dagmar Josefine Waaler (1909–99). Gift 1) 3.2.1968 med Tone Berg (23.3.1946–), datter av snekker Olav Berg (1908–77) og Ruth Jensen (1909–83), ekteskapet oppløst 1988; 2) 31.8.1990 med regnskapskonsulent Ingrid Haukner f. Lorentzen (11.2.1943–), datter av postfunksjonær Paul Bernhard Lorentzen (1905–79) og Inger Larsen (1907–89).

Organisten og komponisten Kjell Mørk Karlsen er en av de mest produktive og aktede skikkelser i norsk kulturliv, med et sterkt engasjement kunstnerisk så vel som organisatorisk.

Mørk Karlsen vokste opp i en musikerfamilie, med en far som var en sentral skikkelse i norsk musikkliv. Han begynte sin utdanning som organist hos sin far i 14-årsalderen og fortsatte senere som elev ved Musikkonservatoriet i Oslo, hvor han avla organist- og kantoreksamen 1968. 1980–81 studerte han orgel hos Finn Viderø i København.

Med basis i blokkfløyte og obo utviklet Mørk Karlsen i løpet av 1960-årene ferdigheter på bl.a. krumhorn og skalmeieinstrumenter (pommer osv.) og etablerte ensemblevirksomhet på tidlig-musikkens område. 1969 ble Pro Musica Antiqua, Oslo startet. Med dette ensemblet drev han pionerarbeid innen musikk fra tidlig middelalder, gotikken og renessansen med tallrike konserter, seminarer, foredrag m.m. Ensemblet var i virksomhet frem til 1974.

1965–73 var han aktiv som organist, cembalist og kammermusiker i hovedstadens musikkliv, og han var særlig knyttet til musikkmiljøet i Oslo domkirke. Samtidig var han fast organist for NRKs guttekor Sølvguttene. 1965–69 var han dessuten fast engasjert tangentspiller (klaver, celesta, cembalo og orgel) i Oslo Filharmoniske Orkester. Ellers har han ofte vært benyttet som studiomusiker i NRK. Han var ansatt som timelærer i blokkfløytespill på Musikkonservatoriet i Oslo 1969–70, og samme sted virket han som lektor med undervisning i orgelspill, praktisk kor- og instrumentalarbeid (kantoripraksis) og blokkfløytespill 1970–73. 1974–76 underviste han i kirkemusikkfag og blokkfløytespill ved Norges musikkhøgskole, og 1978–80 ved Rogaland musikkonservatorium. Han har ellers gjennomført flere pedagogiske konsertopplegg for Rikskonsertene og medvirket i undervisningsprogrammer i radio og fjernsyn.

1967–73 var Mørk Karlsen organist i Greverud kirke i Oppegård, 1973–78 domorganist i Tønsberg og 1978–81 i Stavanger, 1981–89 organist i Sør-Fron, Gudbrandsdalen. Han studerte i Finland 1983–84 og virket da som kantor i en menighet i Helsingfors. 1990–95 var han organist i Slemmestad, og siden 1995 har han vært organist i Asker kirke.

Organistvirksomheten har i alle år vært svært aktiv og omfattende. Et rikt korarbeid er blitt etablert, og ved siden av den daglige liturgiske tjeneste har han gjennomført en mengde orgelkonserter, musikkandakter, korkonserter, koralaftener og liturgiske kvelder. Som orkesterdirigent har han ledet mange oratoriekonserter, både med klassiske standardverk og med nyere norske verk. Som orgelutøver har Mørk Karlsen holdt konserter i Norge, Sverige, Danmark og Nederland, samt en rekke konserter, særlig med norsk musikk, sammen med trompeteren Bjarne Volle.

Interessen for komposisjon ble vekket allerede i 14–15-årsalderen, da Mørk Karlsen av sin far fikk i oppdrag å skrive av en del eldre korverk av komponister som Schütz og Praetorius og forsyne disse med norske tekster. Denne nærkontakten med den klassiske vokalpolyfonien har senere hatt stor betydning for hans komponistvirke. Viktig var også den tidlige tilknytningen til Musica Sacra-bevegelsen, hvor bl.a. komponisten Egil Hovland i 1960-årene var en sentral skikkelse med sin nyskapende kirkemusikk. Sin teoretiske grunnutdanning fikk Mørk Karlsen på Musikkonservatoriet i Oslo i forbindelse med organistutdanningen. Viktig her var studiene i kontrapunkt med Jon Lammetun. Under studieåret i Helsingfors mottok han vesentlige impulser fra komponisten J. Kokkonen.

Mørk Karlsens virksomhet som utøver av musikk fra praktisk talt hele den klassiske musikkhistorien har gitt ham kunnskaper om ulike satsteknikker og stilarter. Årene som orkestermusiker har gitt innsikt og skolering i instrumentasjon og orkesterbehandling, og tjenesten i operaorkesteret, med fremføring av dramatiske verk med store utladninger, har hatt betydning for ham som musikkdramatiker. Mye av hans komponistvirke har sprunget ut av hans ståsted som praktisk arbeidende kirkemusiker på luthersk grunn. Dette gjenspeiles i de tekster som er blitt benyttet i ulike sammenhenger, bl.a. i den store samlingen med hundre motetter til kirkeåret (opus 56). Arbeidet med motettene har fulgt ham i 30 år og kan betraktes som komponistens musikalske testament når det gjelder det liturgisk-musikalske arbeidet. Videre har arbeidet med et mer samtidsrettet musikkuttrykk innen den liturgiske musikken vært et hovedanliggende for ham.

På samme måte som den gregorianske kirkesangen og tidligere tiders musikk har vært viktige inspirasjonskilder for Mørk Karlsens komponistvirke, har også den norske folkemusikkarven spilt en vesentlig rolle. Dette har kommet til uttrykk i verk som Messe over norske folketoner for orgel og messingblåsere, op. 51 nr. 2, Suite for orgel og spelemannslag, op. 89 og en lang rekke større og mindre bearbeidelser for ulike besetninger.

En lang rekke av Mørk Karlsens verker er bestillingsverker og komponistoppdrag fra innenlandske og utenlandske kulturinstitusjoner. Han har vunnet flere priser og komponistkonkurranser. I tillegg til et meget aktivt liv som kirkemusiker og komponist har han hatt flere tillitsverv i sentrale faglige, kirkelige og kulturelle organisasjoner.

    Et utvalg: 1965–72

  • Missa brevis, op. 10 nr. 1
  • Tre Koralkantater, op. 13 nr. 1, 2, 3
  • Magnificat noni toni, op. 14
  • Salme 98, op. 24 nr.1

    1973–81

  • Jeremias' klagesanger, op. 25
  • Konsert for orgel og symfonisk janitsjar, op. 28
  • Salme 90 for dobbelt kor, kammerorkester og orgel, op. 20
  • Kors og lilje, op. 34
  • Sonate for trompet og klaver, op. 40
  • Juleoratorium, op. 57

    1982–90

  • Magnificat 2, op. 63
  • Strykekvartett nr.1, op. 73
  • Symfoni for stort orkester, op. 70
  • Sinfonia da requiem, op. 73
  • Symfoni nr. 3
  • Lilja
  • Musica decima
  • Sonata mesto, op. 96

    1991–

  • Johannespasjonen, op. 100
  • Sonata nova, op. 101
  • Missa nova, op. 104
  • Kristusmeditasjoner, op. 121
  • Triptykon, op. 129
  • St. Halvards litani, op. 130
  • Konsert for fiolin og orkester, op. 135
  • Samtaler med den biograferte