Presse- og kringkastingsmann og forfatter. Foreldre: Hovedbokholder Arvid Wig (1896–1988) og Aslaug Iversen (1893–1968). Gift 25.6.1949 i Trondheim med lærer Ada Kristianne Brennsund (24.7.1926–), datter av lærer Aksel Brennsund (1889–1973) og lærer Jenny Marie Kristiansen (1889–1970).

Kjell Arnljot Wig var en kjent og til dels fryktet programleder i NRK, hvor han utviklet den moderne rett-på-sak-debatt i fjernsynet. Med sine store kunnskaper behersket han de fleste temaer, og hans direktesendte debattprogrammer samlet nasjonen foran fjernsynsskjermen i 1960-årene. Den nye, oppsøkende journalistikk vakte voldsom oppsikt i samtiden.

Wig vokste opp i Trondheim og tok examen artium ved katedralskolen der 1944. Etter krigen hadde han en kort tid sitt virke som etterforsker i landssvikpolitiet, før han begynte som journalist i Adresseavisen. Han avbrøt pressekarrieren til fordel for studier utenlands og ved Universitetet i Oslo. 1949–59 var han journalist og nattredaktør i Morgenbladet og samtidig korrespondent for International News Service (senere UPI), Paris Match, Le Monde og Agence France-Presse. Takket være en av hans reportasjer kunne Morgenbladet som eneste avis i verden varsle oppstanden i Ungarn 1956 tre dager i forveien. Wig var i noen år også kursleder ved Websters Institutt for veltalenhet og taleteknikk.

1960 ble Kjell Arnljot Wig hentet til NRK Fjernsynet for å simultanoversette og kommentere president de Gaulles taler fra Elyséepalasset, en prestasjon det lenge gikk gjetord om. Etter et engasjement i Utenriksdepartementet som presseattaché i spesielt oppdrag ved den norske ambassade i Paris inngikk han 1963 kontrakt med NRK og fikk nærmest frie tøyler i opplysningsavdelingen 1963–92. I de første årene redigerte han dokumentarmagasinet Panorama (1961–64) og skapte og ledet et vidt spekter av programmer, bl.a. Aktuell debatt (1962–66), Vindu mot verden (1964–66) og Åpen post (1966–71), det siste sammen med Per Øyvind Heradstveit.

Kjell Arnljot Wig har i blant vært omtalt som folkeoppdrager og ble i magasinet Farmand betegnet som “vår nye Nordahl Rolfsen”. Kombinasjonen av kunnskap og fryktløshet, hjulpet av en fotografisk hukommelse, satte ham i stand til å hanskes med de fleste temaer og personer. Under hans opptil tre timer lange debattprogrammer, som gjerne ble avviklet fra Centralteatret med salen full av publikum, kunne temperaturen være faretruende høy, mens han selv tidlig fikk ord på seg for å være mer enn lovlig arrogant. Aftenposten betegnet ham som “utålelig suveren”. Ved sitt vidd og sin “elegante flambering av politikere” (Dagbladet) kom han ofte til å sette dagsorden og tvinge frem resultater, bl.a. for krigsinvalidene. Selv erklærte Wig at hans mål hadde vært å skape Norges frieste forum for ytringsfriheten. Han mottok Riksmålsforbundets lytterpris 1966.

Wigs portrettintervjuer lå også på et høyt plan, og han var den første journalist i norgeshistorien som fikk intervjue en regjerende monark, da han laget et portrettintervju med kong Olav 5 til kongens 60-årsdag 1963.

Kjell Arnljot Wig forlot NRK 1992, men hadde et kort comeback i den kommersielle fjernsynskanalen TV Norge 1996, da han i noen uker vikarierte for Rolv Wesenlund i dennes talkshow Wesenstund. Da Wig forlot rampelyset like brått som han var kommet, skal han ha antydet at han var lei all virak om sin egen person og nå ville arbeide for å bli glemt. Akkurat det lyktes han ikke med. Aftenpostens kulturredaktør Jan E. Hansen skrev ved Wigs 70-årsdag: “I mange år oppnådde han å være savnet av TV-seerne, kanskje den edleste form for suksess et mediemenneske kan unne seg.”

  • På den syvende dag, kriminalroman, 1967
  • Det skjulte Norge, dokumentarbok, 1969
  • Kongen ser tilbake, biografi om kong Olav 5 (basert på intervjuer), 1977
  • Spillet om tronen (om unionsoppløsningen 1905), 1980
  • Eventyret om Blaafarveværket, 1995
  • Karl Johan, konge og eventyrer, 1998
  • Jan E. Hansen: “Hans eget ansikt”, intervju med K. A. Wig, i Aftenp. 31.12.1994
  • L. David-Andersen og Å. Egeland: Historien om Åpen Post. Et grensesprengende aktualitetsprogram som ikke fikk leve og Kjell Arnljot Wigs ti bud for farlig fjernsyn, seminaroppg. Norsk Journalisthøgskole, 1993
  • H. F. Dahl og H. G. Bastiansen: Over til Oslo, bd. 3 i NRKs historie, 1999
  • Tegning av Ulf Aas, 1994; gjengitt i Aftenp. 31.12.1994
  • Portrettbyste av Arnold Haukeland, p.e