Komponist og musikkpedagog. Foreldre: Skolestyrer og politiker Olav Vea (1900–66) og Ingrid Vea (1906–92). Gift 1) Rektor og politiker Kari Heir (1931–), ekteskapet oppløst; 2) med styrer SFO og musiker Heid Refshal (1955–).

Ketil Vea har hatt en markant posisjon innen norsk musikkpedagogikk, dels som lærer ved Musikkonservatoriet i Oslo, Norges musikkhøgskole og Nesna lærerhøgskole, men også som aktiv i organisasjonslivet og gjennom bøker og artikler om musikkpedagogiske emner. Spesielt har han fremhevet betydning av musikkfaget i grunnskolen. “Musikk er for alle, og ikke bare for de som velger fordypning i faget,” har han hevdet. Hans bevisste holdning til musikkpedagogikk har også fått betydning for hans virke som komponist.

Vea er utdannet lærer og tok musikkutdanning ved Statens lærerkurs på Vestby 1957 og orkesterdirigenteksamen ved Musikkonservatoriet i Oslo 1962. Han har studert komposisjon med Bjarne Brustad og Conrad Baden i Oslo og med Leif Kayser i København.

Vea fremholder selv at oppveksten i Vesterålen har dyrket frem nødvendigheten av åpenhet for ulike impulser hos ham. Dette har også kommet til uttrykk i hans musikk: “Vi tok til oss og benyttet mye, og min musikalske dialekt ble relativt springende. Her er modernisme, ekspresjonisme, impresjonisme og nyromantikk. Her er motivisk/tematisk arbeid, tradisjonelle formdannelser i veksling med mer improvisatoriske trekk, her er saklighet, alvor og følelser.”

I en del komposisjoner har han også vært påvirket av samisk musikk. Det gjelder verk som Nordlandet for sopran, resitasjon og orkester, et musikkdramatisk verk som bygger på et joiklignende motiv til et dikt av Kjell Sandvik. I Suite for klarinett og klaver benyttes mye repetisjonsteknikker, som også er karakteristisk for joiken. Jiedna for sopran og orkester er skrevet for et orkester med både amatører og profesjonelle musikere. Verket bygger på et tema som er Veas egen assosiasjon til joik, men det er ingen original joik som blir brukt. Verket har ikke noe program, men utviklingen kan lett oppfattes som en kamp som fører frem til seier.

Ketil Vea har mer enn de fleste andre norske komponister skrevet musikk for unge og amatørmusikere. Verker som Intrada I, Intrada II og Romanse for fiolin og orkester er skrevet med spesiell omtanke for at det i et amatørorkester sitter musikere som er på forskjellig nivå, men at alle skal få en musikalsk utfordring og få gleden og opplevelsen av å formidle musikk til publikum.

1974–79 var Vea daglig leder for Nordnorsk Musikkråd, med ansvar for utarbeiding av Landsdelsplan for musikklivet i Nord-Norge. Hovedideen bak denne planen var å ruste opp landsdelens musikkliv ved å ta vare på egne ressurser, samtidig som profesjonelle krefter sørfra skulle være en stimulans og berikelse. Resultatet av planarbeidet ble opprettelse av en rekke nye profesjonelle musikerstillinger i landsdelen. Utbyggingen av landsdels- og distriktsmusikerstillinger har vært helt vesentlig for musikklivet i Nord-Norge og satt en ny standard for landsdelens musikernivå.

Fra 1989 har Vea vært bosatt i Gjøvik, og han var i noen år lærer ved Toneheim folkehøgskole ved Hamar. Blant hans verker fra de senere årene er det flere store komposisjoner, som Konsert for trompet og orkester, Konsert for klarinett og orkester og Meet my orchestra. Komposisjonene har et romantisk uttrykk, der Vea imidlertid også fritt bruker forskjellige stilistiske elementer, fra impresjonistisk klangmateriale til ekspresjonistisk og modernistisk aleatorikk.

Ketil Vea er en nestor innen norsk musikkpedagogikk. Han har vært rektor ved Nordnorsk Musikkonservatorium i Tromsø (nå en del av Høgskolen i Tromsø), og hans mange lærebøker er i flittig bruk i norsk musikkundervisning. 1983 mottok han Lindemanprisen for sitt pedagogiske virke. Samme år mottok han Nordland fylkes kulturpris og Petter Dass-prisen for sin organisatoriske og kompositoriske virksomhet tilknyttet landsdelen. 1992 var han festspillkomponist ved Festspillene i Nord-Norge.

    Musikkpedagogiske utgivelser (et utvalg)

  • Spilleboka. Metodisk blokkfløytebok for de 5 første år i folkeskolen, 1963
  • Musikkpedagogisk grunnbok (sm.m. O. Leren), 1972 (2. utg. 1977)
  • Vi gjør musikk. Musikkbok for mellom- og ungdomsskoletrinnet i grunnskolen, 1977
  • Musikkdidaktikk. Hva? Hvorfor?, 1981
  • Musikk en menneskerett. Fire tiårs søkelys på musikken i skolen, 1997
  • 30 epistler om musikk i skolen til en medstudent, Gjøvik 2000

    Komposisjoner (et utvalg): Orkesterverker

  • Intrada I, 1963
  • Konsert for fiolin og orkester, 1976
  • Intrada II, 1977
  • Jiedna for sang og orkester, 1980
  • Romanse for fiolin og orkester, 1980
  • Konsert nr. 3 for klaver, orkester og kor, 1984
  • Konsert for trompet, horn og orkester, 1988
  • Nordlandet for sopran, resitasjon og orkester (tekst: K. Sandvik), 1992
  • Intrada III for strykere, 1998
  • Konsert for klarinett og orkester, 2001
  • Symfonisk fantasi for klaver og orkester, 2001
  • Meet my orchestra, ouvertyre for orkester, 2003

    Kammermusikk

  • Sonate for trompet og orgel, 1972
  • Suite for klarinett og klaver, 1976
  • Blow out for blåsekvintett, 1977
  • Godt at gråmåsen song for kvartett og forteller, 1980
  • Elegi for to sangere og kammerensemble, 1984
  • Messingkvintett, 1986
  • Fem dampskip, suite for kammerensemble, 1993
  • Ei vise i oktober for fiolin og klaver, 2003

    Vokalkomposisjoner

  • Det är vackrast, sang og klaver, 1972
  • Før det sner, sang og klaver, 1975
  • E. Nesheim: “Norges mest spilte fiolinkonsert?”, i Musikk og Skole nr. 1, 1982
  • NMH, 2001
  • www.mic.no/bransjeregister; www.veanova.no