Biskop, riksråd og høvedsmann. Foreldre: Adelsmannen Sigurd på Grefsheim (død før 1458) og Magnhild Oddsdatter (død 1497; hun gift 3) med Alv Knutsson, ca. 1425–1499). Halvbror av Knut Alvsson (ca. 1455–1502) og Odd Alvsson (ca. 1460–1497).

Karl Sigurdsson var biskop på Hamar, høvedsmann på Akershus festning og medlem av riksrådet. Han var trolig – sammen med sin stefar herr Alv Knutsson, biskop Hans Teiste i Bergen og erkebiskop Gaute Ivarsson – en av initiativtakerne til en mer markert og aggressiv norsk riksrådspolitikk fra midten av 1470-årene. Denne politikken la større vekt på norske interesser, i første rekke overfor hanseatene i Bergen, og det norske riksrådet kom da i opposisjon til unionkongens politikk overfor de tyske handelsmennene.

Karl Sigurdsson var innskrevet i studentmatrikkelen for universitetet i Rostock 1467. Han arbeidet ved unionsmonarken Christian 1s kanselli 1472 og ble senere utnevnt til sogneprest på Toten og kannik ved Hamar domkirke. Desember 1476 ble han providert av paven til biskop i Hamar. Høvedsmann på Akershus festning ble han trolig fra våren 1481.

Biskop Karl av Hamar syntes å ha vært en norsk tilhenger av den riksrådkonstitusjonalistiske unionspolitikk som hadde vokst frem i første halvdel av 1400-tallet, dvs. at det enkelte skandinaviske lands riksråder skulle ha avgjørende innflytelse på den politikk som ble ført. Den samme politikken gjorde stefaren herr Alv seg til talsmann for, og i flere tilfeller har nok Karl vært under sterk innflytelse av denne mektige og godsrike riksråden, som allerede 1455 var blitt medlem av det norske riksrådet. Samvirket med herr Alv kan ha ført til at hamarbiskopen kom i en viss motsetning til Krummedike-familien, da det fra 1450-årene, etter en del forskeres syn, hadde vært uvennskap mellom representanter for slektene Krummedike og Tre Roser på grunn av drapet på riksråden Erik Sæmundsson 1449/50.

Da unionskongen Christian 1 døde 1481, overtok det norske riksrådet regjeringen av Norge fullt ut, slik en riksrådskonstitusjonalistisk politikk forutsatte, og biskop Karl var, sammen med stefaren, til stede på riksrådsmøtet i Bergen i august 1481, hvor denne politikken ble satt ut i livet. Det kan ha vært i denne kongeløse situasjonen at biskop Karl på det norske riksrådets vegne overtok høvedsmannsposten på Akershus.

Karl Sigurdsson deltok i flere av de forhandlingsmøter som fant sted i årene 1481–83 med tronkreveren Hans om den nye kongens håndfesting. Denne håndfestingen, som ble beseglet av kong Hans sammen med danske og norske riksråder i Halmstad 1483, inneholdt bl.a. en bestemmelse om at det kun skulle være nordmenn som innehadde bispestolene i Norge.

Etter Karl Sigurdssons død ble det strid mellom arvingene og bispestolen i Hamar om innholdet i hans testament. Moren Magnhild Oddsdatter og halvbroren Odd Alvsson benektet 1488 gyldigheten av testamentet, fordi dette var blitt beseglet etter Karls død og ikke stemte overens med hans muntlige utsagn eller biskopens eget utkast til testament. Saken endte trolig som forlik til gunst for familien.

  • O. Kolsrud: Den norske kirkes erkebiskoper og biskoper indtil reformationen, DN, bd. 17B, 1913
  • L. Hamre: Norsk historie frå midten av 1450-åra til 1513, 1971
  • O. J. Benedictow: Fra rike til provins 1448–1536, bd. 5 i CNH, 1981
  • G. Kolstad: Nes bygdebok, bd. 2, 1995, s. 362–363
  • Maleri (fantasiportrett) av ukjent kunstner, trolig midten av 1600-tallet; Hoff kirke, Østre Toten