Arkitekt. Foreldre: Gårdbruker Magnus Christoffersen (f. ca. 1820) og Karen Pedersdatter (1814–56); stemor Mali Pedersdatter (f. 1821). Gift 18.11.1882 med Anna Othilie Gotaas (23.5.1861–30.12.1932), datter av handelsmann Eliseus Gotaas (1828–65) og handlende Karen Krogstad (1832–1903).

Karl Norum er mest kjent som en av de store norske jugendarkitektene, men han var mangesidig og spilte en sentral rolle både ved etableringen av Nordenfjeldske Arkitektforening – en forløper til NAL – og i kampen for å få lokalisert en norsk teknisk høyskole til Trondheim.

Norums oppvekst og utdanning er lite kjent, men han var trolig fra enkle kår; ifølge en nekrolog kom han “som fattig gut til Trondhjem”. Han fikk teknisk utdanning ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt (TTL) 1872–75. Etter studiene arbeidet han som landmåler 1875–80, bl.a. ved byggingen av Støren–Rørosbanen. På tross av manglende formell arkitektutdannelse ble han 1880 ansatt som tegner hos arkitekt Johan P. Digre i Trondheim. Skolering skal han imidlertid senere ha fått ved å følge vennen Lars Solbergs forelesninger i formlære ved TTL.

Digre hørte til et arkitekt- og byggmesterdynasti, og etter et mellomspill (1884–86) som assistent ved stadsingeniørkontoret ble Norum sjefsarkitekt i Jacob Digres bygningsfirma. Her ble han i 25 år. Firmaet drev bl.a. med ferdigproduksjon – muligens på Norums initiativ – av villaer og kirker i tidens nasjonalromantiske stil. Mange av hans tidlige verk er dragestilshus, bl.a. Villa Schüren på Lade og et par villaer i Balestrand fra omkring 1890. Et titall kirker fra Neiden i nord til Møre i sør ble bygd i perioden 1895–1907. Interessen for å utvikle en nasjonal byggekunst fulgte Norum livet ut, og ideene ble bl.a. presentert i artikkelen Norsk træbygningsstil.

Norums bredde som arkitekt var stor. Mange av de praktbygninger fra hans hånd som i dag preger Trondheim, er holdt i stiler fra historismen, bl.a. Mathesongården og Britannia Hotel. Nordre gate 9 (1903) markerer et skille i produksjonen; med sine runde utstillingsvinduer og ornamentale pussdekor er bygningen blitt betegnet som et “hovedverk i norsk jugendarkitektur”.

Jugendbyen Ålesund er også preget av Norum. Han stod for flere av de murgårder som ble oppført der etter brannen 1904, deriblant “byens smaleste hus” (Kongens gate 10b) og den ruvende Rønnebergbua (Notenesgata 9). I hans senere produksjon er fasadene ofte i råkopp eller i blandinger av puss og huggen stein – og gjerne med Norums varemerke innfelt: groteske masker med assosiasjoner til norsk middelalder. I Trondheim er denne stilen best representert i hans to siste verker, Tollboden og Posthuset.

Norums samfunnsengasjement kom til uttrykk på mange vis: som medlem av bystyre og formannskap, som jurymedlem og deltaker i komiteer, og som medstifter av Nordenfjeldske Arkitektforening 1902. Han var sang- og teaterinteressert, og 1892 var han blant initiativtakerne til Trondhjems Theaterforening “til fremme af norsk national scenekunst.” Av størst betydning for ettertiden var kanskje likevel hans arbeid for lokalisering av “den tekniske høiskole” til Trondheim, bl.a. gjennom flere offensive artikler i Teknisk Ugeblad. Norum var naturligvis ikke alene om å argumentere for dette, men de ideer om desentralisering han forfektet, har vært et grunnleggende trekk ved Norge på 1900-tallet, og Trondheim uten NTH hadde vært en ganske annen by. På hans grav på Domkirkegården står en portrettbyste reist av Trøndernes Mandssangforening.

  • Fyldigere verkliste finnes i NKL, bd. 3, 1986, s. 111–112

    Bygninger (et utvalg)

  • Villa Schüren (Rognli), Lade allé 48a, Trondheim, 1880
  • villa for Hans Dahl, Balestrand, 1891
  • Britannia Hotel, Dronningens gate 5, Trondheim, 1895
  • Mathesongården (sm.m. I. Alstad), Olav Tryggvasons gate 14, Trondheim, 1896–97
  • restaurantbygning Hjorten, Ilevollen, Trondheim, 1898 (revet 1962)
  • Frimurerlogen (sm.m. J. Christensen og L. Solberg), Kongens gate 3, Trondheim, 1899–1902
  • Namsos kirke, 1899–1903 (ødelagt ved bombing 1940)
  • Levanger kirke, 1900–02
  • Neiden kapell, Sør-Varanger, 1902
  • forretningsgård Nordre gate 9, Trondheim, 1903
  • Kongens gate 10b, Ålesund, 1904–05
  • pakkhus Rønnebergbua (Korsen), Notenesgata 9, Ålesund, 1906
  • Posthuset, Dronningens gate 10, Trondheim, 1909–11
  • Tollboden, Brattøra, Trondheim, 1910

    Trykt materiale (et utvalg)

  • Minde-Blade fra Sangerfesten i Trondhjem 17de–21de Juni 1883, Trondheim 1883
  • Kantate ved Trondhjems Tekniske Læreanstalts 25 Aars Jubilæum (sm.m. K. Lindeman), Trondheim 1895
  • Norsk Træbygingsstil, i Trondhjems Tekniske Læreanstalt 1870–1895, Trondheim 1895, s. 145–153
  • Den tekniske høiskole, artikler i TU 1899, s. 140–144 og 1900, s. 109–111, 189 og 196
  • I. Richter: Det gamle og det nye Trondhjem, 1905, s.121–126
  • O. Alstad (red.): Trondhjemsteknikernes matrikel 1871–1915, Trondheim 1916, s. 340
  • I. Pedersen: Smaksskiftninger i trøndersk arkitektur 1780–1910, Trondheim 1956, s. 10 og 34–36
  • H. S. Tvinnereim: Arkitektur i Ålesund 1904–07, Ålesund 1981
  • D. Myklebust: biografi i NKL, bd. 3, 1986
  • T. Indahl: “Slyng og stein”, i FMF Årbok 1984, s. 52–61
  • Å. M. Torvanger: “Tradisjon og fornyelse. Norsk arkitektur rundt århundreskiftet”, i Tradisjon og fornyelse. Norge rundt århundreskiftet, utstillingskatalog NG, 1994, s. 330–347
  • J. C. Eldal: Historisme i tre. “Sveitserstil”, romantikk, byggeskikksrenessanse og nasjonal egenart i europeisk og norsk trearkitektur på 1800-tallet, dr.avh. UiO, 1997
  • K. Amundsen m.fl.: Complet færdige Huse. Strømmen Trevarefabrikk – ferdighusproduksjon 1884–1929, 2002, s. 73 og 84
  • K. Gjesdahl Noach: “Fagmiljø og byggevirksomhet i Trondheim før 2. verdenskrig”, i Arkitektnytt 10.12.2002, s. 4–6