Jurist, bankmann og politiker. Foreldre: Skipsbyggmester Gunder Henrik Tørrisen Bugge (1817–51) og Gustava Agathe Gjerstrøm. Gift 21.12.1865 med skuespiller Leontine Wasileowna Buch (23.6.1841–5.7.1902), datter av gravør André Wasileowitch Buch og Anna Magdalene Elisabeth Leontine Mecklenburg.

Karl Ludvig Tørrisen Bugge var en allsidig begavet mann som markerte seg sterkt på så vidt forskjellige områder som teater, jus, bankvesen, politikk og frimurerforskning. Antakelig vil hans navn huskes lengst for den innsats han gjorde som historisk forsker innen norsk og dansk frimureri etter at han hadde avsluttet sin virksomhet som jurist og politiker.

Etter examen artium som privatist 1860 og examen philosophicum 1861 ble Bugge cand.jur. med laud våren 1864. Året etter drog han til Trondheim, hvor han etter en kort tid som autorisert fullmektig ble overrettssakfører våren 1865. Han overtok en venns praksis og ble høyesterettsadvokat våren 1870.

Men det hele begynte faktisk med teateret. Allerede som 16-åring ble Bugge engasjert som skuespillerelev ved Kristiania Norske Theater. Teateret fremstod som et norsk alternativ til de andre teatre i hovedstaden, som var sterkt danskdominerte. Bugges innsats der varte bare i seks år, men han skal ha vært i tvil om hva han skulle velge – scenen eller skranken. Det ble jusen, men det var på teateret han først møtte sin tilkommende hustru, som også var skuespiller. I den første tiden etter at han var flyttet til Trondheim, skal han også ha medvirket ved byens faste teater.

Bugge var en gründertype som, til tross for sin unge alder, tidlig ble en forgrunnsskikkelse i utviklingen av Trondheims bank- og forsikringsinstitusjoner. 1868 var han hovedmannen bak opprettelsen av Nordenfjeldske Kreditbank, og han ledet også redningsoperasjonen for banken under krisen 1884. 1874 stiftet han Trondhjems Hypothek-Forsikringsselskab (senere Trondhjems Real-Kreditbank) og var administrerende direktør der inntil han forlot Trondheim 1886 for å slå seg ned i Kristiania, hvor han samme år grunnla Christiania Hypothek- og Realkreditbank. Denne banken ledet han inntil han 1903 fant å måtte trekke seg som følge av de vanskeligheter banken kom opp i under boligkrisen. Han søkte først permisjon et halvt års tid, men søkte senere avskjed med en følelse av å ha vært ofret som “prügelknabe” – riktignok med full honnør og årlig pensjon.

Om tiden i Trondheim vet vi for øvrig at han, uten særlig hell, engasjerte seg i et konsortium med tanke på oppkjøp av byggetomter på den gamle Bakke gård, nåværende Rosenborg. Den fulle uttelling av disse investeringer kom først senere, etter at Bugge var flyttet fra byen.

I trondheimstiden var Bugge sterkt engasjert i kommunalpolitiske spørsmål, som medlem av formannskapet 1880–86 og ordfører 1883. Han ble valgt som suppleant til Stortinget for Levanger og Trondheim for perioden 1880–82, og møtte som fast representant 1883–88. I sin siste periode på Stortinget var han medlem av Justiskomiteen, hvor han sammen med advokat Emil Stang utarbeidet Høyres forslag til ny jurylov. Han var statsrevisor 1887–91.

Etter hvert konsentrerte Bugge seg mer om sin advokatpraksis. Han var aktor og forsvarer ved Høyesterett 1891–98, og fra 1889 formann i en departementsoppnevnt kommisjon til revisjon av konkurslovgivningen. Utvalget arbeidet i seks år og la grunnen til en ny konkurslov som varte i bortimot 90 år. Bugge utarbeidet i den sammenheng en oversikt over konkurslovgivningen i en rekke europeiske land. Han skrev også avhandlinger som er trykt i den juridiske fagpresse. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1866 og selskapets visepreses 1876–86. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1896 og var også ridder av den svenske Nordstjärneorden.

Bugge ble frimurer allerede 1874. I Trondheim ble han engasjert i opprettelsen av en broderforening 1876, og da Johanneslogen Nordlyset ble grunnlagt 1883, ble han dens første Deputerte mester. I Kristiania var han Deputert mester i St. Andreaslogen Oscar til den flammende Stjerne 1893–1902. Han fikk XI. grad 1896 og ble Frimurerordenens Seglbevarer 1913. Han hadde da i en årrekke drevet inngående arkivstudier om Danmarks og Norges eldste frimurerhistorie. Disse studier resulterte i to monumentale historiske verker: jubileumsverket til Norges eldste frimurerlosje, St. Johannes-Logen St. Olaus til Den Hvide Leopard i Kristiania 1749–1757–1907, og Det danske Frimureries Historie i to bind.

K. L. T. Bugge var ansett som en veltalende, skarpsindig og vitenskapelig skolert jurist. Han var musikalsk og hadde, som det het fra hans tid ved teateret, “et heldig sceneydre”. Han var sterkt preget av tidens klassiske dannelse og behersket de gamle språk. Han leste således hver kveld sitt Nytestamente på gresk. Han hadde sterke humane interesser og forente et konservativt politisk standpunkt med et liberalt syn på mennesker og sosiale forhold. Han omtales som “en helt igjennem nobel herre”. Ved hans død 1916 foregikk begravelsen på Frimurerordenens bekostning fra kapellet på Vår Frelsers gravlund.

  • Om Forslagene til Stemmerettens Udvidelse, 1883
  • Om en Hypothekforsikringsindretning i Kristiania, u.å.
  • Om et Bankinstitut for Realkrediten i Kristiania, u.å.
  • De vigtigste nyere Konkurslovgivninger. En Oversigt udarbeidet til Brug ved Revision af den norske Konkurslov af 6te juni 1863, 1895
  • St. Johannes-Logen St. Olaus til Den Hvide Leopard i Kristiania 1749–1757–1907, 1907
  • Det danske Frimureries Historie, 2 bd., København 1910/1927
  • P. C. B. Bondesen: Slegten Bugge i Danmark og Norge,Nyborg 1909
  • Biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • A. J. Lange: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • W. Keilhau: Kristiania Hypothek- og Realkreditbank (Realbanken) 1886–1936, 1936
  • biografi i Finne-Grønn, bd. 3, 1940
  • L. Jensson: Biografisk skuespillerleksikon, 1981
  • O. C. Torp: “Bugge – en mann å minnes”, i Frimurerbladet nr. 2/1999, s. 23

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (brystbilde) av Gudmund Stenersen (mellom 1903 og 1916); Den Norske Frimurerorden, Oslo