Pianofabrikant. Foreldre: Oberst, senere tollinspektør Caspar Andreas Hals (1772–1846) og Martha Maria Nilson (Nielsen) (1787–1828). Gift 1851 med Thora Alvilde Christina Svanekiær (9.11.1820–11.2.1904), datter av malermester Hans Julius Svanekiær og Anne Marie Juul (f. 1791).

Karl Hals er først og fremst kjent som grunnlegger, sammen med sin bror Petter Martin Emil Nilson Hals (1823–71), av Brødrene Hals' pianofabrikk, som han utviklet til en bedrift med stor betydning både innenfor norsk musikkhistorie og norsk håndverkshistorie. Hals var dessuten engasjert i organisasjonsarbeid innen håndverk og industri, hadde en rekke offentlige verv og satt to år på Stortinget.

Hals vokste opp i Sørum, men flyttet 1828 med familien til Christiania, der faren var konstituert som tollinspektør. Han var elev ved katedralskolen og ble senere, etter farens ønske, opptatt som elev ved Strøms Militære Institut. Selv ville han helst blitt musiker, men etter at faren pga. sykdom måtte ta avskjed 1840, besluttet Karl Hals sammen med broren Petter å gå i snekkerlære.

Det skal ha vakt stor oppsikt i Christiania at to embetsmannssønner valgte å ta håndverkerutdannelse. Målet var imidlertid å utdanne seg som pianofabrikanter, og etter avlagt svenneprøve som snekker 1842 drog Hals først til København, der han gikk i lære hos C. C. Hornung, og senere til Schröder i Hamburg, begge anerkjente klaverbyggere. 1846 kom han tilbake til Christiania og ble ansatt som reparatør ved J. W. Cappelens Pianolager. Året etter etablerte Hals seg sammen med en snekkersvenn som pianomaker. Instrument nr. 1 ble fullført våren 1848, og sommeren samme år kom broren Petter hjem fra utdannelse i København og Paris. Sammen dannet de firmaet Brødrene Hals.

Det første instrumentet var et opprettstående piano, et såkalt piano oblique. Dette var fortsatt en ganske moderne pianotype, men i de nærmeste årene ble det også bygd noen taffelpianoer av eldre type med rektangulær bordformet kasse. Karl Hals var imidlertid en driftig fabrikkeier som raskt visste å tilpasse seg et marked i betydelig vekst. Allerede 1856 flyttet fabrikken med 26 ansatte til større lokaler i en eiendom som senere fikk adresse Stortingsgata 24. Da hadde firmaet også startet produksjon av flygler.

1869 kunne Brødrene Hals tilby i alt 7 forskjellige modeller av opprettstående vertikalstrengede pianoer med 7 oktavers omfang, to modeller av opprettstående kryss-strengede med 7 1/4 oktav, to såkalte kabinettflygler med 7 oktaver og endelig en konsertflygelmodell med 7 1/4 oktav. 1899 ble firmaets mest produktive år, med 577 nye instrumenter. I tillegg ble det utført reparasjoner og vedlikehold, både av egne og andres instrumenter. Fabrikken hadde tidlig maskinell fremstilling av de fleste deler som inngikk i produksjonen, samt egne lokaler for lakkering og pussing av kabinettene. Instrumentene ble distribuert over hele landet, men også eksportert til andre land i Skandinavia samt til USA og Australia.

Firmaets 25-årsjubileum 1874 ble feiret som en stor kulturbegivenhet, med bl.a. en ny kantate av Bjørnson og Grieg. Året før var Karl Hals' sønn Thor kommet inn som teknisk sjef. Hals fortsatte imidlertid som leder av firmaet, som stadig utvidet sine aktiviteter: 1880 åpnet Brødrene Hals egen konsertsal i tilknytning til fabrikken i Stortingsgata. Lokalet rommet 550 tilhørere og fikk stor betydning for hovedstadens konsertliv. Samtidig startet firmaet også eget konsertbyrå, som etter hvert vokste til å bli landets største. I tillegg overtok firmaet 1887 Petter Haakonsens musikkhandel og forlag (forlagsvirksomheten ble 1909 slått sammen med Warmuths Musikforlag til Norsk Musikforlag).

Karl Hals ble etter hvert en betydningsfull mann i Kristianias offentlige liv. Han satt i bystyret i flere perioder, var en tid formann i Kunstnerforeningen og 1886–96 formann i Den norske Fællesforening for Haandverk og Industri. Han var medlem av to statlige kommisjoner til revisjon av tolltariffen i 1880-årene, og 1889–91 representerte han Høyre i Kristiania på Stortinget. Hals ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1874 og fikk kommandørkorset av 1. klasse 1889, og han var kommandør av Dannebrogordenen og ridder av Æreslegionen.

  • Protokoller etter Brødrene Hals i Norsk musikksamling, NBO
  • Biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • O. M. Sandvik og G. Schjelderup: Norges musikhistorie, 2 bd., 1921
  • S. C. Hammer: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
  • K. Michelsen: artikkel om Brødrene Hals i CML, bd. 3, 1979
  • P. A. Kjeldsberg: Piano i Norge, 1985
  • Maleri av Andreas Bloch, u.å.; Oslo Handelsstands Forening
  • Maleri (kopi av ovennevnte) av Andreas Bloch, 1914; Oslo Bymuseum