Kaja Eide Norena av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Sanger. Foreldre: Overmaskinist i Marinen Gullik Hansen (1852–92) og Susanne Anette Marie Møller (1857–1921). Gift 1) 29.5.1909 med skuespiller Egil Næss Eide (1868–1946), ekteskapet oppløst 1939; 2) 1939 med advokat og forretningsmann Henry Myron Blackmer (25.7.1872–25.5.1962), sønn av Francis Blackmer og Abbi Daniels. Tok kunstnernavnet Eidé Norena i 1920-årene.

Faktaboks

Også kjent som
Kaja Andrea Karoline Eide Norena
Født
26. april 1884
Fødested
Horten (nå Borre), Vestfold
Død
13. november 1968
Dødssted
Lausanne, Sveits, urnen nedsatt på Vår Frelsers gravlund, Oslo

Koloratursopranen Kaja Eide Norena var en av de fremste i sitt fag, og feiret triumfer på verdens ledende operascener i 1920- og 1930-årene. Lenge etter at hun avsluttet sin karriere kunne nye generasjoner oppleve hennes stemme gjennom grammonfoninspillinger, bl.a. hennes tolkning av Agathe Backer Grøndahls “Mot kveld” ('Alle de duggvåte blomster'), som i mange år var en gjenganger i NRKs Ønskekonserten.

Kaja Hansen vokste opp på marineetablissementet Karljohansvern i Horten. Faren døde da hun var snaut 8 år gammel, og moren giftet seg på nytt med marinemusikeren Axel Trulsen. Kajas vakre stemme ble lagt merke til i den lokale menigheten, og sanglæreren Helene Aschehoug fikk henne med i et barnekor. Som 14-åring sang hun for Ellen Gulbranson i Kristiania, og ble rådet til å la stemmen hvile til hun var 17. Da hun var 17 år, begynte hun med timer hos Aschehoug, og de opptrådte sammen på private tilstelninger.

2. desember 1903 holdt Kaja Hansen sin første konsert i Avholdslokalet i Horten med Aschehoug ved klaveret. Debuten var vellykket, og førte til konserter sommeren 1904 på Victoria Hotel i Åsgårdstrand og i oktober igjen i Horten. Samme år flyttet hun til Kristiania og begynte hos Ellen Gulbranson, og 18. mars 1905 debuterte hun i hovedstaden sammen med pianisten Hildur Andersen. 1907 overtalte Bjørn Bjørnson henne til å synge Amor i Glucks Orfevs og Evrydike på Nationaltheatret, mot bl.a. Cally Monrad. Kajas første opptreden på en operascene lot ingen i tvil om hennes talent. Samme år sang hun Suzuki i Madame Butterfly, og året etter Aagot i Fjeldeventyret og tittelrollen i Ole Olsens Laila. 1909 kom et gjennombrudd med tittelrollen i Madame Butterfly, en suksess hun gjentok på Stockholmsoperaen.

1909 giftet hun seg med Egil Eide, en av de ledende skuespillerne ved Nationaltheatret, og sammen med pianisten Nils Larsen reiste de på turneer over hele landet. Kaja Eide ble en av Nationaltheatrets fremste operakrefter, med roller som Mignon (1910), Rosina i Barberen i Sevilla (1914) og – etter et mellomspill på Centralteateret 1914 som Violetta i La Traviata og Mimi i La Bohème – som Gilda i Rigoletto (1915). I 1919 ble hennes Lakmé mottatt med stormende bifall for åpen scene. Hun gjorde også plateinnspillinger.

I pedagogen Raimund von der Mühlen i London fant hun en myndig lærer som passet til hennes egen målbevissthet. Teknikken ble styrket og stemmen utviklet, og våren 1924, 40 år gammel, prøvesang hun på La Scala i Milano. Her fikk hun sitt internasjonale gjennombrudd som Gilda, under Arturo Toscaninis ledelse. En konsertturné i Norge samme høst ble en triumfferd, som ble avsluttet med ni utsolgte hus i Kristiania. Hjulpet frem av Nellie Melba gjentok hun Gilda-suksessen på Covent Garden, og sang her også Violetta, Liu i Puccinis Turandot, Desdemona i Verdis Otello (mot Giovanni Martinelli) og Mimi (mot Beniamino Gigli). Hun tok nå kunstnernavnet Eidé Norena, som utenfor Skandinavia ble oppfattet som hennes for- og etternavn. 1925 debuterte hun på Paris-operaen og 1926 på Chicago-operaen, begge steder som Gilda. Det fortelles at hun alltid sang Gilda (“min lykkerolle”) i kostymet som hun fikk sydd til La Scala-debuten.

Ekteskapet med Egil Eide hadde lidd under Kajas mange og lange utenlandsopphold, og hun slo seg nå ned i Paris, hvor hun sang både på Operaen og på Opéra-Comique. Blant rollene var Konstanze i Mozarts Bortførelsen fra Seraillet, Julie i Gounods Romeo og Julie, Marguerite de Valois i Hugenottene, Mathilde i Wilhelm Tell, Dronningen av Sjemakha i Rimskij-Korsakovs Den gylne hane, og Ofelia i Ambroise Thomas' Hamlet. I 1930-årene kom hun til å oppholde seg mye i USA. Hun gjestet Metropolitan i New York 1933–38 som Desdemona og Julie, og 1935 sang hun for president Franklin D. Roosevelt og 300 gjester i Det hvite hus. Hun medvirket også ved festspillene i Salzburg 1935–38. Det ble dessuten tid til noen norgesbesøk; 1933 holdt hun tre suksessombruste konsertaftener i Nationaltheatret med pianisten Waldemar Alme, og 1937 ble hun feiret som Violetta samme sted.

Kaja Eide ble aldri lei av å arbeide med sine tolkninger. Denne fliden, som hun skjulte bak et elegant ytre (franskmennene oppfattet henne som svært “chic”), gav resultater. Hun utviklet en meget vakker og naturlig klang i hele omfanget, pusteteknikken var førsteklasses, høydetonene under full kontroll, hennes messa di voce (evnen til å la toner stige og synke i volum) perfekt. Plateinnspillingene fra 1930-årene vitner om hennes format; Ofelias store scene fremheves ennå i dag som en referanseinnspilling.

Våren 1938 gav hun sin siste forestilling på Parisoperaen, som Desdemona. Hennes siste opptreden var i Ekserserhuset i Horten 26. februar 1939, hvor hennes bysbarn hilste henne med stormende jubel. Hun ble skilt fra Egil Eide samme år, og giftet seg med sin musikkinteresserte ledsager gjennom flere år, den amerikanske advokaten Henry Myron Blackmer. Da tyskerne invaderte Frankrike våren 1940, flyttet de til Genève i Sveits, hvor hun fikk mange år som pensjonist.

Kaja Eide Norena var innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull og den franske Æreslegionen. 1933 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og 1934 fikk hun den danske medaljen Ingenio et Arti. Hun døde i Lausanne i Sveits 1968, 84 gammel. På ettårsdagen for hennes død ble urnen nedsatt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Ørnulf Basts relieff på gravsteinen viser henne som Gilda.

Verker

    Plateinnspillinger

  • Norena (arier og sanger innspilt 1930–37), Nimbus Records NI-7821, 1991

Kilder og litteratur

  • HEH 1968
  • U. Mørk: biografi i NBL1, bd. 3, 1926
  • S. Amundsen: “Kaia Eide Norena”, i Norsk Tidsskrift for musikk nr. 3/1971
  • R. Baggethun: “Nattergalen fra Horten”, i Gjennom skiftende tider. Glimt fra Borre og Horten i gamle dager, Horten 1973

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Byste (bronse) av Sigri Welhaven, 1969; Den Norske Opera, Oslo
  • Relieff (bronse) av Ørnulf Bast, 1969; på Kaja Eide Norenas gravstein, Vår Frelsers gravlund, Oslo

Kommentarer (9)

skrev Nanna Berger

Jeg har kjøpt SNL i bokform Og finner ikke Eide Norena, Kaja.Har prøvet på alle tre navn. På Norena står det at jeg kan finne henne på Eide Norena, men den gang ei. Da jeg søkte på skjermen fant jeg henne med en gang i store norske. Da jeg er en gammel dame på 83 år og fort blir trett i øynene av å lese for meget på skjermen, så kjøpte jeg 16 bind Leksikon. Har alltid hatt leksikon i huset og da vi flyttet fra huset vårt og til omsorgsbolig ifjor lot jeg leksokonene fra 1940 stå igjen til sønnen vår. Jeg savnet da disse bøkene så meget at jeg kjøpte nye. Jeg liker å sitte i en god stol og lese med forstørrelsesglass og ta den tiden jeg trenger. Som sagt så finner jeg ikke min yndlingssangerinne Kaja Eide Norena. Om noen finner henne, ville jeg gjerne ha sidetallet. Og om noen vet hvor det går an å få tak i Agathe Backer Grøndahl sin Vårsang "Alle de duggvåte blomster..." Jeg slet ut en EP i mine ungdoms dager, der Kaja Eide Norena sang. Hun er etter min mening den Største av alle operastjerner og sangerinner. Større enn Kirsten Flagstad, men det er som sagt min mening. Og henne fant jeg i mine leksikon med en gang.Nanna.Nanna BergerLønningsåsen 7-4C5417 StordTlf. 534 11 267Mobil 91 36 07 35

svarte Trond Olav Svendsen

Takk for henvendelsen! Ja, Kaja Eide Norena var såvisst en av våre aller største sangerinner. Den utdypende NBL-artikkelen på denne hjemmesiden er den mest omfattende om henne i Kunnskapsforlagets leksika. Den korte artikkelen finner du både her og i tilsvarende format i Store Norske Leksikon i bokform. Husk bare at når vi alfabetiserer regner vi med både Eide og Norena (som om det var ett ord), dermed kommer hun i den siste bokutgaven mellom Eidembreen, bre på Svarlbard, og Eider, elv i Tyskland (s. 330 i 4. bind)! Hun ble muligens flyttet litt på i forhold til tidligere utgaver; det er ikke helt lett å håndtere personer som i samme slengen bruker både et virkelig og et oppdiktet slektsnavn. Mange av Kaja Eide Norenas opptak er stadig i omløp, nå i CD-format, men hva som er å finne akkurat nå vet jeg ikke. Med vennlig hilsen Trond Olav Svendsen

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg