Sanger, komponist og administrator. Foreldre: Saras William og Ingerid Zahl. .

Kai Zahl er grunnlegger av Dissimilis ('Annerledes'). Ved sitt unike fargesystem åpnet han veien inn i musikken for de psykisk utviklingshemmede, gjorde det mulig for dem å spille og synge både egen og andres musikk og ikke minst fremføre musikken for et stort publikum. Han grunnla også Dissimilis-skolen og Landsforbundet Dissimilis, en paraplyorganisasjon for alle Dissimilis-grupper i landet, og var med fra starten av VIVIL, idrettslaget for psykisk utviklingshemmede i Bærum.

Zahl vokste opp i Bærum som den nest eldste av fire søsken. Som barn tok han privattimer i klassisk fiolinspill, men forstod raskt at dette ikke var veien han skulle gå. Populærmusikken trakk atskillig mer, og i mange år var han sanger i dansebandet Caro Combo. Bandet utgav fem plater, Kai Zahl skrev en rekke populærmelodier, og flere av dem ble stemt inn på Norsktoppen.

Som ganske ung like etter krigen debuterte Kai Zahl som revyskuespiller på Edderkoppen, men han fortsatte ikke den veien. I stedet startet han Zahls Damefrisør på Majorstuen i Oslo, som i dag drives av hans datter. Han har også vært aktiv i byggebransjen. Som eier av halvparten av A/S Villabygg, oppførte han boliger så vel i Bærum som i en fiskerlandsby i Hellas, før firmaet ble lagt på is.

I begynnelsen av 1980-årene fikk Zahl en ny utfordring. Hans sønn Børge og noen av hans psykisk utviklingshemmede venner kom og bad om hjelp til å starte et band. Noen av dem kunne verken lese eller skrive – og slett ikke lese noter. Kai Zahl arbeidet med problemet – og fant en løsning, et fargesystem som til en viss grad kunne erstatte notespråket. Noter og sanger ble kodet med farger; det samme ble gjort på instrumentene. Styringen skjedde med lamper i tilsvarende farger: Rødt lys – rød tone; blått lys – blå tone osv. Det begynte i all beskjedenhet med Blostoppbandet i 1982, og fortsatte med Rosanobandet, Rock Beaters og Vise- og Balladegruppen. Psykisk utviklingshemmet ungdom hadde plutselig fått muligheter de aldri ville ha fått uten Kai Zahls innsats, med god støtte fra foreldre, pårørende og andre interesserte.

Etter hvert som de psykisk utviklingshemmede utviklet sine musikalske ferdigheter, oppstod tanken om en hel sceneforestilling. Resultatet ble Dissimilis – en annerledes musikal, med premiere i Oslo Konserthus 1987, med kongefamilien på tilskuerplass. Den ble en sensasjon. Ensemblet sprengte alle grenser for – og nedarvede tanker om – hva psykisk utviklingshemmede kan klare. Etter 9 fulle Konserthus ble forestillingen sendt på turné landet rundt, og i kjølvannet av den ble stadig nye Dissimilis-grupper dannet. Turneen fortsatte utenlands, blant annet til Lanzarote, hvor billettinntektene gikk til etablering av Dissimilis første utenlandske avlegger, Grupo Guatifay.

Våren 1991 presenterte Kai Zahl en ny Dissimilis-musikal i Oslo Konserthus. Med løs snipp ble en ny suksess, i både inn- og utland, blant annet i Alfas del Pi ved Benidorm i Spania, hvor det ble opprettet to musikkgrupper ved daginstitusjonen Doble Amore. Etter dette har Dissimilis gjort stor suksess med forestillinger som Et fargesprakende OL-show, Graset er grønt for æille, Er'u helt mongo, eller og Radio X. Våren 2006 var Oslo Konserthus nok en gang arena for en ny Dissimilis-musikal, Solsikken Sandra, om Sandra fra Mexico som innvandrer til Norge. Budskapet var ikke til å misforstå: Alle har rett til et godt liv, uansett hvem de er, uansett hvor de kommer fra.

I 2006 finnes det 92 grupper under Dissimilis-paraplyen her i landet. I tillegg er det etablert avleggere i Russland, Sverige, Cuba, Den dominikanske republikk og Spania, så vel som på Gran Canaria og Lanzarote. 1990 engasjerte Kai Zahl seg kraftig i debatten om den såkalte HVPU-reformen, som i korte trekk gikk ut på å legge ned alle store institusjoner for psykisk utviklingshemmede og tilbakeføre beboerne til sine hjemkommuner der de skulle integreres i samfunnet for øvrig. Etter først å ha vært positivt avventende, ble Kai Zahl sterkere og sterkere motstander av reformen, og endte med å kalle den en skandale og et overgrep mot de psykisk utviklingshemmede.

Ifølge Zahl er et integrert tilbud for dårlig for mange. “Å tro at alle psykisk utviklingshemmede kan integreres og på den måten bli lykkelige er så naivt at det gjør vondt. At Dissimilis klarer det de gjør, skyldes at de føler seg trygge sammen med likesinnede og får den hjelpen de trenger. Å prøve å integrere dem i normalsamfunnet for enhver pris er å legge et blylodd til den ekstra børa de bærer med seg.”

1987 fikk Kai Zahl Spellemannjuryens hederspris, 1988 ble han tildelt Teskjekjerringprisen og Akershus fylkeskommunes kulturpris, 1991 fikk han Bærum kommunes kulturstipend, og 2005 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Kai Zahl har sluttet som kunstnerisk leder av i Dissimilis, men er fremdeles (2006) styreleder i Stiftelsen Dissimilis. Etter 25 års utrettelig innsats er han fremdeles dypt bekymret for de psykisk utviklingshemmedes kår her i landet. I Boka om Børge – hans egen beskrivelse av livet med en psykisk utviklingshemmet sønn – skriver han: “Foreldre til psykisk utviklingshemmede har rett og slett ikke anledning til å dø.”

    Bøker

  • Boka om Børge, 1988

    Forestillinger

  • Dissimilis – en annerledes musikal, 1987
  • Med løs snipp, 1991
  • Et fargesprakende OL-show, 1994
  • Graset er grønt for æille, 1996
  • Er'u helt mongo, eller, 2000
  • Radio X, 2004
  • Solsikken Sandra, 2006

    [Andre eller flere kilder?]

  • K. Zahl: Boka om Børge, 1988
  • A. Furuseth: Alternativ musikkundervisning. Musikkundervisning etter Kai Zahls fargesystem, [utg. år?]
  • opplysninger fra den biograferte