Maler. Foreldre: Kunstsmed John Andreas Mikkelsen (1873–1944) og syerske Anne Elise Ebbell (1884–1950). Gift 1942 med maler, tegner og grafiker Kirsten Fredrikke Thorsen (11.11.1907–28.2.1981), datter av James Fredrik Thorsen (1881–1961) og Kristine Marie Jakobsen (1882–1957). Navneendring til Jonsborg 1949.

Kåre Jonsborg er karakterisert som en av våre stillferdige malere, ofte med skildringer av østnorsk natur. Mest kjent er han for teppeutsmykning i Oslo Rådhus.

Jonsborg ble født som Kåre Mikkelsen i Kristiania, men flyttet fem år gammel med familien til Grinder i Solør, hvor faren arbeidet som kunstsmed. Både moren og faren skal ha oppmuntret sønnens kunstneriske interesser. Som 20-åring begynte han på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS) i Oslo, og i årene 1933–38 var han student ved Kunstakademiet under Axel Revold, Jean Heiberg og Georg Jacobsen. Da Jacobsens elever stilte ut sammen i Göteborg 1947, ble Jonsborg ansett som en av de mest talentfulle.

I Jacobsens komposisjonsteori fant Jonsborg det uttrykk han kom til å holde på gjennom hele sin produksjon. Oppbyggingen av hans bilder er alltid basert på et konstruktivt program. Under naturalistiske fremstillinger av husdyr eller skogsarbeidere ligger det geometriske skjema, uten at betrakteren umiddelbart ser dette.

Jonsborg debuterte på Høstutstillingen 1935, og tre år etter vant han 3. premie i konkurransen om utsmykning i Oslo Rådhus. Gjennom hele sin produksjon arbeidet Jonsborg med motiver tilknyttet det østlandske miljøet. Det kunne være tømmerhoggere, arbeidere eller husdyr satt inn i et østnorsk landskap. Å berømme det norske og arbeideren lå i tiden, og i Jonsborgs kartonger til tepper i Oslo Rådhus ser vi på hovedteppet en scene fra Lilletorget i Vaterland, hvor Paul Thrane hjelper bøndene som var blitt nektet å vanne hestene sine av vekteren. De to flankerende sideteppene viser scener fra et sagbruk og kjølhaling av en skute.

Jonsborg vant omkonkurransen om teppene 1940. Det var første gang en utsmykningskonkurranse om billedvev ble arrangert i Norge. Hans utkast hadde tittelen 1660–1940. Hovedteppet, bekostet av blant andre Edvard Krafft Bulls legat ved Oslo Bys Vel, ble ferdigstilt 1950, sideteppene de to påfølgende år. Disse ble bekostet av Christiania Sjøforsikring og Storebrand forsikringsselskap. Jonsborgs kartonger ble overlevert AS Norsk Billedvev, hvor Else Halling stod ansvarlig for vevingen i hakketeknikk. Sunniva Lønning hadde gjort innfargingen av ullen fra norsk spelsau. Jonsborgs kunnskaper om komposisjon og billedoppbygging passet godt til veven som uttrykk. Alle tre vevnadene preges av en dekorativ flatekarakter, men også av romlige virkninger.

Arbeidene til Oslo Rådhus hadde ringvirkninger, og Jonsborg fikk flere dekorative oppdrag. Vevnadene Historien og Geografien til Haugesund Rådhus var ferdige 1953, og 1956 var billedteppet til M/S Bergensfjord ferdig. 1957 begynte Jonsborg på utsmykningen til Østre krematorium i Oslo. Denne ble utført i mosaikkteknikk og stod ferdig 1961. Her utførte Jonsborg i store deler mosaikken selv, godt hjulpet av sin hustru. Tema for utsmykningen er menneskets livsløp, og sentralt i komposisjonen står Såmannen – et bilde på Kristus.

Parallelt med sine mange store utsmykningsoppgaver arbeidet Jonsborg også med staffelimaleri. Maleriene viste han på en rekke utstillinger. Også i disse skildret han gjerne den østnorske naturen, og hans koloritt var blond og penselstrøkene faste. Jonsborg har også laget noe grafikk, blant annet gjengitt i tidsskriftet Kamp og Kultur i 1930-årene. Han var også viktig som lærer, både ved Statens kvinnelige industriskole og særlig ved SHKS i Oslo, hvor han i flere år var overlærer i malerklassen.

    Publikasjoner

  • Alf Gabriel Hartmann, i Ku&K 1954, s. 57–68

    Et utvalg arbeider

  • 1660–1940, Oslo Rådhus, 1946–52
  • Historien og Geografien, Haugesund Rådhus, 1950–53
  • mosaikkutsmykning i Østre krematorium, Oslo, 1957–61
  • billedteppe i MS Bergensfjord, 1956

    Representasjon i museer o.l.

  • NG, BKM, Lillehammer Kunstmuseum, Kunstindustrimuseet i Oslo, Röhsska Museet, Göteborg
  • S. Thorud: Den konstruktive skole. Georg Jacobsens betydning for norsk malerkunst, mag.avh. UiO, 1977
  • d.s.: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • U. Grønvold, N. Anker og G. Sørensen: Det store løftet. Rådhuset i Oslo, 2000
  • NGs dokumentasjonsarkiv