Forfatter. Foreldre: Jernbanearbeider, baneformann Peder Anton Kristiansen (1870–1958) og Mathilde Sofie Larsen Rønningen (1871–1945). Gift 29.7.1957 med Inger Marie Seljeseth (20.3.1925–2.12.1989), datter av lærer Paul Elias Seljeseth (1884–1971) og Petrine Marie Kråkmo (1888–1984).

Kåre Holt var en av de siste betydelige arbeiderforfattere i norsk litteratur. Han var nært knyttet til den sosialdemokratiske arbeiderbevegelsen og ble regnet som Arbeiderpartiets “hoffdikter” fremfor noen. I de fleste av sine romaner hentet han stoff fra fjern og nær historie og blandet fakta og fiksjon. Gjennom hele forfatterskapet var han opptatt av etiske problemer knyttet til valg og ansvar, oftest i en sosial sammenheng. Han var en dyktig forteller med en levende og frodig stil.

Holt vokste opp i et arbeiderhjem og fikk tidlig sosialistiske sympatier. I sine unge år arbeidet han som journalist i Vestfold Arbeiderblad. Han fikk trykt sin første novelle i Arbeidermagasinet 1935. Etter et par ungdomsromaner og den romantiske fortellingen Spillemann og kjøgemester kom bygderomanen Udåden 1945, der den gjennomgående skyld/ansvarsproblematikken ble tatt opp for første gang. Tematisk beslektet er Demring fra 1946 og novellene i Nattegjester, men den siste har et bredere politisk perspektiv og foregrep med sin vekt på det individuelle ansvar Holts første betydelige roman, Det store veiskillet, som kom 1949. Den er en eksperimentell roman med en hovedperson som spaltes i tre individer som 9. april 1940 foretar tre ulike valg som får avgjørende betydning for hva som senere skjer. Her tok Holt et oppgjør med et deterministisk livssyn, og romanen blir gjerne nevnt som et tidlig eksempel på eksistensialistisk innflytelse på norsk litteratur, selv om Holt uttalte at han på det tidspunkt ikke kjente noe til eksistensialismen.

Etter den svake bygderomanen Brødre fulgte Holt 1953 opp valgproblematikken i Hevnen hører meg til, som kompositorisk har fellestrekk med Det store veiskillet, men der fokus er skiftet fra valgets innhold til motivene. Mennesket ved en grense, som kom året etter, ble svært godt mottatt og er Holts første klart politiske roman, men også her handler det om enkeltmenneskets etiske ansvar.

Et hovedverk i forfatterskapet er trilogien Det stolte nederlag, Storm ved morgenstjerne og Opprørere ved havet, om tre etapper i arbeiderbevegelsens historie. Verket, som utkom 1956–60, fremstår som en arbeiderklassens heltesaga som hyller urkraften og opprørstrangen i folket. Det er preget av sterkt sosialt engasjement, og menneskeskildringen er ofte burlesk, med mange komiske opptrinn og et saftig språk.

Etter novellesamlingen Den gamle veien til Kierlighed og den romantiske fabelen Perlefiskeren kom Holts andre hovedverk, den historiske romantrilogien om kong Sverre – Mannen fra utskjæret, Fredløse menn og Hersker og trell – det første av flere verk med en avheroiserende fremstilling av historiske heltefigurer. Sverre er skildret som en kynisk og brutal person, og romanen rommer mange bloddryppende voldsscener som viser at vold avler vold og at makt korrumperer.

I kjølvannet av denne fulgte flere bøker med motiv fra sagatiden, bl.a. Ansikter i sagaens halvlys, en samling kåserier om bipersoner i kongesagaene, skuespillet Kristina av Tunsberg, skrevet til Tønsberg bys 1100-årsjubileum 1971, og Farvel til en kvinne, om dem som satte Osebergskipet i jorden. Omtrent samtidig utgav Holt Oppstandelsen, en idéroman der historien om Jesu oppstandelse fortelles på en ny måte, og Folket ved Svansjøen, historien om en utdøende gruppe skoltesamer.

1974 kom Kappløpet, som handler om Scott og Amundsen. Her gir Holt et svært negativt bilde av Amundsen som en hensynsløst ærgjerrig, selvopptatt og herskesyk mann. Romanen skapte debatt bl.a. på grunn av Holts blanding av fakta og fiksjon. I samme gate ligger de historiske romanene Sjøhelten, om Tordenskjold, og Sønn av jord og himmel, om Grønlands apostel Hans Egede.

I siste halvdel av 1970-årene tok Holts forfatterskap en selvbiografisk vending med De lange mil til paradiset og historien om hans forfedre, Gjester fra det ukjente. Vel så gode og interessante er de åpent selvbiografiske Sannferdig beretning om mitt liv som løgner og Veien videre. Ny sannferdig beretning om mitt liv som løgner. I den første forteller han om sitt liv til og med 1945, i den andre om årene 1945–75. Særlig interessante er hans refleksjoner over den måten han blander fakta og fiksjon på i romanene sine. Et siste eksempel på dette er beretningen om forbryteren Rottenikken, Skoggangsmannen (1984).

Holt har også utgitt flere bøker for barn og ungdom, bl.a. den anekdotiske Wergeland-biografien Hurra for han som innstifta da'n, 1945, og de historiske barnebøkene Cleng Peerson og Nils med luggen og Flyktningen fra Stiklestad, der han blander fakta og fiksjon på samme måte som i voksenromanene.

Holt var nestformann i Den norske Forfatterforening og medlem av kulturstyret i Holmestrand og av Norsk kulturråd. Han fikk Kritikerprisen 1954 for Mennesker ved en grense, Doublougprisen 1970 og Vestfold fylkes kulturpris. 1991 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

    Romaner

  • Spillemann og kjøgemester, 1941
  • Udåden, 1945
  • Demring, 1946
  • Det store veiskillet, 1949
  • Brødre, 1951
  • Hevnen hører meg til, 1953
  • Mennesker ved en grense, 1954
  • Det stolte nederlag, 1956
  • Storm under morgenstjerne, 1958
  • Opprørere ved havet, 1960
  • Perlefiskeren, 1963
  • Kongen (Mannen fra utskjæret, 1965, Fredløse menn, 1967, Hersker og trell, 1969)
  • Oppstandelsen, 1971
  • Farvel til en kvinne, 1972
  • Hilsen fra Rafnaberg, 1973
  • Folket ved Svansjøen, 1973
  • Kappløpet, 1974
  • Sjøhelten, 1975
  • De lange mil til paradiset, 1977
  • Sønn av jord og himmel, 1978
  • Gjester fra det ukjente, 1980
  • Skoggangsmannen, 1984

    Noveller

  • Nattegjester, 1948
  • Den gamle veien til Kierlighed, 1961

    Skuespill

  • Natt ved sjøen (hørespill), oppf. 1956, ikke utg.
  • Kristina av Tunsberg, 1971

    Essays

  • Ansikter i sagaens halvlys, 1971
  • Det finnes en kvinne i Nevada for hvem jeg har løyet, 1995

    Erindringer

  • Sannferdig beretning om mitt liv som løgner, 1982
  • Veien videre. Ny sannferdig beretning om mitt liv som løgner, 1983

    Barne- og ungdomsbøker

  • Tore Kramkar, 1939
  • Tore finner vei, 1940
  • Hurra for han som innstifta da'n, 1945
  • Cleng Peerson og Nils med luggen, 1948
  • Rømlingen Oskar og Maria fra hulesjøen, 1959
  • Budbringeren fra Tunsberg, 1985
  • Flyktningen fra Stiklestad, 1986
  • Opplysninger fra familien
  • O. Øyslebø: Etterkrigsprofiler,1957
  • W. Kastborg: I kunstnerens verksted,1967
  • L. Longum: Et speil for oss selv,1968
  • P. Larsen: Holt,1975
  • N. M. Knutsen: “Kåre Holt: Kappløpet”, i Edda1975
  • H. Krane: “Kåre Holt: Kappløpet. Dokument – fiksjon, forfatter – leser”, i Edda1975
  • J. Thon: “Kåre Holt – arbeiderdikteren i det evige borgerlige univers”, i H. Rønning (red.): Linjer i nordisk prosa,1977
  • P. Larsen: “Gjennombrudd og utgangspunkt. Kåre Holt og Det store veiskillet”, i NLÅ,1979
  • T. Halstved: “Den kloke skalden på Rafnaberg. Om Kåre Holt og hans romantrilogi Kongen”, i Bokvennen nr. 3/1995
  • T. Branstad (red.): Kåre Holt – i dikting og samtid. Et litterært seminar,Tønsberg 8.–10. mars 1995