Filmregissør og filmfotograf. Foreldre: Slottsgartner Karl August Bergström (1865–1948) og hustru Marie (1872–1939). Gift med Signe Kristoffersen (11.9.1905–29.9.1983).

Kåre Bergstrøm står som en av de faglig dyktigste filmskaperne i norsk etterkrigstid. Av type var han autodidakten som hadde satt seg inn i alle sider ved film, og som lot sine erfaringer også komme yngre filmskapere til gode.

Som tenåring ble han visergutt og altmuligmann for direktør J. H. Wiers-Jenssen på Chat Noir; her fikk han klengenavnet “Boy”, som fulgte ham livet ut. Han ble ansatt i Norsk Film A/S 1933, og fra 1936 arbeidet han også en tid som maskinist på Sinsen kino. I Norsk Film arbeidet han med lys, lyd, klipp og på laboratoriet, men lærte seg først og fremst filmfotograffaget.

Bergstrøms første oppgave som spillefilmfotograf var Tancred Ibsens Tørres Snørtevold (1940), hvor han samarbeidet med Ulf Greber og Per G. Jonson. Han fotograferte flere av filmene som gjorde okkupasjonshverdagen lettere for folk, som Toralf Sandøs Den forsvundne pølsemaker (1941), Tancred Ibsens Den farlige leken (1942), Rasmus Breisteins Trysil-Knut (1942) og Alfred Maurstads En herre med bart (1942). De to siste månedene av okkupasjonen tilbrakte Bergstrøm i tysk fangenskap for ulovlig fotografering. Etter krigen fotograferte han bl.a. Edith Carlmars skarpskodde regidebut Døden er et kjærtegn (1949); her ble han også kreditert for “teknisk regi”. Avslutningen på fotografkarrieren med Tancred Ibsens To mistenkelige personer – filmen om lensmannsmordene i 1926 – ble upåklagelig dramatisk da filmen ble forbudt vist av Høyesterett med begrunnelse i personvernet.

Bergstrøms sju spillefilmer som regissør tilhører nesten like mange forskjellige sjangre. De to første, Andrine og Kjell og Det kunne vært deg hadde premiere med ti måneders mellomrom i 1952. De er tidstypisk profesjonelle på hver sin måte: den første en fortelling om ungdommelig kjærlighet, den andre en smart og lettbent komedie om ekteskapsproblemer. Det nye filmfunnet Inger Marie Andersen spilte levende hovedroller mot henholdsvis Toralv Maurstad og Henki Kolstad. Den norsk-jugoslaviske Blodveien, etter et manus av Sigurd Evensmo, er Bergstrøms bidrag til okkupasjonsfilmene. I samarbeid med jugoslaven Radoš Novaković og en stab fra begge nasjoner laget Bergstrøm en slagkraftig og direkte beretning om de serbiske fangenes skjebne. I kriminalfilmen De dødes tjern, basert på André Bjerkes roman (og med forfatteren selv i en av rollene), vises både den publikumsvennlige siden av Bergstrøms skapende personlighet og en mer ambisiøs side – hovedpersonenes lyse og lette normalitet demper virkningen av de skjulte, mørke realitetene i intrigen (seksuell besettelse, sinnssykdom, incest). Dette var første gang det brede “cinemascope”-formatet (Agascope) ble brukt i Norge, en utfordring som Bergstrøm og fotografen Ragnar Sørensen vendte til suksess.

Etter den historiske filmen Hans Nielsen Hauge gikk Bergstrøm i gang med forarbeidet til en ny Bjerke-filmatisering, Klokker i måneskinn, men kom nå i konflikt med Norsk Films direktør, Otto Carlmar, som var kjent for å kunne utvise et forretningspreget syn på film. Bergstrøm sa opp sin stilling, og anklaget i en avisartikkel Carlmar for å blande seg inn i manusarbeidet med den hensikt å gjøre filmen til et mer salgbart produkt. Dette ble et av stridens epler i saken om “de 44” (etter de 44 filmfolkene som undertegnet et opprop mot Carlmar). Filmfolkene vant frem med synet om at den kunstneriske integriteten skulle respekteres, Carlmar ble erstattet med Erik Borge, og Bergstrøm gikk tilbake til arbeidet.

I senere år arbeidet Bergstrøm mest som frilanser. Hans siste spillefilm som regissør ble familiefilmen Bjurra, etter en bok av Odd Hjort-Sørensen.

    Spillefilmer

  • Andrine og Kjell, 1952
  • Det kunne vært deg, 1952
  • Blodveien, 1955
  • De dødes tjern, 1958
  • Hans Nielsen Hauge, 1961
  • Klokker i måneskinn, 1964
  • Bjurra, 1970
  • S. Evensmo: Det store tivoli, 2. utg. 1992
  • L. T. Braaten, J. E. Holst og J. H. Kortner (red.): Filmen i Norge, 1995
  • T. B. Thoresen: Gjester i studio, 1996