Faktaboks

Just Bing
Just Johan Bing
Født
24. april 1866, Eidsberg, Østfold
Død
23. januar 1954, Follebu i Gausdal
Virke
Statsarkivar og historiker
Familie
Foreldre: Sorenskriver Just Johan Bing (1793–1877) og Mariane Holst (1838–1927). Gift 15.12.1900 med Marie (Mimi) Grieg (10.2.1872–10.6.1941), datter av kjøpmann og konsul John Grieg (1840–1901) og (Fanny Emma Caroline) Marie (Elisabeth) Ehrhardt (1845–1931).

Just Bing var stiftsarkivar, senere statsarkivar i Bergen de tre første tiårene av 1900-tallet. Han var uhyre produktiv som litteraturhistoriker og formidler av litteratur, malerkunst og teater.

Just Bing begynte på Gjertsens skole i Kristiania 1877 og tok examen artium på klassisk linje 1883. 1890 ble han cand.mag. med fagene latin og gresk, historie og geografi. I årene 1891–1893 studerte Bing historie og litteraturhistorie i København, Berlin, Wien og Bonn. 1893 utgav han sin første bok, Novalis. Eine biographische Charakteristik, som han året etter forsvarte for sin filosofiske doktorgrad. Fra 1894 foreleste han i litteraturhistorie ved universitetet i Kristiania, og fra 1895 til 1901 var han universitetsstipendiat der. Bing studerte i Paris fra 1895 til 1896.

I 1903 ble han utnevnt til stiftsarkivar i Bergen (fra 1919 var tittelen statsarkivar). 1933 ble han av departementet oppfordret om å søke avskjed som statsarkivar fordi han var blitt blind. Dette gjorde han, men meget motvillig.

Da Bing tiltrådte som stiftsarkivar, holdt stiftsarkivet til i den tidligere fattigskolen “Bethlehem” på Klosteret i Nykirken sogn. 1921 flyttet imidlertid statsarkivet inn i nytt bygg på Årstad. Bygget ble gitt et visst klosterpreg i inngangshall og trappeoppgang til minne om statsarkivets forrige adresse på Klosteret. Arkitekten, Egill Reimers, hentet trolig også inspirasjon fra sitt arbeid med å restaurere klosterruinene på Selje. Statsarkivet i Bergen holder fremdeles til i dette bygget.

Just Bing arbeidet for å gjøre Statsarkivet i Bergen til sentrum for lokalhistorisk forskning på Vestlandet og stiftet i 1916 Vestlandske Historielags Fællesforening. 1922 utgav han Aarstads Historie, hvor han beskriver Årstad herreds historie fra de eldste tider og frem til innlemmelsen i Bergen i 1915.

Det er som litteraturhistoriker Just Bing er mest kjent, og på dette området var han uhyre produktiv. Foruten en rekke bøker skrev han mindre artikler og essayer i tallrike tidsskrifter, samleverker og festskrifter. Mens han bodde i Bergen, virket han som foredragsholder og anmelder i bergenspressen. Han skrev også om malerkunst og teater.

I 1888 fikk han offentliggjort en studie av Shakespeares Ophelia i bladet Vidar. Etter doktorgradsavhandlingen, om den tyske dikteren Novalis, kom 1896 boken Tider og Idealer. Studier i fransk poesi og malerkunst. I tiden som universitetsstipendiat vendte han seg mer bort fra tysk og fransk litteratur for å konsentrere seg om norsk diktning. I 1898 gav han ut essaysamlingen Norske Digte og Digtere. Som et siste produkt av universitetsarbeidet kan vi se Norsk Litteraturhistorie fra 1904 hvor han har gitt en frisk og personlig fremstilling av tidsrommet fra 1500-tallet til året 1900.

Mer og mer samlet Bings interesse seg om Holberg og Ibsen. Han skrev et dusin større eller mindre artikler om Holberg. I boken Ludvig Holberg fra 1917 har han sammenfattet sitt syn på denne dikteren. Bings Ibsen-studier tok til i stipendiattiden ved universitetet, og resultatene fra disse studiene samlet han i to bøker: Henrik Ibsen (1909) og Henrik Ibsens Brand (1920). Bing interesserte seg også for Sigrid Undsets diktning, og utgav 1924 boken Sigrid Undset. Dessuten skrev han essayer om forfattere som Hamsun, Lie, Garborg, Kinck og Bjørnson.

Norsk litteratur var aldri enerådende i Bings interesser. Han grep stadig tilbake til Shakespeare, og publiserte dessuten spredte små studier over Dante, Goethe, Fröding m.fl. Men hans arbeid med europeisk litteraturhistorie er særlig knyttet til flere større oversiktsverk. 1906 gav han ut Europas Litteraturhistorie i det 19de Aarhundrede. I verket Verdenskulturen skrev han avsnittene om Tysklands Aandsliv i det 18de Aarhundrede (1910) og Litteraturens indre Udvikling i det nittende Aarhundrede (1911). Hovedverket hans ble Verdenslitteratur-historie i tre bind (1928–1934). Han var helt blind da det siste bindet kom ut, men sluttet likevel ikke helt å skrive. Så sent som i 1953 fikk han publisert en artikkel om Shakespeares skikkelser Ophelia, Iago og King Lear.

I sine litteraturhistoriske arbeider prøvde Just Bing å se verkene i sammenheng med ideer og strømninger på den tiden de ble til. Utover det la han ikke særlig vekt på den historiske bakgrunn. Han la heller ikke vekt på forfatternes biografi, men prøvde å forstå deres personlighet gjennom det de hadde skrevet. Det er selve verkene som står i sentrum, og disse har han gjengitt livfullt og friskt, med utpreget sans for skikkelser, situasjoner og karakteristiske detaljer. Francis Bull har sagt at Bing var mer essayist enn egentlig forsker. Hans største fortjeneste er antakelig at han har vist tallrike lesere veien til litteraturens mestere og derigjennom gjort en kulturformidlende innsats.

Bing var også interessert i folkeminne, mytologi og helleristninger. Han påviste visse karakteristiske grupper av figurer som gjentar seg på ulike helleristninger. Hans fortolkninger av ristningene har imidlertid ikke vunnet alminnelig anerkjennelse.

Verker

  • Novalis (Friedrich V. Hardenberg). Eine biographische Charakteristik, Hamburg/Leipzig 1893
  • Tider og idealer. Studier i fransk poesi og malerkunst, 1896
  • Norske Digte og Digtere, 1898
  • Norsk litteraturhistorie, København/Kristiania 1904
  • Europas Litteraturhistorie i det 19de Aarhundrede. Grundlinier og Hovedværker, København/Kristiania 1904
  • Henrik Ibsen, København 1909
  • Tysklands Aandsliv i det 18de Aarhundrede, i Aa. Friis (red.): Verdenskulturen, bd. 6, København 1910
  • Litteraturens indre Udvikling i det nittende Aarhundrede, i Verdenskulturen, København 1911 (utvidet utgave som egen bok i samleverket Det nittende Aarhundrede)
  • Ludvig Holberg, 1917
  • Henrik Ibsens Brand. En kritisk studie, 1920
  • Aarstads historie, Bergen historiske forenings skrifternr. 28, Bergen 1922
  • Sigrid Undset, 1924
  • Verdens-litteraturhistorie. Grunnlinjer og hovedverker, bd. 1–3, 1928–34
  • Fra trolldom til gudetro. Studier over nordiske helleristninger fra bronsealderen, 1937

Kilder og litteratur

  • Stud. 1883, 1908
  • F. Bull: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • F. Bull: “Minnetale over statsarkivar Just Bing”, i DNVA Årbok 1955,1956
  • E. Beyer: “Just Bing (1866–1954)”, i Norsk litteraturvitenskap i det 20. århundre. Festskrift til Francis Bull på 70-årsdagen, 1957