Jurist og kringkastingsmann. Foreldre: Lektor Paul Fredrik Hougen (1863–1952) og Aagot Sofie Svendsen (1880–1958). Gift 1936 med lærer Signe Hangeland (13.12.1912–4.5.2006), datter av agent Theodor Hangeland (1875–1945) og Augusta Kathinka Torjussen (1881–1953). Sønnesønn av Fredrik Knutsen Hougen (1820–1911; se NBL1, bd. 6); brorsønn av Johannes Hougen (1854–1954); brorsønns sønn av Engebret Hougen (1826–91).

Julius Hougen var i mer enn 40 år “stemmen fra Sørlandet” i NRKs radiosendinger fra Kristiansand.

I 1925 – det året Hougen tok examen artium ved katedralskolen i Kristiansand – startet det nye Kringkastingsselskapet A/S sine daglige sendinger i Oslo. Og selv om sendingene derfra rent sporadisk kunne bli hørt på Sørlandet, hadde de få eierne av radioapparater bedre muligheter for å ta inn utenlandske sendinger. Mange unge ble sterkt opptatt av det nye mediet, og Julius Hougens interesse ble også vakt.

Det ble imidlertid i første omgang en juridisk utdannelse han søkte, og han ble cand.jur. 1930. Samme år startet Kringkastingsselskapet radiosendinger fra nytt kontor i Kristiansand. Sjef for dette kontoret ble forfatteren Olaf Benneche, og Julius Hougen ble i første omgang hans assistent. Da Benneche døde kort tid etter, ble det Hougen som overtok i bistilling ved siden av jobben som dommerfullmektig i Kristiansand, etter at han 1932 hadde gjennomgått politiskolen.

Fra 1933 overtok Norsk Rikskringkasting radiosendingene som Kringkastingsselskapet hadde lagt grunnlaget for. 1936 ble Hougen ansatt ved NRK i Oslo og forlot – som han selv uttrykte det – motstrebende det blide sørland. Oppholdet i Oslo ble imidlertid av relativt kort varighet. 1937 ble han ansatt som politifullmektig i Lillesand og Grimstad, samtidig som han fungerte som programsekretær i bistilling i NRK.

Det var i 1930-årene at Hougen på mange måter ble “stemmen fra Sørlandet”. Hans innslag, hans reportasjer og ikke minst nyskapningen “Styrmann Kristiansen og maskinist Tønnesen” nådde frem til hele landet, som etter hvert hadde fått en ganske god radiodekning. Serien om styrmannen og maskinisten samlet faktisk hele landet foran radioapparatet de kveldene programmene ble sendt. Man snakket om feststunder.

1939 flyttet Hougen tilbake til sin kjære fødeby og begynte i stillingen som politifullmektig i Kristiansand. Under okkupasjonen ble denne stillingen knyttet til Pris- og rasjoneringspolitiet. Hougen kom tidlig med i den aktive motstandsbevegelsen på Sørlandet, som major Arne Laudal organiserte. Da denne organisasjonen ble sprengt, ble også Julius Hougen arrestert og satt først en tid på Grinis beryktede dødscelle “Fallskjermen”, senere i vanlig fangenskap samme sted inntil han ble sluppet fri januar 1945.

Straks freden kom, meldte Hougen seg til tjeneste ved NRK i Oslo, og han fikk sin store ilddåp som reporter da kongefamilien vendte hjem 7. juni. Senere ble Hougens navn knyttet sammen med Torstein Diesens, da de to ledet noe helt nytt i norsk radio, nemlig store innsamlingsaksjoner som strakte seg over lengre tid; de første til inntekt for Nasjonalhjelpen og Verdens Flyktningeår, og senere også til det nye Radiumhospitalet. Innsamlingsaksjonene samlet enorm interesse og oppslutning fra hele landet.

Oppholdet i Oslo ble også denne gang av kort varighet. Igjen var det Sørlandet og Kristiansand som ble ankerplass. Her tiltrådte Hougen først i full stilling som programsekretær, og fra 1967 var han programredaktør og leder av distriktskontoret (NRK Sørlandet) inntil han fratrådte ved oppnådd aldersgrense 1976. Han fikk oppleve den rivende utvikling som kom til å prege radio og fjernsyn, og som også førte til stor vekst ved det distriktskontoret han ledet.

Hougens arbeidsdag i NRK kom stort sett til å dreie seg om å formidle videre hva som skjedde, og hva som opptok folk på Sørlandet. Han kunne skildre sommerdager på hete svaberg slik at noen hver følte trang til å dra sørover. Han kunne også skildre de barske sider av landsdelen, slik som når man holdt på å snø fullstendig ned, og han antydet at “dersom det kommer mer snø nå, må vi ta den inn i hus”. Han besøkte bedrifter og snakket med mennesker i den sørlandske hverdag, for så å ta plass sammen med Odd Børretzen i de mange sketsjene om de to pensjonistene som satt og snakket forbi hverandre. Han var levende opptatt av byens teater og gledet seg over at byens musikkliv hadde noenlunde gode kår. Hougen var også medlem av Visens Venner og deltok aktivt med bl.a. sørlandsviser. Hans versjon av visen om Mandalay var i 1950-årene en av gjengangerne i Ønskekonserten i radio.

Julius Hougen var sterkt bundet til sin hjemby. For ham var hver dag borte fra landsdelen og Kristiansand nærmest å betrakte som en bortkastet dag. I sin hjembys gater ville han ta sine kveldsturer, her ville han “nyde livets smeigedager”.

  • Visens venners viser. 1. samling (red. sm.m. J. Gunderssen og B. Mørck), 1950
  • En smeigedag. Bilder fra Sørlandet. Et utvalg noveller, romankapitler, epistler og dagboksblad, 1969
  • Stud. 1925, 1950
  • HEH, flere utg.
  • NRKs arkiv
  • opplysninger fra familien
  • forfatterens mangeårige samarbeid med Julius Hougen