Demograf og statistiker. Foreldre: Arkitekt Herman Major Backer (1856–1932) og Elisabeth Christiane Boeck (1868–1958). Ugift. Søster av Lars Thalian Backer (1892–1930).

Julie Backer var en av pionerene innenfor demografisk statistikk i Norge, og huskes i dag særlig for sine historiske undersøkelser om dødelighet.

Julie Backer tok examen artium 1909, og begynte deretter å studere sosialøkonomi. Som en av to kvinner ble hun cand.oecon. 1912. Året etter begynte hun sin yrkeskarrière som beregner i Livsforsikringsselskapet Gjensidige. 1917 ble hun ansatt i Statistisk sentralbyrå, hvor hun ble frem til hun gikk av med pensjon 1965, fra 1934 som byråsjef og fra 1956 som konsulent i forskningsavdelingen.

Backer hadde permisjon fra sin stilling som sekretær i avdelingen for sosial og økonomisk statistikk flere ganger i forbindelse med utenlandsopphold, 1920–21 studerte hun ved universitetet i Montpellier, og 1922 arbeidet hun ved L'Institut international de Commerce i Brussel. 1929 studerte hun medisinalstatistikk ved Nasjonenes Forbund i Genève.

Fra 1925 var hun ansvarlig for medisinalstatistikken i Statistisk sentralbyrå og fra 1930 for statistikken over folkemengdens bevegelse, de to områdene som også skulle bli hennes hovedinteressefelt som forsker. Som sjefstatistiker og som medlem av Kirkedepartementets utvalg for å revidere ordningen av offentlig registrering av fødsler, dødsfall og vigsler hadde Julie Backer innflytelse på produksjonen av det viktigste materialet for den demografiske vitenskapen i Norge.

Backer ble 1938, som den første kvinnelige økonom, tildelt den filosofiske doktorgrad på avhandlingen Dødeligheten blant lungetuberkuløse. Som tema for sin selvvalgte prøveforelesning valgte hun dødelighet hos spedbarn før og rett etter fødselen. Disse to demografiske emnene var begge svært aktuelle i 1930-årenes Norge. Spedbarnsdødeligheten hadde siden århundreskiftet falt fra 10 til 4 prosent. Tuberkulosedødeligheten var på vei nedover, men sykdommen var fortsatt en av de tre viktigste dødsårsakene. Tallene er sterke uttrykk for de store sosiale og økonomiske endringene som hadde funnet sted i Norge i løpet av Julie Backers tid som statistiker.

Det var klare forbindelser fra demografien til tidens befolknings- og sosialpolitiske debatt. Julie Backer skrev artikkelen om dødelighet i Sosial håndbok, som Forening for sosialt arbeid utgav 1937, og publiserte mange av sine faglige artikler i foreningens tidsskrift. I jubileumsboken Kvinnelige studenter 1882–1932, som Norske kvinnelige akademikeres landsforbund utgav da det var 50 år siden Cecilie Thoresen som første kvinne tok examen artium, skrev Julie Backer det statistiske innledningskapitlet, med oversikt over de kvinnelige studentenes bakgrunn og senere karrierer.

Backers viktigste forskningsbidrag stammer fra de siste ni årene av hennes yrkesliv, da hun som konsulent i forskningsavdelingen ble fritatt for sine administrative oppgaver som byråsjef. Hennes kanskje mest kjente arbeid, Dødeligheten og dens årsaker i Norge 1856–1955, utkom 1961 og er blitt et standardverk for dette temaet. 1965 kom Ekteskap, fødsler og vandringer i Norge 1901–63. Backer fortsatte sin virksomhet også etter at hun gikk av med pensjon; som 80-åring utgav hun 1970 Variasjoner i utviklingen hos nyfødte barn. Hun publiserte også en rekke artikler i norske og internasjonale fagtidsskrifter om befolknings- og medisinalstatistikk.

Julie Backer ble valgt inn i det internasjonale statistiske institutt 1948 og var medlem av den internasjonale union for vitenskapelige befolkningsstudier. Hun var også medlem av Verdens helseorganisasjons ekspertkommisjon for statistisk klassifikasjon av medisinske diagnoser.

  • En statistisk oversikt, i Kvinnelige studenter 1882–1932, 1932
  • Dødeligheten blandt lungetuberkuløse. En statistisk undersøkelse vedkommende patienter anmeldt til Oslo helseråd i 1911–1930 og patienter behandlet på Vardåsen sanatorium i 1923–1934, dr.avh., DNVA Skr. II 1937 nr. 1, 1937
  • Utviklingen av dødelighet og sykdomsforhold i Norge, i Sosial Håndbok, 1937
  • Den antenatale og postnatale dødelighet i Norge og utviklingen de senere år, i Sosialt Arbeid nr. 5/1939
  • Den norske befolkningsstatistikk. En historisk oversikt I–IV, 1947–48
  • Statistisk oversikt over krigsdødsfallene 1940–45, Statistiske meddelelser nr. 10–12/1948
  • Vital and Health Statistics in Norway, i Bulletin of the World Health Organization 1954 vol. II, nr. 1/2
  • Dødeligheten og dens årsaker i Norge 1856–1955, SØS nr. 10, 1961
  • Ekteskap, fødsler og vandringer i Norge 1901–63, SØS nr. 13, 1965
  • Dødeligheten blant spedbarn i Norge 1901–1963, SØS nr. 17, 1966
  • Variasjoner i utviklingen hos nyfødte barn, SSB Artikler nr. 39, 1970
  • Stud. 1909, 1934 og 1959
  • artikkel i Departementsbladet 1934, s. 115
  • S. Voss: “Besøk hos den nyutnevnte byråsjef Julie Backer”, i Urd 21.3.1936
  • J. M. og R. Pr.: “Évolution de la mortalité en Norvège depuis un siècle”, i Population nr. 4/1965, s. 961–972
  • O. Aukrust: “Julie E. Backer 1890–1977”, i International Statistical Review vol. 46, 1978, s. 325