Forfatter. Foreldre: Rektor Knut Gaarder (1924–) og øvingslærer og forfatter Inger Margrethe Berthelsen (1926–93). Gift 12.1.1974 med teaterlærer Siri Dannevig (26.5.1953–), datter av sogneprest Thorvald Dannevig (1921–97) og Kari Sigmundsøn (1930–).

Jostein Gaarder er en av de mest suksessrike norske forfattere til alle tider. Med sine ungdomsromaner, der han drøfter filosofiske problemer innenfor en fiktiv ramme, har han sikret seg lesere over hele verden og ligget øverst på de internasjonale bestselgerlistene. Hans faglige bakgrunn som filosofi- og religionslærer preger både hans barne- og voksenbøker, som alle er preget av en åpen og undrende innstilling til tilværelsens gåter. I tillegg til sitt skjønnlitterære forfatterskap har han utgitt flere lærebøker.

Gaarder vokste opp i Oslo. Begge foreldrene hadde skolen som sitt arbeidsfelt: Faren har vært generalsekretær i Norsk Lektorlag, daglig leder i Gymnasrådet og rektor ved Nordstrand gymnas; moren var lærer i metodikk ved Sagene lærerskole og barnebokforfatter. Foreldrene var liberalt innstilt, men sønnen fattet tidlig interesse for religiøse spørsmål. Senere ble han påvirket av tidens venstreradikale strømninger og nektet militærtjeneste på pasifistisk grunnlag. Etter examen artium ved Oslo Katedralskole 1971 studerte han nordisk, idé- og religionshistorie ved Universitetet i Oslo og arbeidet som lærer ved Valler gymnas i Bærum 1978–81 og Fana Folkehøgskule i Bergen 1981–91. 1984–89 var han dessuten filosofilærer for examen philosophicum-studenter ved Folkeuniversitetet i Agder. Siden 1991 har han arbeidet på heltid som forfatter.

Gaarder var representert med novellen Katalogen i antologien Prosadebut (1982) og debuterte i bokform med Diagnosen og andre noveller (1986), der han tar opp eksistensielle og filosofiske temaer som også står sentralt i senere bøker. Menneskelivet blir fremstilt som et mysterium som gir anledning til stadig undring og ettertanke. Et dystert fremtidsperspektiv trer frem i to science fiction-tekster.

I de to barnebøkene som fulgte, eksperimenterte Gaarder videre med den fantastiske sjanger. Barna fra Sukhavati forteller om tvillingparet Lik og Lak som kommer fra landet utenfor alt, og om deres reise til Jorden. I Froskeslottet låner han motiver og fortellergrep fra folkeeventyrene. Parallelt med disse bøkene utgav han en rekke lærebøker i religion og i livssyn og etikk.

Med ungdomsromanen Kabalmysteriet (1990) fikk Gaarder sitt store gjennombrudd og mottok både Kritikerprisen og Kulturdepartementets pris. Boken er en metaroman og en fantastisk fortelling som tar opp filosofiske spørsmål på en spennende og underholdende måte. Den ble sammenlignet med barnebokklassikere som Alice i Eventyrland og Nils Holgerssons forunderlige reise. Rammen er en reise til Athen som far og sønn foretar for å finne sønnens mor, men handlingen spenner vidt både i tid og rom, med en “kinesisk eske”-komposisjon og 53 kapitler som henspiller på en kortstokk, der kortene har bilder av dverger som ved handlingens slutt blir “levende”.

Boken kan betraktes som et forspill til Sofies verden (1991), en brev- og dialogroman om filosofiens historie, som starter som en brevveksling mellom en tenåringsjente og en filosof og fortsetter som en samtale, der han gir henne en innføring i filosofiens historie. Etter hvert tar handlingen en overraskende vending, likesom i den forrige boken med innslag av metafiksjon. Romanen ble på kort tid en internasjonal braksuksess. Den er (2007) oversatt til mer enn 50 språk, deriblant urdu, swahili og bengali, og det er solgt mer enn 30 millioner eksemplarer. Særlig har salgstallene vært store i Tyskland, Frankrike og Japan. Både her og i land som Italia, Spania og Nederland toppet den bestselgerlistene i lang tid; 1995 solgte den mer enn noen annen bok i verden.

Den eventyrlige suksessen er ikke lett å forklare, selv om boken har åpenbare kvaliteter, både som fortelling og som innføring i filosofihistorie. Boken ble lansert som ungdomsroman, og forfatteren har selv sagt at han skrev den ut fra et pedagogisk siktemål. Senere er den i like høy grad blitt lest av et voksent publikum. Boken ble utgitt på CD-ROM 1997 og filmatisert og satt opp som musikal 1999.

Grepet med en rammefortelling finner vi igjen i Julemysteriet (1992), der Gaarder gjør en ny vri på Juleevangeliet. Boken er komponert som en julekalender, der hver “luke” rommer en tekst som utgjør en sluttet fortelling i seg selv, men i tillegg føyes sammen til en historie om en reise i tid og rom, til Betlehem og tilbake til år null. Boken har gått som opplesningsserie i adventsuken i NRKs radiokanal P 1. I en annen gate ligger I et speil, i en gåte (1993), en sørgmodig, men samtidig hjertevarm og humørfylt fortelling om en kreftsyk jentunge som ligger og venter på at hun skal dø, mens hun samtaler med engelen Ariel, som materialiserer seg i vindusposten. De gjør en avtale om at Cecilie skal fortelle hvordan det er å være menneske hvis Ariel forteller hvordan det er å være engel. Gjennom samtalene lærer Cecilie seg til å godta tanken på døden.

Samme år gav Gaarder sammen med Klaus Hagerup ut “radioromanen” Bibbi Bokkens magiske bibliotek, en spenningsbok om bokens historie, der Gaarder og Hagerup valgte seg hver sin hovedperson. Den har mange fantastiske innslag, men samtidig et klart pedagogisk siktemål: å oppmuntre unge mennesker til å lese mer. Boken ble gitt som gave til alle landets sjetteklassinger i anledning Bokåret 1993. Et underliggende pedagogisk siktemål har også den fantastiske barneboken Hallo? Er det noen her?, som handler om storebror Joakims opplevelser den natten moren hans har dratt på fødeklinikken.

Voksenromanen Vita brevis (1996) forteller historien om Floria Aemilia, kirkefaderen Augustins samboer gjennom mange år, som ble kastet ut etter at Augustin besluttet seg for å leve i sølibat. Den er formet som et brev fra Floria til Augustin, angivelig funnet i et antikvariat i Buenos Aires av rammefortellingens jeg-forteller. I brevet kommenterer Floria Augustins Bekjennelser i lys av deres samliv. Romanen kan leses som et kontant oppgjør med en livsfornektende kristendom. Som Gaarders øvrige bøker er den sinnrikt komponert og fortellerteknisk raffinert, her i form av en finurlig sitatteknikk og et omfattende noteapparat. Sinnrik og fantasifull er også Maya (1999), en metaroman der gamle myter og nye, vitenskapelige teorier om universets tilblivelse og menneskeartens opprinnelse integreres i en historie om kjærlighet og samliv. Sirkusdirektørens datter (2001) er en finurlig roman om behovet for fortellinger, men også om deres farlige makt, mens Appelsinpiken (2003) er en ungdomsroman med gåter og mysterier.

Som en følge av suksessen med Sofies verden er også flere av Gaarders øvrige bøker oversatt til en rekke språk og solgt i millioner av eksemplarer. For sitt forfatterskap har han mottatt en rekke norske og internasjonale priser, i tillegg til de nevnte bl.a. Sonja Hagemanns Barnebokpris 1991 (for Sofies verden), Skolebibliotekarforeningens pris 1993, Bokhandlerprisen 1993 (for I et speil, i en gåte), to tyske, to italienske og en spansk pris. 1996 ble han utnevnt til “Årets Peer Gynt”, og 2002 fikk han Brageprisens hederspris. – 1997 opprettet Jostein Gaarder og hans kone Siri Dannevig Sofie-stiftelsen, som hvert år deler ut Sofie-prisen, en internasjonal miljø- og utviklingspris.

    Romaner m.m.

  • Diagnosen og andre noveller, 1986
  • Barna fra Sukhavati, 1987
  • Froskeslottet, 1988
  • Kabalmysteriet, 1990
  • Sofies verden, 1991
  • Julemysteriet, 1992
  • Bibbi Bokkens magiske bibliotek (sm.m. K. Hagerup), 1993
  • I et speil, i en gåte, 1993
  • Hallo? Er det noen her?, 1996
  • Vita brevis, 1996
  • Maya, 1999
  • Sirkusdirektørens datter, 2001
  • Appelsinpiken, 2003

    Lærebøker (sm.m. V. Hellern og H. Notaker)

  • Kristendommen, 2. utg., 1982
  • Verdens religioner, 2. utg., 1982
  • Livssyn og etikk, 2. utg., 1984
  • Religionsboken, 1989
  • Etikk og livssyn i samfunnslære, 1990

    Lærebøker (sm.m. I. M. Gaarder)

  • “Allahu akbar” .. Gud er størst. En bok om islam, 1983
  • Opplysninger fra Jostein Gaarder (2000)
  • K. Madsen: “Filosofi for ungdom”, i Apollon nr. 1/1992
  • G. Bustø: “Kabalmysteriet. En fantastisk-mytisk fortelling om reisen mot en ny identitet”, i Norsklæreren nr. 3/1993, s. 24–30
  • C. Senje: Jostein Gaarder. Et forfatterportrett, 1995
  • M. L. Bødtker, A. Jørgensen og B. Sortland: Jostein Gaarder, 1996