Bokbinder og turnpioner. Foreldre: Repslagermester Franz Xaver Stockinger (1793–1867) og Anna Maria Siegert (f. 1796). Gift 4.10.1865 i Østre Moland med Anne Birgithe Larsen (7.9.1841–15.9.1926), datter av skipsfører Christopher Larsen (1812–46) og Else Margrethe Evensen (1814–99).

Joseph Stockinger er kjent som “Turnsagens Fader, Forsvarer og Forkjæmper i Norge”. Han tok initiativet til dannelsen av de to første turnforeningene i landet, Christiania Turnforening (1855) og Arendal Turnforening (1857). Fra Arendal utøvde han sitt livsverk for turnsaken regionalt og nasjonalt.

Stockinger tilhørte en gammel håndverkerslekt fra Niederösterreich. I en brann mistet familien alt de eide og flyttet først til Wien og senere til Hainburg an der Donau. Joseph forlot hjemmet som 12-åring og kom i lære hos en bokbindermester i Wien, der han arbeidet i 11 år. Her førte han en spartansk tilværelse, men fikk tilfredsstilt sin store kunnskapstørst ved å lese i de mange bokverk som kom til innbinding. Fra 1852 gjennomførte han to vandre- og læreår i de østerrikske og tyske stater. Som omvandrende gesell praktiserte han sitt fag og lærte seg mange finesser. Samtidig hadde han et åpent sinn for naturopplevelser og utviklet sin interesse for kunst og kultur. Han ble en ivrig fotturist og deltok aktivt i det tyske turnerlivet.

1854 kom Stockinger til Norge og ble ansatt i et bokbinderverksted i Christiania. I det tyske håndverkermiljøet i byen tok han 1854 initiativet til en selskapsforening, der man dyrket sang og konversasjon, holdt foredrag og fikk undervisning i norsk. Fra dette miljøet sprang Norges første turnforening ut, Christiania Turnforening, stiftet 13. april 1855. Stockinger ble foreningens første formann og sekretær.

Stockinger etablerte seg som bokbindermester i Arendal 1856, og året etter innbød han til stiftelse av en turnforening i byen. Arendal Turnforening ble opprettet 17. mai 1857 som den andre turnforeningen i landet. Stockinger ble foreningens første instruktør, var styremedlem livet ut, foreningens formann i mer enn 35 år og æresmedlem fra 1871.

Joseph Stockinger arbeidet for å fremme turnsaken regionalt og nasjonalt, og han ivret for større grad av organisert samvirke mellom de ulike idrettsgrener. Hans innsats var avgjørende da det første statsstipend til utdannelse av turninspektører ble gitt 1861. Han stod sentralt da Agdesidens Turnkreds ble dannet 1883 som første turnkrets i landet. Han ivret for å opprette et nasjonalt gymnastikkforbund og deltok aktivt da Det Norske Turn- og Gymnastikkforbund ble stiftet 1890. Stockinger propaganderte for turnsaken gjennom bl.a. taler og avisartikler.

Turnsaken inneholdt flere tidstypiske elementer, så som fedrelandssinn og forsvarsvilje, felleskap gjennom marsjøvelser og utflukter og oppdragende virksomhet gjennom foredrag, sang og musikk. Turnbevegelsens hang til turnfester med faner og marsjering, sang og spill ble av noen karakterisert som “markskrikersk”. Man diskuterte om disse elementene var nødvendige for å fremme turnsaken, eller om en rasjonell metodikk var tilstrekkelig for å opprettholde interessen for turn og gymnastikk. Stockingers budskap, grunnet i hans egen utvikling og livserfaring, var at turnsaken skulle fremmes gjennom alvorlig arbeid fremfor flyktig moro.

Joseph Stockinger mottok medaljer fra en rekke turnforeninger, og 1896 fikk han kong Oscars 2s fortjenstmedalje i sølv.

  • F. Stockinger: Mindeskrift ved Arendals Turnforenings 50-Aars Jubilæum, Arendal 1907
  • E. S. Ween: Oslo Turnforenings historie 1855–1930, 1930
  • O. A. Aalholm: biografi i NBL1, bd. 15, 1966
  • Arendal Turnforenings arkiv 1857–1971, i Aust-Agder-Arkivet, Arendal
  • Personalia Stockinger, i Aust-Agder-Arkivet

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (brystbilde) av Yngvar Sønnichsen, 1903; Arendal rådhus
  • Portrettmedaljong av Lars Utne, 1904; på Stockingers grav, Arendal kirkegård
  • Byste av Trygve Thorsen, 1928; Arendal turnlokale

    Fotografiske portretter

  • Portrett (i turndrakt, helfigur), 1858; Aust-Agder-Arkivet, Arendal